Nytt

Direktør for Domstoladministrasjonen, Tor Langbach, har vært i Storbritannia og sett på systemet med sharia-domstoler. Han mener det er sannsynlig at vi får shariadomstoler i Norge som dømmer i sivilrettslige saker om økonomi, familierett, arv og skilsmisse.

– Det er sannsynlig at dette vil komme i Norge. Det overrasker meg ikke om det allerede finnes. Imamer gir i dag råd til muslimer, og det er naturlig at de bruker sharia fordi det er den rettslige tradisjonen de er vant med, sier direktør Tor Langbach i Domstoladministrasjonen.

Styret i Domstoladministrasjonen vetok mandag å åpne for hijab i norske rettssaler. Alle skal kunne være iført hijab, fra rettstjenere til fagdommere, slik vil hijab bli «normalisert», synes man å tenke.

Det spesielle med vedtaket var at styret hadde sendt ut et forslag med stikk motsatt ordlyd: forbud mot hijab. Man snudde 180 grader og viste til høringsuttalelsene.

Når har direktøren for Domstoladministrasjonen vært i Storbritannia og studert sharia-domstolene der, og sier at det «sannsynlig» at de kommer til Norge. Det er vanskelig ikke å se de to ting i sammenheng: Direktøren spår at vi får sharia-domstoler. Men er ikke det fordi man anser det for uavvendelig? – fordi domstoladministrasjonen har valgt å sllippe religiøse symboler inn i rettssalen? Langbach sier omtrent som så: har vi sagt A får vi si B.

Han viser til at sharia-systemene kommer, omtrent som naturfenomener. Slik man ikke kan motstå været, kan man heller ikke sette seg mot sharia-domstoler. Det ville være å motsette seg «utviklingen». Spørsmålet er om ikke det er en «utvikling» Domstoladministrasjonen selv definerer og påskynder.

Finnes ikke alternativer?

Alle parter er nøye med å understreke at sharia-domstolene må og skal operere i samsvar med norsk lov. Men det er en contradiction in terms, en selvmotigelse, og journalist Olga Stokke kunne godt kostet på seg en så innlysende motforestilling.

Kvinnen har ikke samme rettigheter innen sharia: det er vanskeligere å bli skilt, hun er avhengig av mannens samtykke, mens mannen bare trenger å si et formular tre ganger for at ekteskapet er opphevet. Han sitter mao med bukten og begge endene. Kvinnen arver bare halvparaten av menn. Mannen blir også med barna ved en skilsmisse.

Hvordan dette systemet skal forenes med norsk lov er en gåte. Man gir etter for en trusselsituasjon: muslimske kvinner blir ikke betraktet som skilt før skilsmissen er godkjent av en imam, og mannen kan hale ut prosessen ved å nekte samtykke. Hun er låst. Vel og merke hvis hun lever som medlem av et fellesskap. Det gjør de fleste.

Å innføre sharia-domstoler er å vikle seg inn i et sett av motsetninger. Man appliserer motstridende prinsipper og langsomt vil sharia-prinsippene undergrave de som det norske samfunnet er bygget på. Å vise til at de er i bruk allerede, er et dårlig argument. Da har de en uoffisiell status, og det er fortsatt muilg å bryte ut. I Storbritannia har myndighetene og erkebiskopen av Canterbury gitt godkjenning til et nettverk av sharia-domstoler Man gjør det enda vanskeligere for kvinner som ønsker å bryte ut og leve i et sekulært samfunn.

Imamer i Norge uttaler seg forsiktig. Men det er liten tvil om at de vil hilse et slikt system vekommen.

Høyres stortingsrepresentant Andre Oktay Dahl sier til NRK at en slik ordning er helt forkastelig. Det ville være å innføre et parallelt lovsystem, og legitimere utvikling av parallellsamfunn.

Marokkansk Trossamfunn og World Islamic Mission (WIM) er åpne for at shariaråd etter den britiske modellen er veien å gå, men de understreker at norsk lov må ha siste ordet. Også imamen i Minhaj-Ul-Quran, Sadagat Ali, kan tenke seg shariaråd. Imam Najeeb Naz i WIM påpeker at sharia pålegger muslimer å respektere lovverket i det landet de bor.
– For meg som muslim i Norge er det norsk lov som gjelder, men vi må ta hensyn til sharia, sier Jamal Moussaoui, forstander i Marokkansk Trossamfunn.

Det er vanskelig å tolke utspillet annerledes enn at krefter innen forvaltning og styringsverk ønsker en harmonisering av sharia og norske lover. Man får backing av forskere som viser at sharia allerede er en faktor i samfunnet og dermed må integreres:

At sharia er en viktig del av muslimers liv merker også norske dommere og domstoler i stadig større grad. Doktorgradsstipendiat Katja Jansen Fredriksen i Bergen har gjennomgått saker som har vært oppe i det norske rettssystemet.
– Sharia påberopes også i norsk rett i dag. I norske rettsavgjørelser, særlig i familiesaker, ser jeg at muslimer argumenterer på samme måte i norske domstoler som de ville i en shariadomstol i muslimske land.
For eksempel må dommeren, for å kunne oppheve et tvangsekteskap, vite om ekteskapet er inngått etter de rettslige regler som gjelder i det landet ekteskapet ble inngått. Fredriksen ønsker å lage en veileder om sharia for norske dommere.

Men hvem er det egentlig som blir integrert i hva?

Løser arv og skilsmisser
Store britiske byer har egne shariaråd. Norske imamer kan tenke seg noe lignende. Domstoladministrasjonen tror det allerede finnes i Norge.