Nytt

Leder for Domstoladministrasjonen (DA), Tor Langbach, tar igjen til orde for å gi islamske shariadomstoler offisiell status i norsk rettsvesen. Forslaget blir kategorisk avvist av justisminister Knut Storberget.

Langbach ønsker å innføre samme ordning som i Storbritannia, hvor offisielt anerkjente shariadomstoler har vært operative i over tre år. Det er frivillig å ta en sak inn for en shariadomstol, men dommene er rettslig bindende og kan håndheves av britiske myndigheter dersom en av partene ikke etterkommer domstolens avgjørelser. Shariadomstolene dømmer i saker som angår sivile forhold som ekteskap, skilsmisse, barnefordeling, arv og vold i hjemmet.

Søndag skrev NRK.no at det i Storbritannia er shariadomstoler som dømmer britiske muslimer.

De fungerer side om side med vanlige domstoler – og med velsignelse fra myndighetene.

– Ut fra det vi har sett så går det på megling mellom folk og fremstår ikke som noen trussel eller noe spesielt skummelt, sier Tor Langbach, direktør ved Domstolsadminstrasjonen i Norge, til NRK på spørsmål om dette også kan være aktuelt i Norge.

Langbach er den administrative sjefen for norske domstoler, og peker på at ordet sharia har en egen negativ klang i den norske debatten.

– Man forbinder shariarett med avhugging av hender på tyver og sånt, men det er jo ikke den formen som det er snakk om, sier Tor Langbach til NRK.

Nestleder ved Minhaj konflikråd i Oslo, Zaeem Shaukat, forklarer hvilke saker der han mener at sharia-lovgivning kan være viktig for en del i Norge.

– I ekteskapssaker eller når det gjelder saker mellom skole og hjem og innad i skolen, sier Zaeem Shaukat til NRK.

Langbach mener at norske myndigheter nå bør utrede hvordan sharia-domstoler kan inkorporeres i norske domstoler, men justisministeren avviser forslaget som uaktuelt:

– Friske forslag må også tåle å få friske tilbakeslag. Fra vår side er dette ikke aktuelt, sier en kontant justisminister Knut Storberget til NRK.

Justisministeren viser til at nettopp det religiøse innslaget tildels er basert på andre verdier enn det norske lovverket.

– Jeg synes det er viktig at det er mest mulig religionsnøytralt. Det sier jeg blant annet fordi mye av de reglene vi får fra religionene slår urettferdig ut, blant annet overfor kvinner, sier justisministeren.

Særlig frykter Storberget hvilke resultater kvinnesynet kan føre til.

– Når det gjelder vold i nære relasjoner eller arveoppgjør vil det være en stor ulykke. Derfor synes jeg det er viktig at konfliktrådene i Norge er basert på norsk lov og håndterer alle likt, sier justisminister Knut Storberget til NRK.

I 2010 åpnet for øvrig DA i et styrevedtak for bruk av hijab i domstolene, til tross for at et forslag om hijab til politiuniformer var blitt lagt politisk dødt etter en omfattende offentlig debatt om religiøse og politiske markører året før. I februar 2011 la imidlertid Arbeiderpartiets integreringsutvalg frem forslag om forbud mot bruk av religiøse symboler og hodeplagg for aktor og dommere.

Men i forbindelse med DAs hijab-vedtak kom det også frem at Langbach hadde vært i Storbritannia og studert sharia-domstoler, og var av den oppfatning at det var “sannsynlig” at de ville komme til Norge.

Uttalelsen ble møtt av tverrpolitisk enighet mellom norsk-muslimske politikere som ikke ville gå med på å etablere et parallelt rettsystem som sharia i landet. I følge SVs Akhtar Chaudhry vil shariaråd tilsløre en maktoverglidning fra rettssystemet til det lukkede rom, hvor den svake part vil tape. Noe slikt vil SV aldri tillate, sa Chaudry.

– SV ønsker ikke parallelle rettssystemer. Vi ønsker ikke at et separat konfliktråd, i dette tilfelle et shariaråd, skal få autoritet fra den norske stat. Det vil gå ut over den svake part som alltid er kvinner og barn, sier han.

Chaudhry mener vi har et godt fungerende rettssystem, det er ikke behov for et shariaråd.

– Muslimer må gjerne bruke egne konfliktråd, det er jeg positiv til, og det sparer også rettssystemet, men jeg ville aldri gi shariaråd autoritet, sier han.

Han mener det kanskje er på tide å ha samtaler med Islamsk Råd Norge om dette, og får støtte fra partikollega Heikki Holmås.

– Vi har mer enn nok problemer allerede, siden du kan skille deg etter norsk lov, men fremedeles være gift etter muslimsk lov, sier SVs innvandringspolitiske talsperson.

Chaudrys uttalelser var helt i tråd med SVs tidligere holdning til spørsmålet: I 2007 avviste kommunalpolitisk talsmann for SV, Rolf Reikvam, kontant partikollega Reza Rezaees forslag om opprettelse av et shariaråd i tilknytning til norsk lov.

– Det er helt uaktuelt for SV å gå inn for noe slikt, da SV er sikre på at dette ikke vil styrke kvinners rettigheter, sier Rolf Reikvam til document.no, og legger til at SV sentralt heller ikke kan se at det på noen måte skulle være behov for noen religiøs mekling ved anvendelse av gjeldende lovgiving i Norge.

Da Høyres Erna Solberg i 2003 foreslo noe lignende, kalte SV`s Inga Marte Thorkildsen forslaget “absurd”, og la til at noe slikt innebærer en lefling med mørke, reaksjonære krefter. I april 2010 la imidlertid Høyrelederens fylkeslag i Hordaland ved innvandringspolitisk talsmann Trond Helleland igjen frem forslaget om å opprette et shariaråd.

Heller ikke Venstres Abid Raja eller Høyres Afshan Rafiq var umiddelbart positive til å etablere shariaråd etter britisk praksis i Norge, mens Aps Khalid Mahmood var av den formening at shariaråd i Norge er en veldig dårlig idè, som han så langt ikke hadde registrert et eneste godt argument til fordel for. Både Krfs Dagfinn Høybråten og Frps Per-Willy Amundsen uttalte at deres partier ikke ville akseptere noen rettslig subkultur med andre regler og normer i Norge.

NRK: Domsstolssjef åpner for å gi shariadomstoler plass i Norge