Sakset/Fra hofta

I samtale med VGs Hanne Skartveit, sier statsminister Erna Solberg at hun mener at Norge har kapasitet til å ta imot langt flere flyktninger – men at integreringen er en utfordring:

-Jeg mener vi kan mestre å ta imot og bosette 30.000 flyktninger i året, og at dette kan pågå over noen år, sier statsministeren i podcasten «Skartveit» med VGs politiske redaktør.

Solberg mener likevel at det ligger en stor utfordring i å skaffe nok arbeidsplasser til at alle kan være selvforsørget:

Klarer vi å få de i jobb? Klarer vi å gi de et meningsfylt liv? Klarer vi å sørge for at de opplever å bli en del av vårt samfunn? Mange glemmer at det er veldig vanskelig å komme inn i det norske arbeidsmarkedet.

Statsministeren påpeker at det ikke er overflod av ufaglærte jobber i Norge, og at de som finnes ofte er i servicenæringen hvor det i stor grad kreves at man snakker godt norsk.

Men hva vil innvandring av lav kvalifisert arbeidskraft vil få å si for vår egen arbeiderklasse? Hva med de forpliktelsene hun har overfor den? Det er som om den ikke finnes, for Solberg sier:

Dersom Norge får mange innvandrere og vi skal sørge for at alle får jobb må vi tenke på at samfunnet vårt vil forandre seg over tid.

Solberg forteller at de opplevde at mange kvinner ikke deltok og ble sittende fast i et «parallelt samfunn». Derfor mener hun at kravet om norskopplæring er ekstremt viktig. Ikke bare for å lære det norske språk, men også for å lære om det norske samfunnet:

Det er noen tydelige stolper vi må sette ned i vårt samfunn. Det er for eksempel at vi må gjøre alle som kommer hit klare over at kvinner i Norge også har rettigheter. Her er det likestilling.

Og det er her Erna Solberg viser en naivitet som man ikke skulle tro var mulig, det er en fullstendig mangel på forståelse av den sosiale kontrollen som vi finner i svært mange muslimske miljøer, for Erna Solberg har en usvikelig tro på det frie valg. Hun mener det er viktig å si at det er et annet mønster og en annen kultur i Norge som innvandrere må forholde seg til, men at alle får gjøre frie valg på egne vegne:

Din kone og dine døtre har rett til å gjøre sine egne valg. Du har faktisk ingen makt over andre voksne mennesker eller dine barn i grunnleggende spørsmål.

Det må være lov å spørre hvor mange ganger Erna Solberg skal få lov til å komme med sine fraser uten at noen arresterer henne, uten at hun skal bli konfrontert med at hennes frie valg er en vestlig oppfinnelse som den muslimske kulturen forakter. Samtidig viser hun en fullstendig mangel på forståelse av muslimske merkesteiner, eller stolper for å bruke Solbergs bilde, for hun misliker hijab på barn, men aksepterer det på voksne, for da er det, etter hennes oppfatning, knyttet til et politisk eller religiøst ståsted. Men hva er galt med religiøse plagg på barn? Dersom hijab ikke handler om noe annet enn religiøs tilknytning, hvorfor ergre seg da? Hun sier hun ikke liker det:

Jeg liker det ikke. Jeg irriterer meg ikke over bruk av hijab hos voksne kvinner for det er ofte knyttet til et politisk eller religiøst ståsted. Det må de få lov til og det skal respekteres. Barn er derimot ikke i stand til å ta slike beslutninger på egenhånd, og foreldre bør være ansvarsbevisste og ikke la barna gå med hijab i så ung alder.

Statsministeren mener likevel at det vil være å gå for langt dersom bruk av hijab hos barn skulle lovreguleres.

Hun påpeker også at de som velger ikke å bruke hodeplagget opplever at både gutter og jenter ikke gir de samme respekt og behandler dem som mindreverdig:

Jeg synes det er utrolig viktig å utfordre innvandrere til å lære sine sønner at alle har rett til å gjøre sine egne valg uten at de skal fordømmes.

Det er vanskelig å vite hvor en skal begynne. Men hvorfor tror Erna Solberg at innvandrere vil høre på henne, når de selv begår overgrep mot sine egne kvinner? Dersom all integrering skal handle om frie valg, og negativ atferd aldri blir korrigert, dersom sosialstøtten kommer og retten til opphold i riket aldri blir vurdert, hvorfor skal da muslimske innvandrere følge vestens normer for likestilling? Og hvordan Erna Solberg mener det norske samfunnet skal klare å endre på dypt inngrodde holdninger, vel forankret i en religion hvor den sosiale kontrollen går helt til trusselen om drap, dersom vi skal ta imot 30 000 i året, er ganske enkelt ikke mulig å forstå.

Erna Solberg4

Norge har kapasitet til å ta imot langt flere flyktninger, mener Erna.

Men Erna Solberg vil heller snakke om vårt ansvar. Hun mener integrering er en tosidig affære, og påpeker at det det kan være vanskelige for innvandrere å komme i kontakt med nye mennesker:

Det er jo ikke ofte man snakker med fremmede på bussen i Norge, selv om vi bergensere kanskje er litt annerledes der. I andre kulturer er dette langt mer vanlig, og mange opplever at de blir sett på som rare dersom de forsøker å ta kontakt.

Hun mener responsen vi gir andre mennesker i hverdagen har stor betydning for hvordan de tolker og føler seg delaktig i det norske samfunn:

Det dreier seg ikke nødvendigvis om at man skal være bestevenn med alle, men gjøre enkle ting som å snakke med andre foreldre på foreldremøte eller ta med seg et ekstra barn i bilen på vei til fotballtrening, foreslår statsministeren og legger til:

Da blir de introdusert for nye mennesker og blir kanskje kjent med noen. Det er ikke sikkert at alle innvandrere synes at det er så lett å oppsøke andre på egenhånd.

For øvrig kunne det vært interessant å fått vite hvordan Erna Solberg kan bestemme at det skal komme 30 000 i året i noen år. Hvilke virkemidler er det hun har, som kan gjøre det mulig å bestemme strømmen av emigranter så presist?