Synagoger angripes, davidsstjerner tagges på vegger, og jøder rammes av trusler og vold. Flere steder i Europa har antisemittismen eksplodert den siste måneden.

– Antisemittismen i våre land får næring fra denne konflikten, sier den svenske religionsforskeren Svante Lundgren til det svenske nyhetsbyrået TT.

Den tyske organisasjonen Rias, som overvåker antisemittisme i Tyskland, meldte om 202 antisemittiske hendelser den første uka etter Hamas’ angrep mot Israel 7. oktober. Det er en økning på 240 prosent sammenlignet med samme periode året før.

I Berlin ble en synagoge utsatt for et angrep med brannbombe. Jøders hjem er tagget ned med davidsstjerner både i Berlin og Paris, og i sistnevnte by melder jødiske innbyggere om en sterk følelse av utrygghet. I London meldte politiet om en ufattelig 1353 prosents økning i antisemittisk hatkriminalitet to uker etter krigsutbruddet.

Også angrep i Norge

31. oktober sa Frankrikes utenriksminister Gérald Darmanin at landet hadde registrert 857 antisemittiske lovbrudd siden krigsutbruddet. Det var nærmere dobbelt så mange som de hadde registrert i hele 2022. I Storbritannia var det en økning på 651 prosent.

Også i Norge har Det Mosaiske Trossamfund (DMT) meldt om en økning i truende hendelser. I en pressemelding i slutten av oktober beskrev de hvordan jødiske familier i Norge ikke føler seg trygge i egne hjem. Jøder har fått skåret opp barnevognhjul, blitt vekket på natten av noen som prøvde å rive opp døra, og blitt truet på skolen.

– Den grunnleggende tryggheten vi alle skal føle i våre egne hjem, trues som resultat av slike angrep, skriver trossamfunnet, som sier de ikke kan huske en slik effekt av ordskiftet «i denne generasjonen.»

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har også skjerpet trusselvurderingen mot jødiske og israelske mål.

«Gjør seg til»

– Det har vært jevnlige markeringer i Norge, og disse er lovlige og fredelige. Likevel kan disse tiltrekke seg mennesker med radikale og ekstreme holdninger som ønsker å utnytte situasjonen, sier strategisk analytiker Céline Schiøtt i PST.

Margit Martinsen er talsperson i MDGs ungdomsparti Grønn Ungdom og beskriver seg som kulturelt jødisk. Hun har også uttalt seg:

– Én av ti nordmenn mener vold mot jøder kan forsvares, begrunnet med hva Israel gjør mot palestinere. Det var tall som kom før krigen, i 2022. For en norsk jøde er det ganske mange mennesker man møter i løpet av en dag, skriver hun på Facebook.

Martinsen skriver også om hvordan hun har vært borti kommentarer om at jøder «nærmest gjør seg til eller forsøker å dra oppmerksomheten bort fra det som skjer i Midtøsten». Hun har ikke selv vært utsatt for antisemittisme den siste måneden, men har hørt historier fra jødiske venner.

– Blant annet at plakater for jødiske studenttreff ble revet ned. Ellers synes jeg det er veldig ubehagelig å være i sosiale medier, der jeg har sett også venner av meg skrive at israelske barn er mindre verdt enn palestinske barn. Barn er barn og har ingen skyld i krigen uansett, sier hun til NTB.

– Aldri så omfattende som nå

I land som Spania og Østerrike meldes det også om en kraftig økning i hendelser med antisemittisk fortegn. Og økningen har altså skjedd på en drøy måned – siden Hamas gjennomførte sitt blodige angrep mot Israel der over 1400 sivile ble drept 7. oktober. Israels påfølgende angrep mot Hamas-kontrollerte Gaza har krevd ytterligere mange tusen menneskeliv.

Lundgren, som er dosent ved universitetet i Lund, anser ikke utviklingen som overraskende. Det er ikke første gang en oppblomstring av Israel-Palestina-konflikten har ført til økt antisemittisme andre steder.

– Det har vært krig mellom Israel og Hamas i Gaza flere ganger, men aldri så omfattende som nå. Tidligere uroligheter har hatt lignende innvirkning, så det er en risiko for at det blir enda verre nå, sier han.

Samtidig er han klar på at jøder i Europa ikke kan holdes ansvarlige for krigen. Lundgren sier det ville vært mer forståelig å demonstrere ved israelske ambassader. Hendelsene det dreier seg om, er imidlertid hatkriminalitet mot jøder og angrep mot ulike typer jødisk eiendom og mål.

Forbyr propalestinske demonstrasjoner

– En del mennesker mener at jødene på et eller annet vis er ansvarlige for eller medskyldige i krigen, uansett hvor i verden de bor eller hvilken relasjon de har til Israel. De opplever at jøder er et legitimt mål, sier Lundgren.

Sikkerheten er styrket ved jødiske skoler, synagoger og andre institusjoner og steder med koblinger til jødedommen over hele Europa. Frankrike og Tyskland har forbudt propalestinske demonstrasjoner fordi myndighetene fryktet at demonstrasjonene skulle utarte til hatkriminalitet.

Dette har imidlertid blitt møtt av sterk kritikk fra flere hold, blant annet en rekke menneskerettighetsorganisasjoner.

Mange jøder har forlatt Europa

Tidligere har mange jøder valgt å forlate Europa når antisemittismen øker. Blant annet har mange jøder forlatt Frankrike, som har Europas største jødiske befolkning. Under en opptrapping i konflikten ved forrige årtusenskifte oppfordret til og med den daværende israelske regjeringen europeiske jøder til å flytte. De fleste ble imidlertid værende i Europa.

– Tidligere har tanken vært at «I Israel er vi trygge, der lever vi ikke i omgivelser som plutselig kan snu mot oss,» forklarer Lundgren.

Hamas’ angrep 7. oktober viste imidlertid at man heller ikke er trygg i Israel.

– Det var jo i Israel det skjedde: Den verste massakren mot jøder siden holocaust, oppsummerer religionsforskeren.

Fakta om antisemittisme

* Begrep lansert på 1870-tallet av den tyske journalisten og agitatoren Wilhelm Marr

* Brukes om hat, negative forestillinger og fordommer mot jøder og jødisk tro. EU og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) definerer antisemittisme som «en bestemt oppfatning om jøder som kan uttrykkes som hat mot jøder.»

* Har opptrådt i en rekke former gjennom historien. Den tyske forskeren Wolfgang Benz peker på fire grunnformer: kristen antijudaisme, moderne/rasistisk antisemittisme, antisemittisme relatert til holocaust, og antisionistisk antisemittisme.

* Har fått uttrykk i Norge gjennom bl.a. jødeparagrafen i grunnloven (1814–1851) og holocaust i Norge.

* HL-senterets holdningsundersøkelse fra 2022 viser at 4,7 prosent av den norske befolkningen viser motvilje mot jøder, og 9,3 prosent har utpregede fordommer mot jøder.

Kilde: SNL, Forum för levande historia, HL-senteret

Kjøp Primo Levis «Hvis dette er et menneske» fra Document Forlag her.

 

Kjøp «Det ufattelige var sant» av Walter Laqueur fra Document Forlag her.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.