Sakset/Fra hofta

Høyreleder Erna Solbergs fylkeslag i Hordaland foreslår å opprette et shariaråd og går inn for en «akademisk fundert imamutdanning i Norge i samarbeid med muslimske interesseorganisasjoner».

Det er Venstre som først foreslo å opprette en statlig imamutdanning. Høyre støtter forslaget, men er imidlertid ikke sikre på om utdanningen bør være et statlig anliggende:

Innvandringspolitisk talsmann i Høyre, Trond Helleland, sier «det godt kan hende» at Norge trenger en imamutdanning, men at han ikke er sikker på om den bør være i statlig regi.

– Å utdanne ulike religiøse skriftlærde i Norden kan være en god idé. Alternativet kan være at imamer blir «importert» hit uten kjennskap til norsk kultur. At imamer kjenner norsk kultur og norske lover er viktig. Vi har jo sett tilfeller i Drammen hvor imamer ikke har opptrådt i tråd med våre normer, sier Helleland.

Personlig mener han at det først og fremst er trossamfunnene selv som må legge til rette for utdanning av sine religiøse ledere.

– Norge har fortsatt en statskirke, og det er først og fremst gjennom den vi har statlig utdanning av prester. Det er mange andre trossamfunn som vil kunne påberope seg støtte til sine skriftlærde. Derfor er jeg veldig i tvil om det er riktig at dette skjer i regi av staten selv. Med en så stor muslimsk befolkning er det ikke unaturlig at de tar initiativet til å opprette en utdanningsinstitusjon. Så er spørsmålet om staten skal bidra økonomisk eller holde hendene unna. Kanskje kan staten innføre støttetiltak; det er noe annet, mener Helleland.

Helleland sier at integrering er et av tre hovedtemaer for Høyres landsmøte. Et av forslagene fra Hordaland Høyre er «et rådgivende organ med blant annet eksperter på sharia og internasjonal rett», som skal gi råd til norske myndigheter og domstoler. Dette tok også Høyreleder Erna Solberg selv til orde for i 2003 da hun var kommunalminister i Bondevik-regjeringen. Den gangen ønsket Solberg seg et muslimsk shariaråd med myndighet til å blant annet utstede skilsmisser.

Så sent som i februar gikk forøvrig Høyres Per-Kristian Foss kraftig ut mot FrPs Per-Willy Amundsen i Politisk Kvarter på NRK P2, og hevdet at Amundsens påstander om at Høyre var for shariaråd var «falske, grunnløse og manglet enhver saklig forankring». Nå fremmes altså Solbergs forslag fra 2003 på nytt på Høyres landsmøte:

– Det vil være et rådgivende organ som kan gi råd til muslimer som er i tvil om hvordan de skal forholde seg til etiske dilemma, slik som kristendommen har Kirkemøtet. Men det er ikke et ønske at staten skal ta ansvar for dette. Når vi nå skal skille kirke og stat, er det kunstig at staten skal ta på seg oppgaver i forhold til muslimske trossamfunn, mener Helleland.

På spørsmål om Høyre nærmer seg Venstre i integreringspolitikken svarer Helleland at Høyre og Venstre har mye til felles, da de begge er «liberale partier som ønsker innvandrere velkommen til Norge og ønsker å gjøre innvandring til en naturlig del av samfunnet».

Venstreleder Trine Skei Grande er svært fornøyd med at også Høyre vil vurdere en imamutdanning, og håper Høyre fatter vedtak som gjør at de to partiene kan samarbeide om saken i Stortinget:

Hun mener det er et godt forslag, både religionspolitisk, for å bedre integreringen, og for å utvide det akademiske fagområdet.

For å sikre et stort nok fagmiljø, ønsker Venstre en fellesnordisk utdannelse. Islamsk Råd mener en imamutdanning ikke vil ha legitimitet blant muslimer, men Grande håper man vil klare å etablere et fagmiljø som kan uttrykke det nordiske muslimer står for.

Like krav for alle

– Hvordan skal man ivareta de store forskjellene som finnes innenfor islam?

– Vi klarer jo å ivareta de enorme forskjellene som finnes innenfor kristendommen, så det burde være godt mulig også når det gjelder islam, mener Grande.

