Justisminister Monica Mæland setter foten ned: Ingen religiøse hodeplagg for politiadvokater. Til høyre politiadvokat Zubia Arooj Kiani idet hun prosederer i Oslo tingrett iført hijab. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix og Document.

Det er ikke lov for en politiadvokat å bruke hijab i retten, selv om hun ikke er i politiuniform. Denne klargjøringen kommer nå fra justisminister Monica Mæland.

Regelen gjelder også for statsadvokater, presiserer Mæland.

Justisminister Mælands svar står i kontrast til svaret hennes forgjenger Jøran Kallmyr gav i november. Den gang var det Himanshu Gulati (Frp) som stilte spørsmål ved hijabbruken. Kallmyr fastslo at en sivilkledt politiadvokat har lov til å bruke hijab i retten. Han mente imidlertid at «det kan være grunn til å se nærmere på adgangen».

Mæland har svart på et spørsmål fra stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen (Frp):

Mener statsråden det er akseptabelt at ansatte i stillinger som utøver myndighet på vegne av det offentlige bærer religiøse symboler som hijab i arbeidstiden, og på den måten signaliserer religiøs/politisk tilhørighet?

I sitt skriftlige svar påpeker Mæland innledningsvis at det ikke er tillatt å bære religiøse hodeplagg til politiuniformen, og at formålet med dette er å sikre at politiet fremstår som religionsnøytrale og objektive. Så skriver hun:

«Disse hensynene gjør seg også gjeldende for politiadvokater og statsadvokater som på vegne av påtalemyndigheten opptrer i domstolene i straffesaker, uavhengig av om personene benytter politiuniform.»

Document avslørte saken

Document avslørte i oktober at politiadvokat Zubia Arooj Kiani prosederer saker i Oslo tingrett iført hijab, noe hennes arbeidsgiver Politiets utlendingsenhet (PU) mente var helt greit. PU viste til at det ikke var noen regler som forbyr bruk av hijab i retten.

– PU forholder seg til regelverket, og så vidt vi kjenner til finnes det ingen regler som forbyr bruk av hijab i rettsmøter, svarte leder for juridisk seksjon Kristel Lee Høgslett.

Hun viste til at PU i 2015 hadde rådført seg med Politidirektoratet, som «la til grunn PUs forståelse av regelverket».

Heller ikke Domstoladministrasjonen så noe til hinder for at aktørene i retten kunne bruke religiøse plagg.

Ber POD om å vurdere regler

Men nå setter altså justisminister Monica Mæland (H) foten ned.

I sitt svar viser hun også til at Granavolden-plattformen fastslår at «regjeringen vil gå imot bruk av religiøse klesplagg og symboler i tilknytning til statlig makt- og myndighetsutøvelse i politi, domstoler og kriminalomsorgen».

Formuleringen står på side 21 i Granavolden-plattformen.

Mæland ønsker også å formalisere forbudet i form av regler eller retningslinjer, skriver hun, og viser til at departementet i tildelingsbrevet for 2020 har bedt Politidirektoratet om, i samråd med Riksadvokatembetet, «å vurdere om det bør gis regler eller retningslinjer om adgangen for representanter for politiet og påtalemyndigheten til å benytte religiøse plagg når de opptrer i domstolene i straffesaker, og eventuelt komme med forslag til slik regulering.»

Klar melding til Bollestad

Justisministerens svar kan vanskelig sees som noe annet enn en klar melding også til regjeringspartner KrF og nestleder Olaug Bollestad, som for to uker siden sa at hun var åpen for å tillate hijab i politiet.

Bollestad kommenterte at et KrF-utvalg foreslår å tillate hijab som del av politiuniformen.

– Mitt utgangspunkt, på generelt grunnlag, er å ha plass for å bruke hijab, sier Bollestad, som for tiden er fungerende leder i partiet, til NTB.

Hun understrekte at hun ville høre begrunnelsen til programkomiteen før hun bestemmer seg.

– Men jeg er åpen for at vi skal ha plass for at folk kan vise sin tro, og for mange er hijab en viktig del av troen. Jeg vil se på hva som ligger der av argumentasjon, så skal jeg ta den vurderingen etterpå, sier KrF-nestlederen.

Kjøp Halvor Foslis bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