Nytt

Politiadvokat Zubia Kiani prosederer i Oslo tingrett med politiskiltet hengende rundt halsen. På hodet har hun en hijab. Foto: Privat/Document.

Politiadvokat Zubia Arooj Kiani prosederer saker i Oslo tingrett iført hijab. – Helt greit, sier hennes arbeidsgiver Politiets utlendingsenhet, som ikke svarer på om man ser noen prinsippielle innvendinger.

Ingen regler forbyr bruk av hijab i retten, ifølge Politiets utlendingsenhet (PU).

Enheten vil ikke svare på Documents spørsmål om man ser prinsippielle betenkeligheter med at representanter for politiet flagger sin religiøse overbevisning i retten. Det er uvisst om niqab og burka også kan tillates, heller ikke vårt spørsmål om dette blir besvart.

Sakene politiadvokatene i PU fremmer for retten handler om hvorvidt det foreligger grunnlag for å internere en person for å sikre gjennomføring av utlendingsmyndighetenes vedtak. PU kan pågripe og begjære personer internert i utlendingssaker etter utlendingsloven.

Document stilte følgende spørsmål til PUs leder Arne Jørgen Olafsen:

– Er det i tråd med Politiets Utlendingsenhets generelle holdning at politiadvokater opptrer med religiøst hodeplagg når de prosederer for tingretten?

Leder for juridisk seksjon Kristel Lee Høgslett svarer spesifikt om hijab, selv om spørsmålet gjaldt religiøse hodeplagg generelt:

– PU forholder seg til regelverket, og så vidt vi kjenner til finnes det ingen regler som forbyr bruk av hijab i rettsmøter. Spørsmålet ble forelagt for Politidirektoratet i 2015, som den gang la til grunn PUs forståelse av regelverket, skriver hun i en e-post.

Taust fra Politidirektoratet

Document har stilt to generelle spørsmål til Politidirektoratet:

Hvilke regler gjelder med hensyn til å bruke hijab, kippa eller andre religiøse markører i kombinasjon med politiuniform?

Gjelder de samme reglene eventuelt også når politifolk opptrer i sivil, men i en offisiell rolle – f.eks når politiadvokater prosederer saker i retten?

Spørsmålene ble stilt skriftlig 11. oktober. Til tross for purring har vi ennå ikke mottatt svar.

Domstoladministrasjonen: Ingen regler

Ifølge Domstoladministrasjonen er det ingen regler som regulerer om aktor kan ha på seg religiøse symboler i rettsmøte.

«Det finnes ingen spesiell regulering av dette. Den så kallede kappeforskriften. F23.06.1995 nr 577 har regler om bruk av rettskapper m.v. ved domstolen. Men den sier kun noe om når det skal brukes kappe i retten og hvordan den skal se ut», skriver Iwar Arnstad ved Domstoladministrasjonen i en epost til Document.

Opphetet politihijab-debatt

I 2009 var det en opphetet debatt om hijab og politiuniform. Regjeringen Stoltenberg ville åpne for å tillate hijab som del av uniformen, men forslaget møtte kraftig motstand

Daværende politidirektør Ingelin Killengreen hadde anbefalt Justisdepartementet å endre uniformsreglementet slik at hijab ble en del av uniformen. Justisminister Knut Storberget var enig, og i januar 2009 gikk han inn for endring.

VG publiserte hemmeligholdte protokoller fra en regjeringskonferanse 29. januar som viste at regjeringen allerede da besluttet å be Politidirektoratet om å endre uniformsreglementet.

Men da Justisdepartementet 4. februar la ut en pressemelding om at uniformsreglementet skulle endres «slik at det gis anledning til bruk av religiøst hodeplagg sammen med politiuniformen» skapte det en storm av kritikk. To uker senere kapitulerte Storberget: utredningen ble stanset og saken ble lagt bort.

På flukt fra religiøs forfølgelse

Noen av dem PUs advokater møter i retten kan ha flyktet fra religiøs undertrykking. Det er en kjent sak at mange kristne har flyktet fra forfølgelse i blant annet Midtøsten. De risikerer å møte en representant for den norske stat, en politiadvokat, som er iført en tydelig islamsk markør i retten.

Når vi spør om PU synes dette er uproblematisk, svarer Høgslett at «det ikke er rettslig grunnlag til å begrense oppgaver som ligger til politiadvokatene i PU utelukkende på grunn av religiøs tilhørighet. Vurderingen understøttes av Politidirektoratets tilbakemelding i 2015. Vi har heller ikke mottatt tilbakemeldinger fra domstolen som tilsier en fornyet vurdering.»

Vi stilte ytterligere to spørsmål:

– Ser PU overhodet ingen prinsippielle betenkeligheter med at representanter for påtalemyndigheten tydelig flagger sin religiøse overbevisning i retten?

– Kommentert ovenfor.

– Hijab er altså greit, men går det en grense noe sted? Hva med ansiktsdekkende plagg som niqab og burka?

– PU har vurdert de rettslige sidene av om det finnes forbud mot eller begrensninger knyttet til bruk av hijab for politiadvokater (uten uniform) i rettsmøter.

Dedikert muslim

Kiani er ikke en «bekvemmelighets-muslim». I august i fjor varslet hun at hun skulle på haji; pilgrimsreise til Mekka.

 

Teksten i hånden: Free Palestine

Zubia Arooj Kiani ble i 2004 som 16-åring intervjuet av Drammens Tidende. Hun sier at hun «liker planene om en islamsk skole i Drammen».

Kiani «tar både skole og religion alvorlig, og skulle gjerne gått de siste årene før juristutdannelsen på en islamsk skole».

– Jeg har ingenting negativt å si om skolen jeg går på nå. Men jeg kunne likevel godt tenke meg å gå på en muslimsk skole. Det ville blant annet gjøre det lettere å be i skoletiden, mener norsk-pakistanske Zubia A. Kiani.

Utgangspunktet var at stiftelsen Urtehagen hadde søkt om å få starte både islamsk grunnskole og videregående skole i Drammen.

Zubia ser bare fordeler med en islamsk skole, «hovedårsaken er at religionen er blant det aller viktigste i hennes liv», skriver DT/BB.

– Man ville nok ikke bli satt opp mot de samme problemstillingene i en muslimsk skole som i en norsk skole, og referanserammene ville være annerledes. Om man for eksempel skulle diskutere kriminalitet, ville man også sett på hva koranen og islamske skrifter sier om dette, tror hun.

 

«Kjøp Hege Storhaugs bok «Islam. Den 11. landeplage» fra Document Forlag her!