Sakset/Fra hofta


Menn samlet til bønn en torsdag ettermiddag i Islamic Cultural Centre på Grønland i Oslo. Foto: Bente Haarstad.

 

I et brev til Stortinget skriver kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner at det i øyeblikket ikke er aktuelt å opprette noen egen imamutdanning i Norge, skriver Vårt Land tirsdag. Dermed er et midlertidig punktum satt i saken, som kom opp for Stortinget for to og et halvt år siden.

Det var i forbindelse med asylstrømmen i 2015 at et stortingsflertall tenkte at det var integreringsfremmende å behandle alle religioner likt:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for en offisiell, norsk utdanning av religiøse ledere fra relevante trossamfunn etter mal fra måten dette gjøres ved norske utdanningsinstitusjoner.»

Saken har gått som en stafettpinne mellom statsråder, inntil Sanner nå legger den på is fordi imamutdanningen ikke ville bli god nok, for

«det er vanskelig å bygge opp en felles imamutdanning som vil kunne dekke behovene for alle muslimske trosretninger».

Muslimske trossamfunn i Norge etterspør heller ikke en slik utdanning, til tross for at den sentrale islamfunksjonæren Basim Ghozlan sier at han «likte tanken». Ja, hva kan vel være hyggeligere enn at myndighetene i et opprinnelig kristent land gjerne står på pinne for å gjøre islam tjenester?

En kompliserende faktor er at de muslimske trossamfunnene i Norge tilhører forskjellige trosretninger og utgår fra forskjellige etniske grupper, skriver Vårt Land. Statsråden formulerer det noe annerledes:

«En kartlegging gjort i etterkant av integreringsforliket viser at de fleste trossamfunn i Norge har ledere som har utdanning fra andre land. Det kan derfor være en manglende samsvar mellom utdannings- og erfaringsbakgrunnen til de religiøse lederne, og de krav og forventninger det norske samfunnet har til disse lederne. Dette kan blant annet gjelde verdiforståelse, fortolknings- og formidlingsevne.»

Det «manglende samsvaret» består altså i at norske myndigheter gjerne vil fornorske islam, en idé som også er en gammel kjepphest for Erna Solberg, mens islamske grupper holder fast på sin identitet med nebb og klør. Islam skal administreres slik muslimer vil, ikke slik Norges regjering ønsker seg.

Basim Ghozlan tror ikke engang kandidater fra en norsk imamutdanning ville fått jobb. Nei, for om slike imamer ikke straks ble spist til frokost av sine klantenkende og forstokkede forsamlinger, kunne de kanskje finne på å sette foten ned for utenlandsbesøk av ekstremister?

Problemet med denne teaterforestillingen er naturligvis den religionsnøytrale holdningen som gjennomsyrer hele det offisielle Norge, til tross for at Grunnloven fastslår at Norges verdigrunnlag er den kristne og humanistiske arven.

For relativistiske mennesker uten historisk hukommelse blir dermed alle religioner å anse som ekvivalente. Med en slik tankegang, hvis man kan bruke et slikt ord, kan landets tradisjonelle religion ikke ha noen fordeler eller privilegier som ikke kommer andre religioner til gode. Om det studeres kristen teologi og utdannes prester ved universitetet, må det samme gjelde islamsk teologi og imamer.

Denne måten å se ting på tar ikke i betraktning at blant annet den kristne teologien utgjør universitetenes røtter. De første universitetene i Europa – Bologna, Sorbonne og andre – hadde studieprogrammer som for det meste bestod av teologi, kirkerett og romerrett. Siden ble fagområder som logikk, filosofi, medisin og annet lagt til.

Forestillingene om hva studier er, ble altså først formet i en virkelighet som var totalt preget av kristendommen. Deretter skapte naturligvis boktrykkerkunsten, den vitenskapelige revolusjonen og opplysningstiden forandringer som også hadde dyptgripende virkninger på universitetene, men disse plantene vokste opp i en kristen jord, ikke en muslimsk. For der islam kommer inn, forsvinner opplysningen ut.

Det er vanskelig å se for seg at en norsk regjering sier klart fra om at det er forskjell på lysets og mørkets krefter så lenge hverken Den norske kirkes prester eller et flertall på Stortinget er enig i det. Gitt Norges offisielt kristne verdigrunnlag burde Stortinget ha avvist ideen om imamutdanning på et prinsipielt grunnlag, men i forvirringens tid er selv det for mye å håpe på.

Men det går kanskje an å sette sin lit til at nominelt konservative regjeringsmedlemmer forstår at den europeiske identiteten, tankegangen og levemåten springer ut av Europas historie, som handler ikke så rent lite om å holde islam på avstand.

 
 

Kjøp Sir Roger Scrutons bok «Svindlere, svermere og sjarlataner» fra Document Forlag her!