Sakset/Fra hofta

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Det har vært mye snakk om islam i senere tid. Knapt en dag går uten at det er noe om dette temaet i mediene. Men det er en del temmelig sentrale spørsmål om islam som ikke stilles. Hvorfor kommer aldri de «slemme» spørsmålene?

Norske medier og politikere er ikke spesielt opptatt av religion. Det er i all hovedsak et ikke-tema.

Men det finnes et unntak. Av en eller annen grunn er islam topp interessant stoff for det meste av pressefolk, politikere og diverse samfunnsynsere. Stort sett handler denne nokså underlige interessen om å vise mest mulig velvilje, respekt, ja, i mange tilfeller utilslørt entusiasme. Det er til dels snakk om ren hyllest.

Islam er en felles «verdi»

De vanlige spørsmålene norsk offentlighet er opptatt i forbindelse med islam, er knyttet til muslimers rettigheter, deres skikker, feiring av islamske høytider, innsats mot diskriminering av muslimer, komme islam i møte osv.

I senere tid har også begreper som «islamofobi», «islamhat og «muslimhat» blitt vanlige. Dette er noe det må tas et oppgjør med og utarbeides såkalte handlingsplaner mot, kan mediene berette.

Lite i vårt samfunn fremstår kort sagt som like viktig og verdifullt som islam. Vi snakker om noe som nærmest er en felles verdi og en stor skatt alle bør glede seg over. Vi skal være takknemlige for at islam har funnet veien til Norge.

De «slemme» spørsmålene:

Men finnes det noen andre sider ved islam, tro? Noe som ikke er like storartet og positivt? Det er sannelig ikke mye som tyder på det.  I hvert fall ikke ut fra hvordan norske medier og norsk offentlighet forholder seg til denne religionen. Den er hevet over all kritikk.

Derfor er det en del spørsmål om islam rett og slett som ikke får så mye oppmerksomhet. Faktisk blir de ikke stilt i det hele tatt.

La oss se på noen av dem, og tenke oss hvem som kanskje burde fått dem servert midt i fleisen:

-Erna Solberg, hva vil du si er positivt med islam? Det holder å nevne én ting.

-Jonas Gahr Støre, på hvilken måte mener du islam har bidratt til å utvikle Norge som moderne velferdsnasjon?

– Trine Skei Grande, hva tror du det kommer av at så mange flytter fra muslimske land og til vesten, mens ingen flytter andre veien?

-Audun Lysbakken, hvilke muslimske land vil du trekke frem som forbilder for oss i Europa?

-Knut Arild Hareide, kan du nevne eksempler på nyere kulturelle eller vitenskapelige fremskritt muslimske land har tilført verden?

-Hadja Tajik, hvordan synes du islam har bidratt til å bedre kvinners situasjon i dagens norske samfunn?

-Kjell Ingolf Ropstad, hva tror du det kommer av at kristne utsettes for brutal forfølgelse i så mange muslimske land? Hvilke handlingsplaner har dere i KrF mot dette?

-Siv Jensen, hvorfor er det så å si ingen muslimske land med et demokratisk styre?

Ine Marie Eriksen Søreide, hva kan grunnen være til at menneskerettighetene står så svakt i nærmest alle muslimske land?

– Jan Tore Sanner, hva tror du det skyldes at muslimske immigranter sliter med å integreres og lykkes i vestlige land, mens folk fra andre religioner og kulturer som regel klarer seg mye bedre?

Bjørnar Moxnes, hva er årsaken til at så mange av verdens muslimske land er i krig eller borgerkrig, mens det meste av verden for øvrig har fred ?

De måpende fjesene

De fleste politikere vil antagelig oppleve noe slikt som «upassende». Ja, uttrykk som «rasisme» og «hat» kommer nok opp, som en ren og forvrøvlet ryggmargsrefleks.

Men er det ikke en selvfølge at det stilles grunnleggende spørsmål ved alle ideologier og religioner som preger vårt samfunn? Hvorfor i alle dager skal én religion/ideologi unntas inngående søkelys? Det er helt meningsløst.

Det kan sikkert tenkes mange flere spørsmål av samme typen, våre lesere har trolig ytterligere eksempler å bidra med under her.

Man kan jo ganske lett se for seg ansiktsuttrykkene politikerne ville satt opp, konfrontert med slike spørsmål. Overraskelse er et mildt uttrykk. Hakeslipp er nok mer dekkende. Det kunne vært både fornøyelig og interessant.

Men dessverre er denne typen spørsmål akkurat like utenkelige og uønskede for landets såkalte journalister som de er for politikerne. Norske mediers og politikeres forhold til denne religionen/ideologien er preget av klam underdanighet og pinlig berøringsangst.

Det virker som om man håper og tror det vil «gå seg til», bare vi alle legger oss flate nok.

Men stort mer paddeflatt og ynkelig enn det er i dag, kan det neppe bli.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.