Islamsk Råd (IRN) er derimot ikke enig med politikerne i Venstre og Høyre, og mener at det ikke bør opprettes en teologisk imamutdanning i Norge. I Universitetet i Oslos (UiO) egen utredning om en eventuell opprettelse av et Senter for islamske studier i 2006-2007 var representantene fra IRN klare på at en imamutdanning i Norge hverken er realistisk eller ønskelig:

Hva skal vi med en imamutdanning når muslimene selv ikke ønsker det? Kan det sies klarere? Hvor høyt må vi rope for å bli hørt?

Vi som på vegne av Islamsk Råd Norge (IRN) deltok i Universitet i Oslo sin utredning om en eventuell opprettelse av Senter for islamske studier (2006-2007), har med en viss undring fulgt vårens debatt om imamutdanning i Norge. Tanken ble denne gang først lansert fra politisk hold, deretter grepet av Trygve Wyller ved Teologisk fakultet (TF) – som ifølge Universitas allerede har søkt om midler tilopprettelse av en slik imamutdanning. Trygve Wyller ønsker at en slik utdanning etableres i en akademisk kontekst preget av forskningsbasert undervisning, som knyttes til Universitetet i Oslo (UiO). Vi mener imidlertid at det ikke skal dreie seg om en teologiutdannelse, og at det følgelig vil være feil å legge slik undervisning og forskning til Teologisk fakultet ved UiO.

Imamutdanning var et tema som ble diskutert i utvalget (2006-2007), ledet av daværende prorektor Haakon Breien Benestad. IRNs representanter var meget klare på at imamutdanning i Norge verken er realistisk eller ønskelig. Mangelen på realisme består i at forventet antall kandidater vil være alt for lavt til at det vil være forsvarlig å opprette et slikt studium, og ikke minst: en slik imamutdanning vil ikke ha legitimitet blant muslimer.

Også IRN stiller spørsmål om hvilken islamsk teologi det i så fall skal undervises i:

Hvor skulle en slik imamutdanning finne sted? Ved TF? Skal en institusjon som har i oppdrag å utdanne prester til Den Norske kirke ha ansvar for å utdanne imamer? Og til sist: hvilken islamsk teologi skal det undervises i?

Muslimene i Norge kommer fra et utall ulike land og religiøse tradisjoner, og det ville være svært vanskelig, for ikke å si umulig å enes om hvilken teologi som skal legges til grunn. Muslimer som tilhører ulike grupperinger vil selvsagt ha en religiøs leder med samme religiøse og rituelle utgangspunkt. En hvilken som helst gruppering man tar som utgangspunkt, vil ekskludere andre, og en gitt imam vil derfor ikke ha legitimitet ut over egen gruppe. Hvis Wyllers forslag skulle gjennomføres, ville det være som å lage ett fellestilbud til katolske, protestantiske, ortodokse og metodistiske prestekandidater.

Spørsmålet om teologisk imamutdanning ble lagt død i Benestad-utvalget, skriver representantene for Islamsk Råd. Man kom imidlertid til enighet om at et eventuelt Senter for islamstudier ikke skulle utdanne imamer, men gi en grunnutdanning for alle som ønsker akademisk kunnskap om islam:

Dette inkluderer selvsagt også potensielle imamer. Den konfesjonelle utdanningen må legges til andre læresteder. Det overrasker oss at Trygve Wyller i all stillhet ser ut til forbigå Benestad-utvalgets mening og IRNs standpunkt, når han nå går ut og hevder at det er søkt om midler til imamutdanning.

Hva gikk representantene fra IRN i utvalget inn for? Jo, for opprettelse av et senter for islamske studier ved universitetet i Oslo for å fremme islam som kunnskapsfelt. Åpent og relevant for både muslimer og ikke-muslimer – og langt fra noen teologisk islamsk utdanning. Et slikt senter for islamske studier innenfor Universitet ville garantere akademisk kvalitet med de krav det stiller til innhold, forelesere og eksamen.

Representantene fra IRN var også meget klare på at et slikt senter burde legges til Det humanistiske fakultet. Årsakene var flere. For det første ønsker vi å unngå spørsmålet om normativitet. Det må gå helt klart fram at islamstudier ikke forholder seg til «sannhet», men til islam som akademisk kunnskapsfelt. Bare slik kan både muslimer og ikke-muslimer se et slikt studium som relevant.