Nytt

Et debattmøte i den innvandrertette bydelen Gellerup avslørte at der er behov for et islamsk råd til å bakke opp og validere avgjørelser fra danske domstoler. Både politi og jusprofessorer er åpne for idèen.

Temaet for beboermøtet i Gellerup var hvorvidt islamsk sharia og dansk lov er i konflikt eller kan fungere i sameksistens. Den danske konvertitten, imam Abdul Wahid Pedersen, foreslo at et islamsk råd skal validere vanlige domstolsavgjørelser, slik at de også får gyldighet etter islamsk lovgiving:

Debattens panel bestod af Jens Espensen, leder af lokalpolitiet i Aarhus V., imam Abdul Wahid Pedersen, Sten-Schaumbürg-Møller, juraprofessor ved Aarhus Universitet og viceborgmester i Aarhus Rabih Azad-Ahmad (R). Da en kvinde spurgte, hvad en muslimsk kvinde gør, hvis hun vil skilles, illustrerede det en problemstilling, der blev aftenens altoverskyggende tema.
Islamisk lov

Imam Abdul Wahid Pedersen, foreslog et islamisk råd, der kan validere domstoles afgørelser, så de også gælder under islamisk lov, og de andre paneldeltagere var åbne for ideen.

»Mægling er en fantastisk institution, som bliver brugt i mange samfund. I Danmark blandt andet ved voldgiftssager, hvor parterne frivilligt finder en aftale, der er bindende. Sådan noget så jeg gerne, man kunne etablere på mere regulær basis,« sagde han og pegede som eksempel på skilsmisser, hvor parterne er i tvivl om, hvorvidt de nu også er skilt efter islamisk lov.

»Så ender sagen på mit bord. Men jeg er bare en gammel flipper fra Rodskov, der sidder som en halvstuderet stodder i en sidegade på Nørrebro. Hvilke kompetencer har jeg til at løse det? Vi burde have en slags voldgift i Danmark med imamer, og folk med sociale og juridiske kompetencer, der kan rådgive og dømme i den slags sager. Det er ikke gennemtænkt – det er en bold jeg kaster på banen, som vil møde meget stormvejr,« erkendte han.

Men imamen afslørede, at han forestiller sig en øst- og en vestafdeling med 23-30 personer.

»Organet skal ikke kunne gå imod en myndighedsafsagt handling, men det skal kunne støtte den. Det er, hvad mange søger, og jeg ved, det findes i England.«

Jusprofessor Sten Schaumbürg-Møller er positiv til forslaget, og understreker at det ikke er unikt for Gellerup at dansk lov jevnlig kombineres med skrevne og uskrevne lover:

»Jeg kan sagtens se, at man kan finde en løsning, hvor folk får anerkendt f.eks. deres skilsmisse et andet sted,« sagde han.

Det sker jævnligt i Aarhus V., at dansk lov kombineres med skrevne og uskrevne love. Som konfliktløsning, sociale normer fra forskellige kulturer og islamisk sharia. Men det er ikke unikt for Gellerup, understregede han.

I Storbritannia har offisielt godkjente shariadomstoler vært i virksomhet siden 2007. Det er frivillig å ta saken inn for en shariadomstol, men avgjørelsene er rettslig bindende og kan håndheves av britiske myndigheter dersom en av partene ikke etterkommer domstolens avgjørelse. Shariadomstolene er hovedsakelig beskjeftiget med familierettslige spørsmål som ekteskap, skilsmisse, barnefordeling, arv og vold i hjemmet. Ordningen ble møtt med kraftig kritikk, og i 2008 ble den omfattende kampanjen “En lov for alle – ingen Sharia” lansert mot landets offisielt legitimerte shariadomstoler. Underskriverne av kampanjen krever at britiske myndigheter erkjenner at sharialover er inkonsistente og diskriminerende, og at de setter en stopper for slik virksomhet. Kampanjens leder, Maryam Namazie, uttalte at det spesielt er kvinner og barn som får sine rettigheter beskåret i shariadomstolene, og at det angivelige frivillighetsperspektivet bare er et spill for galleriet.

Høyres Erna Solberg foreslo for øvrig en lignende ordning i 2003. SV`s Inga Marte Thorkildsen kalte forslaget “absurd”, og la til at noe slikt innebærer en lefling med mørke, reaksjonære krefter. I april 2010 la imidlertid Høyres fylkeslag i Hordaland ved innvandringspolitisk talsmann Trond Helleland igjen frem forslaget om å opprette et shariaråd i Norge.

