Nytt

Det regjeringsoppnevnte Tros- og livssynspolitisk utvalg går ifølge Vårt Land inn for at det skal bli tillatt med hijab både innen politiet og blant dommere.

Daværende justisminister Knut Storberget ble for tre år siden tvunget til å trekke et tilsvarende forslag om hijab i politiet etter massiv motstand.

Nå går et regjeringsoppnevnt utvalg inn for at hijab må bli tillatt både i rettssalen og i politiet. Ett av ankepunktene mot var at rettsvesenet må være nøytralt. Meningsmålinger viser sterk motstand mot hijab over hele Europa. Løsningen utvalget ser ut til å gå inn på er at det skal være tillatt både med kors og hijab. Men korset er allerede del av riksvåpnet siden Norge er et kristent land. Her brukes dette som brekkstang for å legitimere hijab.

Når man ser på sammensetningen av utvalget er ikke konklusjonen overraskende. Men en slik konklusjon vil trolig vekke like sterk motstand i dag som for tre år siden. Kanskje utvalget tror den åpne motstanden vil bli mindre pga 22/7? Det kan være en enighet bygget på sviktende forutsetninger. Folk har en instinktiv motvilje mot hijab fordi de forbinder plagget med intolerante holdninger. Der hijab vinner innpass har den lett for å utvikle seg til gruppepress.

Domstoladministrasjonen under ledelse av Tore Langbach har gått inn for hijab i rettssalen. Det ble sendt ut en høringsuttalelse som gikk inn for forbud, men underveis snudde styret og endte opp med å gå inn for å tillate hijab.

Den samme Langbach har vist interesse for at Norge åpner for shariadomstoler i Norge, etter britisk mønster.

Mediene går lite i dybden av disse sakene, som dreier seg om islamisering av offentligheten, til tross for at man vet at motstanden er stor.

Leder av utvalget er Sturla Stålsett, sønn av tidligere biskop Gunnar Stålsett.

Ett medlem som uttaler seg anonymt til Vårt Land sier utvalget går inn for å beholde det religiøse mangfoldet i det offentlige rom.

– Ut i fra diskusjonen i utvalget føler jeg meg helt sikker på at religiøse hodeplagg må kunne kombineres både med dommerkapper og politiuniformer. Diskusjonene om denne saken har vært konkrete, sier medlemmet.

Stålsett er tydelig på at Norge går i en annen retning enn Frankrike, som går lengst i Europa i å forby bruk av hijab.

– Så utvalget vil ikke lande på noen fransk, sekulær løsning?

– Det vil prege konklusjonen vår at vi på ingen måte vil gjemme bort eller redusere nærværet av religiøse symboler. Vi ønsker å legge til rette for at mangfoldet kan være robust, sier Stålsett.

Den som lever i mangfoldet vil daglig kunne observere at det religiøse ikke gjemmes bort. Tvert om sprer tildekkingen seg i Oslo og preger bybildet. Mange nordmenn vil være skeptiske til at det religiøse skal få gjennomslag i arbeidslivet. Bak hijab kommer abaya, som er heldekkende hodeplagg og drakt. Mangfoldet vil i manges øyne være et annet ord for islamisering. Det svenske skoleverket overlater til lærerne å bestemme om ansiktsdekkende drakt, som niqab, skal være tillatt. Hvis hijab legitimeres i det offentlige kan det bli vanskelig å trekke en grense.

Sturla Stålsett har en kronikk i Vårt Land der han skriver at det ikke er mottakerens fortolkning som skal bestemme hvorvidt man kan bære et religiøst plagg som hijab. Han sier dermed at det omgivelsene forbinder med hijab ikke skal tillegges betydning. Det er en oppsiktsvekkende konklusjon.

I en kronikk i dagens avis skriver Stålsett at det bør være opp til den som bærer det religiøse symbolet å fortolke hvilken mening symbolet har. Spørsmålet om politikvinner kunne bruke hijab til uniformen utløste en høylytt debatt for tre år siden etter at Politidirektoratet foreslo å tillate hijab.

Et av de mest brukte argumentene var hvordan en slik uniform med hijab ville virke på nordmenn og deres tiltro til politiet. Stålsett argumenterer mot et slikt ståsted.

«Det taler for at en ikke innskrenker trosfriheten til symbolers eventuelle virkninger på andre», skriver han i en kronikk i dagens Vårt Land (side 22-23)

Utvalget legger seg dermed på stikk motsatt kurs av det som registreres ute i Europa: der går tendensen i restriktiv retning.

Ønsker hijab i politiet
Politi og dommere med hijab kan bli resultatet hvis regjeringens livssynspolitiske utvalg får viljen sin.