Kommentar

Bildet: En nyinnviet synagoge i slottskirken i Cottbus 27. januar 2017. Det er den første nye synagogen i Brandenburg siden 1938. Foto: Hannibal Hanschke/Reuters/Scanpix

Temaet i mange kirker i dag er at mennesket ikke er til salgs, og tekstene for dagen, blant annet salme 8, bygger opp under bildet på menneskets storhet og dets unike relasjon til Gud. Salmen blir ofte benyttet som et forsvar for menneskeverdet, der hovedtemaet er at mennesket, tross sin tilsynelatende ubetydelighet, er skapt guddommelig som herre over skaperverket, og sentrale i så måte er versene 5, 6 og 7:

5 hva er da et menneske – at du husker på det,
et menneskebarn – at du tar deg av det?

6 Du satte ham lite lavere enn Gud
og kronet ham med herlighet og ære.

7 Du gjorde ham til herre over dine henders verk,
alt la du under hans føtter:

Den 9. november holdt Erna Solberg en appell i anledning Krystallnatten, natten som var innledningen til nazistenes systematiske forfølgelse av jødene i Tyskland, og appellen stod på trykk som et innlegg i Vårt Land torsdag 16. november. Man skulle tro at Erna Solberg ville hentet inspirasjon fra den jødisk-kristne tradisjonen, vist hvor menneskeverdet har sitt utgangspunkt, men hun gjorde ikke det, snarere tvert imot.

Etter 1945 håpet mange at antisemittismen ble utryddet. Dessverre gikk det ikke slik – og vi er ennå ikke i mål.

På nettsteder kommer antisemittiske holdninger jevnlig frem. Konspirasjonsteorier, skjulte og åpne antisemittiske holdninger dukker opp på nye måter.

I Italia har fotballfans spredt bilder av holocaust-offeret Anne Frank, kledd i motstanderlagets drakter, sammen med antisemittiske uttalelser. Heldigvis reagerte klubben.

I sommer har nynazister marsjert i gatene. I Sverige og i Norge.

Jødiske barn kan oppleve hets og trakassering som følge av sin bakgrunn. Jøde brukes som skjellsord i norske skolegårder. Vitser om gassovner og utryddingsleire slenges ut – uten at alle forstår alvoret bak.

Også andre minoriteter opplever hets og trakassering.

Erna Solbergs appell fremstår som mer enn en politisk appell, det er noe religiøst over det hele når hun hyller det nye mangfoldet samtidig som hun advarer mot hatefulle ytringer. Den store utfordringen er at hun ikke klarer å gjøre rede for hvordan hun vil vi skal reagere overfor dem som ikke er villig til å møte sine medmennesker på den måten hun mener er naturlig. I stedet for å søke til et felles normativt utgangspunkt som kan gi beskyttelse for mennesket, hyller hun det nye mangfoldet og hevder at det er berikende og at kunnskap utsletter fordommer:

Med større mangfold oppleves det kanskje at det dukker opp noen nye utfordringer. Ja, det kan virke nytt. Ja, det kan virke annerledes. Ja, det kan til og med virke utfordrende. Men, det kommer så mye mer også. For det er jo også spennende, det er lærerikt, utviklende og nyttig. Med andre ord. Mangfold er en berikelse.

Erna Solberg mener at kunnskap er nøkkelen til hvordan vi skal leve med hverandres forskjellighet:

Derfor skal vi jobbe for mer kunnskap om hverandre – og mindre fordommer. Kunnskap gir raushet – i stedet for mistenksomhet. Kunnskap gir varme – i stedet for hat.

Utfordringen er at Erna Solberg ikke plasserer menneskeverdet andre steder enn hos mennesket selv. Hun klarer ikke å forklare hvorfor vi skal forsvare de minste blant oss. Dersom mangfold er nyttig og berikende, må jo det innebære en aksept for ulike syn på hva mennesket er. Det er tross alt Krystallnatten og antisemittisme det handler om, men i en slik kontekst holder Erna Solberg fram at mangfold er berikende.

Og hvorfor skal økt kunnskap gi raushet og varme? En slik holdning forutsetter at alle religioner og virkelighetsoppfatninger har samme mål. Det er en positiv humanisme som har antatt religiøse former. Erna Solberg kan med sin tro på mangfoldet ikke si at det finnes religioner der ute som utfordrer vårt syn på mennesket, som oppfordrer til ødeleggelse og hat. Påstanden om at kunnskap leder til mer varme, er umulig å forstå uten at en inntar en dypt irrasjonell, og dermed også ukristelig, tilnærming til temaet. For Erna Solberg har gitt oss fasiten før vi har fått undersøke faktum, og det gjør bare den som mener at troen er hevet over fornuften. Hennes sekulære rasjonalitet er derfor grunnlagt på en annen rasjonalitet enn den kristne. Den er ikke mindre teologisk, bare annerledes, og det fører til at den blir som en ny ideologi.

Det er bra at Erna Solberg vil bekjempe antisemittisme, men hun vil aldri klare å gjøre det på en effektiv måte før hun erkjenner at ikke alle deler hennes syn på menneskeverdet. Menneskeverdet trives nemlig ikke i multikulturalismens etiske anarki, det har sitt utspring i en åndelig åpenbaring vi kun finner i den jødisk-kristne kultur, en kulturarv også Erna Solberg er en del av, om hun vil det eller ikke.

Les også

-
-
-
-
-
-