Antisemittismen er ikke en relikvie – den er en voksende kraft. Hatet mot jøder er i ferd med å bli en global trussel mot liberale verdier, menneskerettigheter og historisk hukommelse. Den har lenge vært ansett som død og begravet med Holocaust, men det siste tiår har den gjort et dramatisk globalt comeback – og den ytrer seg hyppigst på arabisk og engelsk.

Det er det israelske nettstedet Ynet news som konkluderer slik efter å ha tatt for seg antisemittismens vilkår det siste tiår. Vi gjengir noen «høydepunkter».

Det er ikke snakk om enkeltstående hendelser

– Hvert år tror vi at antisemittismen har nådd en ny topp – og hvert år overrasker virkeligheten oss med nivåer vi ikke har sett siden annen verdenskrig.

Nordmenn blir ikke drept ute i verden bare fordi de er nordmenn. Dét blir jøder.

39 jøder i diasporaen er de siste ti år blitt drept fordi de er jøder. I tillegg har millioner av hatefulle innlegg florert på sosiale medier. Angrepene er ikke enkeltstående hendelser, de utgjør en sammenhengende bølge av vold og demonisering.

2014 et skille

2014 markerer et tydelig skille. Under Israels militæroperasjon mot Hamas i Gaza eksploderte antisemittismen globalt – ikke bare i form av kritikk av Israel, men som direkte trusler og angrep på jøder fordi de var jøder. I Frankrike ble åtte synagoger angrepet på én uke, og i gatene lød det ikke bare «død over Israel», det ble også ropt «død over jødene».

Koblingen mellom anti-israelsk agitasjon og antisemittisk vold er siden blitt et mønster.

“One of the symptoms of a collapsing civilisation: They start blaming things on Jews.” 👀 pic.twitter.com/NNzQ7LDs3V

— Queen Natalie (@TheNorfolkLion) April 8, 2025

Terror og «Allahu akbar»

I 2015 ble fire jøder drept på et supermarked i Paris – hvilket ble starten på en serie dødelige angrep i Frankrike. Samtidig opplevde amerikanske universiteter 45 prosents økning i antisemittiske registreringer.

I Latin-Amerika fikk antisemittismen et dødsoffer i 2016 da David Fremd, en jøde fra Uruguay, ble drept med kniv av en mann som ropte «Allahu akbar».

Muslimsk nabo

I 2017 ble Sarah Halimi brutalt drept av sin muslimske nabo i Paris, en hendelse myndighetene først erkjente som antisemittisk efter ramaskrik fra opinionen. 

Samme år marsjerte nynazister i Charlottesville med rop om at «jøder skal ikke erstatte oss».

Masseskyting mot synagoge

2018 ble det dødeligste året for jøder i nyere amerikansk historie da masseskyting mot en synagoge i Pittsburgh drepte 11 mennesker. Året efter ble syv jøder drept i andre angrep i USA og Tyskland.

Tyskland registrerte en økning på 69 prosent i antisemittiske rapporter, mens det i Storbritannia ble offentlig rabalder på grunn av anklager om antisemittisme i Labour under daværende leder Jeremy Corbyn.

I 2019 ble 2,78 millioner antisemittiske innlegg lagt ut på sosiale medier, i hovedsak på arabisk og engelsk.

Fra gate til skjerm

Under koronanedstengningen flyttet antisemittismen seg fra gatene til skjermen. Konspirasjonsteorier om at «jødene skapte viruset» spredte seg i sosiale medier. Protestbevegelser mot nedstengninger brukte Holocaust-symbolikk à la gule stjerner.

Under Gaza-konflikten ble det i mai 2021 registrert mer enn 250.000 antisemittiske innlegg på sosiale medier i løpet av bare ti dager, en økning på 200 prosent fra måneden før. Canada rapporterte mere antisemittisme den måneden enn i hele 2020. 

Holocaust-trivialisering

Hatet ble normalisert gjennom kjendiser, politikere og aktivister – gjerne kamuflert som «antisionisme». Den antisemittiske diskurs har allerede infiltrert mainstream i form av retorikk fra politikere som kamuflerer sin antisemittisme som kritikk av Israel.

You would LOVE to hear this !

They’ll hate every word. @noatishby 🔥🔥🔥 pic.twitter.com/WiuRkXYqcs

— miha schwartzenberg (@mihaschw) March 5, 2025

I 2022 og 2023 eskalerte utviklingen. Efter Hamas’ massakre 7. oktober 2023 og den påfølgende krigen i Gaza, økte antisemittistisk online-hat med 1200 prosent. Fysiske angrep på jøder ble registrert i USA, Tunisia, Egypt og i Frankrike, hvor en jødisk kvinne ble knivstukket i sitt hjem og det ble malt hakekors på døren. 

2024 og 2025

I 2024 ble det registrert 340 prosents økning i global antisemittisk aktivitet sammenlignet med 2022 – og 100 prosent fra året før. I USA steg antisemittismen med 288 prosent, i Frankrike med 350 prosent, i Canada med 562 prosent og i Australia med 387 prosent. 

Tendensen ser ut til å fortsette inn i 2025. Jødiske samfunn verden over rapporterer om daglige trusler og behov for forsterket sikkerhet. Land som Canada og Australia – en gang trygge land – opplever daglig antisemittisme.

Antisemittismen av idag:

• Fysisk vold: Synagoger, jødiske skoler og privatpersoner er mål for trusler, angrep og vandalisme.
• Digital hets: Millioner av hatefulle innlegg, konspirasjoner og oppfordringer til vold spres uhemmet på sosiale medier.
• Politisk og kulturell aksept: Antisemittiske ideer uttrykkes åpent under dekke av «antisionisme» – spesielt i akademia og aktivistmiljøer.

They are doing the work of terrorists. No wonder we say that @nrk is actually «Norsk riks kommunisme»

— Viking Woman 🇳🇴🇺🇦🇮🇱🇬🇪🇹🇼🦈📟 (@VikingWoman01) March 29, 2024

– Det er spesielt bekymringsfullt hvor sosialt akseptabel antisemittismen er blitt under dekke av politisk kritikk. Dette er ikke bare et jødisk problem – det er en kamp for verdiene i demokratiske samfunn, sier Raheli Baratz, anti antisemitt i World Zionist Organization.

Kjøp Ruud Koopmans’ bok!