I 2010 tok Domstolsadministrasjonen ved leder Tor Langbach til orde for noe tilsvarende, men ble møtt med tverrpolitisk motstand. Leder for Arbeiderpartiets integreringsutvalg, utenriksminister Jonas Gahr Støre, delte ikke Domstolsadminstrasjonens, norske imamers og Høyres fylkeslag i Hordalands positive innstilling til shariaråd.

I likhet med norsk-muslimske politikere fra SV, Venstre og Høyre, mente Støre at et shariaråd representerer en parallell rettsorden som ikke bør etableres i Norge:

– Skal vi lykkes med integrering, som jeg mener er vårt samfunns største sosiale utfordring, må vi ha et felles fundament, et verdisett som er forankret i universelle rettsprinsipper. Bunnplanken må være at vi er en rettsstat basert på demokrati, ytringsfrihet, religionsfrihet, likestilling og likeverd. Vi kan ikke ha en parallell rettsorden som dømmer på basis av islamsk lov, sier Støre til Aftenposten.

Aps integreringsutvalg skal på partiets landsmøte neste år presentere en integreringsplattform. Domstolsadministrasjonen er åpen for at shariaråd kan bli en realitet i sivilrettslige saker som skilsmisse og arv, men Støre sier nei til en slik løsning.

– Domstolene har en viktig funksjon i integreringen fordi alle skal være like for loven. Derfor må vi være tydelige på at vi ikke kan ha parallelle strukturer, sier Støre.

Akhtar Chaudhry uttalte at heller ikke regjeringspartiet SV ville tillate en etablering av shariaråd, da “shariaråd kan tilsløre en maktoverglidning fra rettssystemet til det lukkede rom, hvor den svake part vil tape”. Krfs Dagfinn Høybråten og Frps Per-Willy Amundsen sa at deres partier ikke ville akseptere en rettslig subkultur med andre regler og normer i Norge, og både Aftenposten og VG gikk hardt ut mot forslaget på lederplass.

Saken kom opp imidlertid opp igjen etter et intervju med Langbach i NRK i september 2011, noe som førte til at Domstoladministrasjonen gikk ut med en presisering av Langbachs utspill:

«Det lille utdraget av et lengre intervju som ble sendt på NRK mandag, kunne gi inntrykk av at jeg ønsker å innføre shariadomstoler i Norge. Slik er det selvsagt ikke. Vi skal ikke ha noe alternativt rettssystem i Norge.

Men jeg har forsøkt å forklare litt om de engelske shariarådenes funksjon. En av våre oppgaver i Domstoladministrasjonen er å holde oss orientert om trender i den internasjonale domstolsverden. Derfor har vi forsøkt å sette oss inn i utviklingen av shariaråd, fortrinnsvis i England. Den kunnskapen vi har om dette, har vi på forespørsel delt med media.

Shariarådene i England er ikke domstoler, men er et meklingstilbud som det er frivillig å benytte seg av. De søkes for det meste av folk som har en familiekonflikt, og i første rekke av kvinner.

”Shariarett” er i denne sammenhengen naturligvis ikke strafferett, men stort sett familierett. På dette punktet har shariaretten store likhetstrekk med f eks hinduistisk rett, og med rettstilstanden i en rekke land i Asia og Afrika. For innvandrere kan det, om de ønsker det, være naturlig med hjelp og rådgivning fra folk med den rettstradisjonen de er vant med.

Hvem som helst kan tilby seg å hjelpe folk som er i konflikt med å finne en løsning, også i Norge. Konfliktløsning har til alle tider foregått i religiøse miljøer, også i Norge. Fram til 1993 var f eks prester og menighetsforstandere meklere i ekteskapssaker.

Kommer en sak til domstolene, skal retten naturligvis bygge på norsk lovgivning. Men de fleste tvister mellom folk løses utenom domstolene, og da finner partene – alene eller ved hjelp av andre – ofte løsninger som ikke direkte bygger på hva loven sier, men mer på konkret rimelighet og rettferdighet.

Vi regner med at folk i det islamske miljøet i Norge bistår folk med konfliktløsning. Mitt poeng er at i den grad dette skjer, er det en fordel at denne virksomheten er synlig i det offentlige rom, og ikke skjer fordekt; – religiøs autoritet kan erfaringsmessig lett misbrukes. Hvordan dette i tilfelle bør skje, er det ikke opp til oss å ha noen mening om. Offentlighet gir også en mulighet for å gå i dialog om hvordan en slik virksomhet kan tilpasse seg norsk lov og samtidig ta vare på noen tradisjoner brukerne anser være viktige.»

Århus Stiftstidende: Imam: Islamisk råd skal støtte domstolene