På KrFs landsmøte kom Hans Olav Syversen med nyheten om at det blir en handlingsplan mot antisemittisme. Syversen tror angrepet på Charlie Hebdo i Paris og Krudttønden i København har overbevist stortingsflertallet om behovet for en handlingsplan mot antisemittisme.

Til landsmøtet sa han:

 

– Vi har et Europa der mange jøder spør seg om det er plass til dem. Jeg er veldig glad for å kunne gi landsmøtet beskjeden om at de fire partiene nå er enige om at det blir en handlingsplan mot antisemittisme.

Det har vært en lang vei å gå for Syversen. Ifølge avisen Vårt Land svarte den rødgrønne regjeringen med øredøvende taushet da han lanserte ideen i 2010.

I november 2013 kom han selv og tre andre KrF-ere frem med et representantforslag for Stortinget.

Der foreslo de blant annet å:

  • sikre at Holocaust-dagen skulle markeres årlig på alle skoler.
  • sikre at lærerutdanningen skulle få sterkere vektlegging av kunnskap om antisemittisme og holocaust.
  • styrke undervisningen i skolen for å forebygge antisemittisme.
  • sørge for å dekke sikkerhetsutgifter til Det Mosaiske Trossamfunn og ved de jødiske institusjonene i Norge.
  • vurdere endringer i straffeloven for å sikre sterkere reaksjoner mot hatkriminalitet.

Det er imidlertid et aldri så lite paradoks at Hans Olav Syversen, som var medansvarlig for bakgrunnsmaterialet for det tidligere representantforslaget mot antisemittisme synes å ha sluttet å snakke høyt om utgangspunktet for vår tids jødehat. I 2013, da det første forslaget ble lansert, var det nemlig fortsatt mulig å snakke høyt om islam. Da kunne Hans Olav Syversen, Line Henriette Hjemdal, Hans Fredrik Grøvan og Kjell Ingolf Ropstad blant annet skrive:

ANNONSE

«Lørdagsrevyen hadde også intervjuet flere lærere fra videregående skoler med mange muslimske elever. Av frykt for represalier ønsket ingen av lærerne å stå fram med fullt navn, men de kunne fortelle om utbredt hat mot jøder blant elevene. En lærer fortalte om notorisk uthenging av jøder, alt fra vitser til drapstrusler. En annen hadde elever som mente at jødene styrte alt, og han hadde opplevd at noen hadde sagt at de beundret Hitler. Læreren pekte på at elever protesterte når noen uttrykte støtte til terrorister, men ingen protesterte mot antisemittisme. Andre lærere hadde møtt sterk motstand mot undervisning om holocaust. «Jøde» var et mye brukt skjellsord, ifølge en lærer. Lærerne som Lørdagsrevyen hadde snakket med, mente at elevene hadde mange av holdningene sine fra radio- og tv-sendinger over satellitt. I innslaget ble det blant annet vist grov antisemittisme på palestinsk barne-tv, et sterkt kritikkverdig fenomen som Kristelig Folkepartis representanter har tatt opp ved flere anledninger.

Norge er ikke alene om å ha en voksende antisemittisme i befolkningen. Ifølge en undersøkelse som publiseres denne måneden av EU-byrået European Agency for Fundamental Rights, er en fjerdedel av de spurte jødene i ni forskjellige EU-land redde for å bli offentlig identifisert som jøder. I vårt naboland Sverige frykter hele 50 pst. av jødene å bli identifisert som jøder, ifølge undersøkelsen. Tre av fire av de spurte sa de hadde opplevd antisemittiske angrep som ikke ble rapportert til myndighetene, og halvparten hevdet at ingenting ville blitt gjort dersom de hadde blitt rapportert.

En undersøkelse fra den uavhengige amerikanske organisasjonen Pew Research Center bekrefter at antijødiske holdninger er på fremmarsj i Europa. Andelen som er negativt innstilt til jøder har økt fra 2004 til 2008: fra 21 til 46 pst. i Spania, fra 11 til 20 pst. i Frankrike og fra 26 til 37 pst. i Polen. Tallet på alvorlige, voldelige antisemittiske hendelser har økt kraftig i land som Frankrike og Tyskland de siste årene. Ifølge EUs tidligere justiskommisjonær, Franco Frattini, skyldes halvparten av alle dokumenterte antisemittiske hendelser i Europa «radikale islamistiske elementer». Det er utbredt skepsis til jøder i mange overveiende muslimske land. I Pakistan, Tyrkia, Egypt, Jordan og Libanon er andelen som har et positivt syn på jøder under 10 pst., ifølge Pew Research Center. Dette er holdninger som flyktninger og asylsøkere fra disse landene ikke nødvendigvis legger fra seg når de kommer til Norge, særlig ikke når man møter en ofte ensidig mediedekning av konflikten i Midtøsten og en befolkning der omfanget av utpregede fordommer mot jøder er utbredt.»

KrFs representanter vet altså at det er islam som er den største trusselen mot Europas jøder. Selv med det utgangspunktet klarte de å fremme forslag om en handlingsplan der ordet islam ikke var nevnt. Nå er vi i 2015, men selv etter terrorangrepene i Paris og København er det tvilsomt om islam problematiseres. Det er en inngrodd motvilje mot å generalisere overfor muslimer, KrF tviholder på prinsippet om at ethvert individ skal behandles for seg. Men når representantene fra KrF vet at under 10 prosent av befolkningen i ulike muslimske land har et positivt syn på jøder, da vet man at det er grupper vi snakker om, ikke tilfeldige enkeltindivider. Og da rimer det dårlig blant annet å gå inn for økt innvandring fra de samme områdene. Man kan ikke både bekjempe antisemittismen og øke innvandringen av muslimer. KrF må ta et valg, men har de ryggrad nok? Med tanke på KrF-leder Knut Arild Hareides kommentar til Klassekampen den 14. januar, da han sa at terroristene i Paris misbrukte islam, er det liten grunn til å vente en reell selvransakelse.

Men de skal ikke komme i ettertid og si at de ikke visste.

 

http://www.nrk.no/norge/na-blir-det-handlingsplan-mot-antisemittisme-1.12351672

 

 

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629