Nytt

Forsvarsdepartementet har godkjent bruken av religiøse markører som hijab, turban og kalotter i det norske forsvaret.

Bruken av religiøse symboler på forsvarets uniformer er klarert fra 1. juli i år:

Blant symbolene som er tillatt i bruk er turban for soldater som er sikher. For soldater tilhørende det mosaiske trossamfunn, det vil si jøder, er det blitt tillatt å bære en kalott eller en mindre, rund lue på hodet. Denne kan også bæres under den vanlige uniformsluen.

Kvinnelige soldater som er muslimer kan fra nå av bruke hijab som hodeplagg om de ønsker det.

– Det forutsettes at kvinner som bærer hijab har knyttet denne stramt rundt hodet. Hodeplagget skal ikke henge og slenge fritt omkring den enkelte, sier major Olberg i feltprestkorpset.

Listen over andre tillatte symboler er for øvrig ikke lang; i tillegg til hijab, turban og kalott, kan soldater i uniform bære armbånd med symbolene for sin religion inngravert eller påmontert.

Privatpersoners ønske om å demonstrere sin religiøse tro på uniformer har ført til en rekke kontroverser de siste årene.

I februar 2009 vedtok Justisdepartementet, i tråd med Politidirektoratet ved Ingelin Killengreens innstilling, at hijab og andre religiøse symboler skulle være tillatt å bruke til politiuniform. Vedtaket avstedkom massiv kritikk, og etter at flere meningsmålinger hadde vist at et overveldende flertall i politiet selv og i den øvrige befolkningen var motstandere av at politipersonell skulle demonstrere sin religiøse tilhørighet på uniformen, måtte Justisdepartementet trekke tillatelsen tilbake.

Da Likestillings- og diskrimineringsombudet, Sunniva Ørstavik, forsøkte seg på en omkamp i januar 2010 og hevdet at politiet måtte tillate bruk av hijab for å unngå å forbryte seg mot både likestillings- og diskrimineringsloven, ble hun kontant avvist av Justisdepartementet.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDi) integreringsbarometer for 2012 viser at det fortsatt er stor motstand i befolkningen mot religiøse markører som hijab til uniform. Mens hhv. 52 og 61 prosent er meget eller ganske negative til at kvinner bærer hijab på areidsplassen eller som lærer på skolen, er hele 76 prosent negative til bruk av hijab til politiuniform.

I 2010 sendte Domstoladministrasjonen (DA) ut et høringsforslag om å forby religiøse markører på alt fra rettsbetjenter til dommere, men snudde 180 grader etter at flere av høringsinstansene, bla Oslo-politiet ved visepolitsjef Sveinung Sponheim, stilte seg positive til å tillate religiøse markører på personell i retten. DA ved direktør Tor Langbach gikk deretter over fra å vurdere et forbud til å tillate at alle tilknyttet norsk rett kan demonstrere sin personlige overbevisning ved bruk av religiøse markører. Også DAs forslag ble møtt av kraftig kritikk.

I januar 2012 ble det kjent at det regjeringsoppnevnte Tros- og livssynspolitisk utvalg ved Sturla Stålsett går inn for å tillate religiøse markører både i politiet og på dommere. Utvalgets innstilling er enda ikke blitt behandlet.

Aftenposten: Hijab og turban blir tillatt i Forsvaret