Nytt

Politiadvokat Zubia Arooj Kiani prosederer i Oslo tingrett. Foto: Privat/Document.

En sivilkledt politiadvokat har lov til å bruke hijab i retten, ifølge justisminister Jøran Kallmyr, som mener at «det kan være grunn til å se nærmere på adgangen».

– Jeg er glad for at justisministeren vil vurdere det, for jeg tror ikke at dette smutthullet er i tråd med intensjonen bak dagens regelverk om at man ikke skal kombinere religiøse symboler med politiuniform, sier Frps justispolitiske talsmann Himanshu Gulati til Document.

Kallmyr svarte på et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Himanshu Gulati (Frp):

Hvilke regler gjelder rundt bruk av religiøse plagg som hijab når representanter for det norske politi, som polititadvokater, representerer norske myndigheter i norske rettssaler?

«Det kan være grunn til å se nærmere på adgangen for representanter for politiet og påtalemyndigheten til å benytte religiøse plagg når de opptrer i domstolene», skriver justisminister Kallmyr i sitt svar til Himanshu Gulati.

Bakgrunnen for saken var Documents avsløring av at politiadvokat Zubia Arooj Kiani prosederer saker i Oslo tingrett iført hijab.

Hennes arbeidsgiver Politiets utlendingsenhet (PU) mente at ingen regler forbyr en politiadvokat å bruke hijab i retten.

PU ville ikke svare på om man ser noen prinsippielle innvendinger mot praksisen, men det hadde stortingsrepresentant Himanshu Gulati, som reagerte skarpt:

– Den som representer den norske stat i en rettssal, må ha nøytral bekledning, fri for religiøse markeringer. Når du som dommer eller representant for politi eller påtalemyndighet er i retten, er du ikke der som privatperson, du er der på vegne av den norske stat og det norske folk. Da skal det ikke være noen tvil om at man er nøytral og fri for andre bindinger.

Gulati tror ikke problemet har stort omfang, men mener det er prinispielt viktig at de som representerer den norske stat i norske rettssaler fremstår objektive og nøytrale.

– Jeg merker meg at Kallmyr sier at det kan være grunn til å se på adgangen representanter for politi og påtalemyndighet har til å benytte religiøse plagg når de opptrer i domstolene, og jeg vil følge denne problemstillingen videre.

Gulatis utdyping av sitt spørsmål til justisministeren:

Så vidt meg bekjent er det ikke anledning for politiet å gå med hijab eller lignende religiøse plagg med politiuniformen. Det samme skal være tilfellet for dommere i norske rettsaler. Det var også en omfattende offentlige debatt rundt dette spørsmålet under den rødgrønne regjeringen, hvor prinsippet om nøytralitet vant frem i den offentlige debatten og reglene så vidt meg bekjent ikke ble endret. Det har de siste dagene kommet frem at en politiadvokat i Politiets Utlendingsenhet har prosedert i norske rettssaler iført hijab.

Justisminister Jøran Kallmyrs svar:

I Norge er det generelt tillatt å bruke religiøse plagg og symboler, både i det offentlige rom og i offentlige institusjoner. Det er imidlertid ikke tillatt å bære religiøse hodeplagg til politiuniformen. I følge politiets uniformsreglement tillates kun uniformerte hodeplagg med politiets etatsemblem i front på hodeplagget i tillegg til det som er sydd på uniformsjakken.

Politiets uniformsreglement gjelder for politiadvokater når de benytter politiuniform.

Etter domstolloven § 142 kan Domstoladministrasjonen gi nærmere regler om bruk av kapper og annet antrekk under rettsmøter for dommere og rettens personale for øvrig, advokater og aktor og andre representanter for påtalemyndigheten. Regler 23. juni 1995 nr. 577 om bruk av rettskapper mv. ved domstolene har ingen bestemmelser som omhandler bruk av religiøse hodeplagg under rettsmøter. Det er dermed heller ingen regler i domstolen som forbyr politiadvokater å bruke hijab når de prosederer uten politiuniform.

Formålet med å ikke inkludere religiøse plagg i uniformsreglementet er å sikre at politiet fremstår som religionsnøytrale og objektive. De samme hensyn gjør seg gjeldende for politiadvokater og statsadvokater som på vegne av påtalemyndigheten opptrer i domstolene i straffesaker – både med og uten kappe. Det kan være grunn til å se nærmere på adgangen for representanter for politiet og påtalemyndigheten til å benytte religiøse plagg når de opptrer i domstolene, hvilket riksadvokaten heller ikke har hatt innvendinger til. Av hensyn til domstolenes uavhengighet, understreker jeg at vurderingene ikke vil omfatte regelverket som hører under Domstoladministrasjonen.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal: