Kommentar

Sylvi Listhaug lyttet ikke til høringsinstansene. Hun høvlet ikke ned innstrammingsforslagene i asylpolitikken tilstrekkelig. Derfor skal hun nå tas en gang til.

Asyllobbyen opptrer som en stor kuflokk: Den slutter rekkene, senker hodet og vender seg mot sunnmørs-jenta og sier Bøh!

Det er klart det har sin virkning. Det hørtes ikke så godt på radio, men på TV så du det: Listhaug føler seg kjørt. Hun blir kjørt. Hele tiden.

bjørn.myklebust

Programleder i Politisk kvarter, Bjørn Myklebust, drev ren kampanjejournalistikk. Han skulle sette statsråden til veggs. Det er null respekt for posisjon. Han går etter strupen og presser, presser og presser på det ene punkt: Hvor har du dekning for å si at enslige mindreårige blir presset til å legge ut på flukt, når forskerne du refererer til sier du misbruker deres tall?

NRK hadde sikret seg Anne Marit Djuve fra FAFO som åpnet morgensendingen med å si at hun ikke kjente seg igjen i Listhaugs bruk av hennes forskning. Kun ett av 30 intervjuede barn sa de var blitt presset til å dra. Der sto Listhaug. Hva skulle hun svare? Hun klynget seg til det ene barnet og sa ett barn var ett for mye.

anne.marit.djuve

Foto: Forskningssjef i FAFO, Anne Marit Djuve, gjorde seg bemerket ved å hevde at heller ikke gjennomsnittsnordmannen går med overskudd. Det måtte hun nylig innrømme var feil under et oppstartsseminar for Brochmann-II. Kun Finansavisens trofaste Kjell Erik Eilertsen får med seg disse påstandene som reflekterer et politisk spill som gjelder selve begrunnelsen for omdannelsen av Norge til et multikulturelt samfunn. Mediene referer ikke den virkelige debatten, den som finnes mellom påstand og realitet. Derav Listhaugs ensomhet.

Men det hun ikke sa, men burde sagt, var at Anne Marit Djuve, NRK Dagsnytt og Bjørn Myklebust driver en kampanje mot alle som de tror kan utfordre den asylvennlige politikken. Også Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne sitter i studio og breier seg: Han slenger i ansiktet på Listhaug at FrP utmerker seg ved å misbruke forskningen til egen fordel.

Listhaug må kontre med at Miljøpartiet ikke akkurat lever som de forkynner. Men dette blir tit-for-tat, å ta igjen med samme mynt.

Det vi aldri hører en FrP’er si er at spørsmålstilleren – i dette tilfelle Bjørn Myklebust – følger noen premisser som er de samme som FrPs politiske motstandere. Når forskerne bakker opp de samme premissene blir det et lukket system der også forskningen bekrefter deres premisser.

Eksempel: Hva var den vanligste fremgangsmåten når barn ble sendt på flukt? Jo, ved felles overenskomst. Felles overenskomst i Afghanistan? En kultur preget av ekstrem tvang. Skulle den vedta at barna måtte flykte ved noen slags medbestemmelse for barna? Det er fullstendig latterlig, men det er slike standpunkter asyllobbyen forfekter og de hisser seg opp hvis noen bestrider det.

Liv Hegna satt i Dagsnytt 18 og hisset seg opp over det samme: Det var uhørt å si at barna ble tvunget av familiene til å flykte. Det var ukjent.

Slik forsvarer man dogmene som bevarer asyllobbyens uskyld, slik at de kan forsvare at Norge fortsetter å ta imot 5.000 enslige «mindreårige».

Listhaug var god når hun sa at hvis vi ikke klarer å integrere dem risikerer vi at de havner i asosiale, radikaliserte eller kriminelle spor. De unge kommer med forhåpninger om å bli leger og advokater. Virkeligheten er en annen, også i Norge. Er det ansvar å bare pøse på, forsøkte Listhaug seg.

Men det Fremskrittspartiets politikere viker unna er å ta tyren ved hornene og angripe den politiske konsensus som driver aggressiv samhandling for økt innvandring. Den alliansen er bredere enn noen gang, til tross for at den neppe har flertall i folket.

Det er rett og slett et demokratisk overgrep de holder på med.

Sylvi Listhaug

Foto: Listhaug er godjenta fra Sunnmøre. Hun er tøff, men det røyner på når ingen andre statsråder rykker ut og forsvarer henne mot angrep. Mediene jager i flokk, men når også KrF-politikere og Venstre deltar i jakten, er det lett å føle seg som bytte.

Carl I. Hagen turde å gå løs på journalistene i sin glanstid. Siv Jensen har aldri turt. Listhaug har tøffheten, men går ikke på offensiven. Dermed blir hun langsomt trevlet opp. Det er en war of attrition mediene, forskerne og politikerne driver. En utmattelseskrig. Det tror jeg hun forstår. Så hvorfor finner hun seg i det?

Noe av forklaringen kan være at hun har en regjeringssjef som tilhører den andre siden. Erna Solberg tilhører asylkonsensus. Hun har en god kjemi med Listhaug, kan det se ut som, men hva skal man si om en statsminister som i det ene øyeblikk står side om side med Listhaug, og i det neste gir et intervju til VG der hun sier at Norge fint kan ta 30.000 om året i flere år fremover?

Erna Solberg4

Foto: Er Solberg overvurdert som politiker? Kunne hun ikke holdt munn? Må hun si ting som viser at hun ikke tenker? Uttalelsene til VGs Hanne Skartveit er det samme som å gi FrP fingeren. Ønsker Solberg å bruke de beskjedne innstrammingene til å binde regjeringen fast til et rekordstort asyltall. Forskutterer hun 30.000 i året i flere år? Det kan ikke FrP leve med, og Solberg vet det. Det var et kynisk utspill.

I løpet av ett intervju klarer Solberg å si flere selvmotsigende ting. Standpunktene slår hverandre ihjel. Man må spørre seg hvordan det er mulig at en erfaren, intelligent politiker kan si ting som ikke henger i hop, og som konklusjon innebærer at hun legger seg på rygg for innvandring fra Midtøsten.

Samtalen dreier også over på muslimske symboler, som hijab. Det er ingen tvil om at det er islamsk kultur og religion både Solberg og Skartveit har i tankene. Solberg har ingen klare grenser. Hun snakker om «stolper», men vil gi familiene frie valg. Hun vil også gi jentene frie valg. Det er tre ulike premisser som er innbyrdes uforenlige. Vet virkelig ikke Solberg det?

Vi har en statsminister fra et konservativt parti uten forståelse for hva konservatisme betyr: Å bevare.

Det Solberg sier er at døren skal stå vid åpen for 30.000 hovedsakelig muslimer, per år, og vi skal komme med noen høflige henstillinger, men ellers la dem velge fritt. Solberg sier selv at de kommer fra en kultur hvor det ikke er vanlig å velge fritt, så hvordan skal de kunne gjøre det her? Intervjuet er pinlig lesning. Det er også pinlig at Skartveit ikke arresterer Solberg på hennes inkonsistens og spør hvordan man kan gi mennesker fra tvangskulturer fritt valg. Vil de ikke da velge sin egen kultur?

I stedet for «langsomt ble landet vårt eget», blir det nå: Langsomt mister vi landet vårt. Det er den følelsen mange nordmenn har, selv de som er for innvandringen har den, innerst inne.

Fjorårets tilstrømming sprengte alle grenser. Det kom over 30.000. UDI har sagt at hvis man skulle bosatt de som sitter i mottak burde man stengt grensene. Likevel får Solberg seg til å si:

– Jeg mener vi kan mestre å ta imot og bosette 30.000 flyktninger i året, og at dette kan pågå over noen år, sier statsministeren i podcasten «Skartveit» med VGs politiske redaktør, Hanne Skartveit.

Solberg later som det bare er arbeidsplasser som er en hindring. Kulturelt mener hun det går greit bare man sier at vi har noen «stolper». Men innvandrere kommer med helt andre stolper og Solberg synes de må få lov å sette dem der de vil.

Forsvaret av norske verdier som likestilling blir ren symbolpolitikk når samfunnet ikke setter makt bak kravene. De fleste som kommer er vant til tvang, fra familie, slekt, imamer og myndigheter. Har de noen som helst forutsetninger for å nyttiggjøre seg og forstå den friheten Solberg tilbyr dem?

Statsministeren mener det er viktig å si at det er et annet mønster og en annen kultur i Norge som innvandrere må forholde seg til, men at alle får gjøre frie valg på egne vegne.

– Din kone og dine døtre har rett til å gjøre sine egne valg. Du har faktisk ingen makt over andre voksne mennesker eller dine barn i grunnleggende spørsmål, slår hun fast.

Skap-nasjonalist?

Når det kommer til stykket er statsministeren fra Bergen også en skap-nasjonalist, dvs hun liker ikke symbolene på en fremvoksende islamisme, som at småjenter iføres hijab. VG kan fortelle at dette sprer seg i barneskolen. Hva synes statsministeren om det? Ikke noe særlig, men hun vil ikke forby, hun vil bare «utfordre» foreldrene.

Statsministeren mener likevel at det vil være å gå for langt dersom bruk av hijab hos barn skulle lovreguleres.

Hun påpeker også at de som velger ikke å bruke hodeplagget opplever at både gutter og jenter ikke gir de samme respekt og behandler dem som mindreverdig.

– Jeg synes det er utrolig viktig å utfordre innvandrere til å lære sine sønner at alle har rett til å gjøre sine egne valg uten at de skal fordømmes.

Til tross for at Solberg selv erkjenner at de som ikke bærer hijab utsettes for forakt, nøyer hun seg med å «utfordre». Hun vet godt at det er et tomt ord i møte med en slik respektløshet og forakt. Hun bruker selv ordet «mindreverdig».

Solberg bøyer av, hun prisgir likestillingen og kvinnenes frie stilling. Det er det hennes ord betyr. Stadig flere arenaer vil bli overtatt av hijab.

I Europa er det en økende bevissthet om at det er en kulturkamp, der tvang står mot frihet. Hvorfor tror dere Air France-stewardessene nektet å fly på Teheran med hijab? Fordi ingen krever at de iranske flyvertinnene tar av seg sin når de lander i Frankrike. Det er islamsk skikk som ikke tolererer andres frihet.

De to elevene som nektet å ta kvinnelige lærere i hånden i Sveits, er et annet eksempel. Skolen tillot det, men rettsvesenet grep inn. En umistelig verdi ville ellers gå tapt: Likestillingen og respekten kjønnene imellom.

Europa er under angrep. Men ikke i Norge. Her kan statsministeren i det ene øyeblikk si at vi skal forsvare norske verdier og i det neste si at det får være opp til de som kommer å bestemme selv. Når hun samtidig sier vi kan ta imot 30.000 i flere år fremover, sier hun at vi kan avvikle det Norge som en gang fantes. Det kan visst ikke skje fort nok.

Det er nordmenn som må tø opp og ta kontakt med fremmede. Snakke med dem på bussen. Har Solberg tatt bussen i det siste og forsøkt snakke med de hijabkledte damene, eller mennene?

– Det er jo ikke ofte man snakker med fremmede på bussen i Norge, selv om vi bergensere kanskje er litt annerledes der. I andre kulturer er dette langt mer vanlig, og mange opplever at de blir sett på som rare dersom de forsøker å ta kontakt, sier Solberg.

Dette er så innsnødd at man ikke skulle tro det var mulig. Har ikke Solberg noen kontakt med det virkelig liv? Hun snakker som om foreldre bare sitter og venter på at de kalde nordmennene skal ta kontakt. Tilby barna deres skyss til fotballkamper. Har Solberg sett hvor mange innvandrerforeldre som følger barna på kamp?

Listhaug og Solberg er ikke på samme parti. Den ene forsøker å forsvare Norge, den andre vil avvikle det. Hun er landets statsminister.

Erna Solberg: – Jeg mener vi kan mestre å ta imot og bosette 30.000 flyktninger i året