Sakset/Fra hofta

Statsminister Erna Solberg skriver i dagens Vårt Land at regjeringen utarbeider en handlingsplan mot hatefulle ytringer og en egen handlingsplan mot antisemittisme.

I innlegget går Erna Solberg gjennom jødehatets nære historie og redselsfulle konsekvenser, og det er prisverdig at hun klarer å konsentrere seg om jødehatet uten å komme inn på islamofobi:

Hat og intoleranse hører dessverre ikke fortiden til. Det kommer til uttrykk hver eneste dag. Regjeringen er bekymret for omfanget av hatefulle ytringer på bakgrunn av kjønn, etnisitet, religion eller livssyn, nedsatt funksjonsevne eller seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Vi er i tillegg bekymret for at gamle fordommer tar nye former. I Norge er jødene utsatt. Rundt 12,5 prosent av befolkningen har utpregede fordommer mot jøder. Diskriminering av blant annet rom og romanifolk/tatere er fortsatt utbredt.

Kampen mot gruppebaserte fordommer og diskriminering må fortsatt kjempes hver eneste dag. Regjeringen har nylig lagt fram en politisk erklæring mot hatefulle ytringer, og vi utarbeider nå en strategi mot hatefulle ytringer. Regjeringen er også i gang med en egen handlingsplan mot antisemittisme. Den skal være klar høsten 2016.

Et mangfoldig samfunn som vårt, må både bygge på respekt for enkeltmennesket og på at vi har respekt for hverandre, uavhengig av bakgrunn eller tro. Vi må kunne ytre oss fritt, og vise hvem vi er.

Men når vi vet at bakgrunnen for den kommende handlingsplanen mot jødehatet er et forslag til Stortinget i mars 2015 fra representanter for KrF, får uttalelsene fra Solberg en bismak, for KrFs representanter var tydelige på hvem som er dagens trussel mot jødene: Det er muslimer som driver jødene ut av  Europa, det er muslimer som dreper. Forslaget fra KrF er eksplisitt på at det er islam som er den viktigste kilde til det jødehatet vi ser i dag, men hvem har hørt Erna Solberg nevne noe om islam? KrF kan derimot vår nære historie, problemet er at selv de ikke orker å forholde seg til den når det kommer til praktisk politikk:

Nå er antisemittismen igjen økende, i Europa og i Norge. Derfor fremmet representanter fra Kristelig Folkeparti vinteren 2011 forslag i Stortinget om en handlingsplan mot jødehat, jf. Dokument 8:95 S (2010–2011). Den gang var mange tvilende til om en slik handlingsplan var nødvendig. Nå har problemet blitt så altfor tydelig for alle.

Søndag morgen 15. februar 2015 ble en jødisk frivillig vakt ved en jødisk konfirmasjon i København skutt og drept; 9. januar 2015 ble fire jøder drept i et jødisk supermarked i Paris; i mai 2014 ble fire mennesker drept i det jødiske museet i Brussel; og i Toulouse i 2013 ble tre barn og en voksen drept på en jødisk barneskole. I alle tilfellene ble tilfeldige jøder rammet av den grunn at de er jøder, og det var islamister som sto bak drapene.

Jøder spør seg om de har en fremtid i Europa, og stadig flere utvandrer til Israel. En EU-undersøkelse viser at én av fire europeiske jøder er redd for å bli identifisert som jøder. I Norges naboland Sverige er andelen 50 pst. Tre av fire sier at de har opplevd antisemittiske angrep som ikke ble rapportert til myndighetene.

Men Krf var enda mer eksplisitte i 2011, da var det tydelig at det var islam som var trusselen, og legg merke til at partiet i 2015 skriver at «nå har problemet blitt overtydelig for alle». Forslaget fra 2011 er imidlertid så grundig at det er vanskelig å overse, det fortjener å bli tatt fram på ny, for utgangspunktet var følgende:

Lørdagsrevyen formidlet lørdag 13. mars 2010 resultatet av NRK-reporter Tormod Strands arbeid med å kartlegge jødehat blant norske muslimer. Strand hadde snakket med flere jødiske foreldre, som kunne fortelle om grov trakassering av barna sine. Ingen av foreldrene ønsket å stå fram med navn og bilde, men en far ble intervjuet anonymt. Han fortalte at sønnen var blitt angrepet og truet med at han skulle henges. Sønnen hadde klart å komme seg unna, men slet fortsatt med angst etter hendelsen. Familien flyttet som følge av disse opplevelsene, men også på deres nye bosted opplevde sønnen å bli utsatt for antisemittiske krenkelser.

Lørdagsrevyen hadde også intervjuet flere lærere fra videregående skoler med mange muslimske elever. Av frykt for represalier ønsket ingen av lærerne å stå fram med fullt navn. De kunne fortelle om utbredt hat mot jøder blant elevene. En lærer fortalte om notorisk uthenging av jøder, alt fra vitser til drapstrusler. En annen hadde elever som mente at jødene styrte alt, og han hadde opplevd at noen hadde sagt at de beundret Hitler. Læreren pekte på at elever protesterte når noen uttrykte støtte til terrorister, men ingen protesterte mot jødehat. Andre lærere hadde møtt sterk motstand mot undervisning om holocaust. Jøde var et mye brukt skjellsord, ifølge en lærer. Lærerne som Lørdagsrevyen hadde snakket med, mente at elevene hadde mange av holdningene sine fra radio- og TV-sendinger over satellitt. I innslaget ble det blant annet vist grov antisemittisme på palestinsk barne-TV.

TV2-reporter Kadafi Zaman har sagt at han er urolig for noe av det unge norske muslimer skriver på ulike nettsteder. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og forskere bekrefter dette inntrykket, og advarer mot at sint, norsk minoritetsungdom kan bli rekruttert til islamistisk terror.

Norge er ikke alene om et voksende jødehat i befolkningen. En undersøkelse fra amerikanske Pew Research Center viser at antijødiske holdninger er på fremmarsj i Europa. Andelen som er negativt innstilt til jøder, har økt fra 2004 til 2008; fra 21 til 46 pst. i Spania, fra 11 til 20 pst. i Frankrike og fra 26 til 37 pst. i Polen. Tallet på alvorlige, voldelige antisemittiske hendelser har økt kraftig i land som Frankrike og Tyskland de siste par årene. Ifølge EUs tidligere justiskommisjonær, Franco Frattini, skyldes halvparten av alle dokumenterte antisemittiske hendelser i Europa «radikale islamistiske elementer».

Det mest interessante er muligens at KrF den gang advarte mot de holdningene asylsøkere fra muslimske land har med seg i bagasjen:

Det er på høy tid at regjeringen nå sier at man vil få kartlagt omfanget av jødehat i befolkningen. Når man får mer kunnskap om omfanget av antijødiske holdninger, vil det også være lettere å komme med forebyggende tiltak. Forslagsstillerne vet dessverre at det er utbredt skepsis til jøder i mange overveiende muslimske land. I Pakistan, Tyrkia, Egypt, Jordan og Libanon er prosentandelen som har et positivt syn på jøder, under 10 pst. ifølge Pew Research Center. Dette er holdninger som flyktninger og asylsøkere fra disse landene ikke nødvendigvis legger fra seg når de kommer til Norge.

Og i 2015 sier KrF at problemet er blitt overtydelige! Med dette som bakgrunn presterer dagens politiske Norge, sammen med store deler av organisasjons-Norge, å arbeide for en tilnærmet fri innvandring av muslimer. Og Erna Solberg klarer ikke å nærme seg årsaken til de problemene jødene står overfor. Når Solberg skriver at vi må alle bidra til å holde minnene om Holocaust i live, er det grunn til å spørre om hun ikke forstår at hun med dagens innvandringspolitikk gjør mer enn bare holder minnene i live:

Selv om politikere og offentlige myndigheter har et særlig ansvar for aktivt å forebygge hatefulle ytringer, diskriminering og rasisme, har vi alle et ansvar for å bidra. Holocaust er det mørkeste kapitlet i Europas historie. Vi må alle bidra til å holde minnene i live.

De skal ikke få komme senere og si at de ikke visste. Islam bærer ved til det samme bålet som nazistene tente på, og vi vil aldri få en reell handlingsplan mot jødehat før vi tør å erkjenne at en kamp mot dette hatet forutsetter en kamp mot både nazisme og islam i sin ureformerte versjon.