Sakset/Fra hofta

Sir Jonathan Sacks, utdannet filosof, øverste rabbiner i England for ortodokse jøder og forfatter av en mengde bøker som tar for seg etiske, filosofiske og religiøse problemstillinger i vår tid, kommer nå med en sterk advarsel mot den sterke økning av antisemittiske hendelser og holdninger som jøder i England opplever. Det er det samme fenomen i England som i Norge, Europa og Vesten forøvrig: venstreekstreme allierer seg med islamister.

Fra The Times, 20. juni 2009.

Ny farlig bølge av antisemittisme sprer seg i UK, sier sjefsrabbiner

Storbritannia er rammet av en farlig ny bølge av antisemittisme, sier sjefsrabbineren. I et intervju med The Times sa Sir Jonathan Sacks at antallet antisemittiske hendelser nådde sitt høyeste nivå i januar dette år siden målinger begynte.

Jøder har blitt fysisk angrepet, skoler truet og gravlunder tilgriset.

«For noen måneder siden var jeg i synagogen da en av medlemmene kom inn tydelig rystet. Noen hadde akkurat ropt til ham, ‘Det var synd at Hitler ikke avsluttet jobben’, sier sjefsrabbineren.

Selv om denne nye mutasjonen er forskjellig fra Hitlers antisemittisme, så er den farlig fordi den er internasjonal, sa Sacks. «Internettet medfører at vi ikke lenger har nasjonale kulturer; vi har globale kulturer og den nye antisemittismen er i stor grad et fenomen tilhørende den globale kultur.»

Tidligere var hatet rettet mot judaismen som religion eller jødene som etnisk gruppe, nå er det rettet mot den jødiske nasjon. Økningen i antall angrep i januar skjedde på samme tid som Israel angrep Hamas i Gaza.

«Det begynner som antisionisme – men det er aldri kun antisionisme når synagoger eller jødiske skoler angripes,» sa Sir Jonathan Sacks. «I verden etter Holocaust så representerer Menneskerettighetene den øverste autoritet – derfor er den nye antisemittismen konstruert i språkføringen til Menneskerettighetene.»

I en ny bok, Future Tense, beskriver han en ny farlig bølge av antisemittisme. Han sier at en bekymringsfull allianse har utviklet seg mellom radikale islamister og globaliseringsmotstandere.

FN har også blåst på flammene. På konferansen mot rasisme i Durban i 2001, «så ble Israel beskyldt for de fem dødssyndene mot Menneskerettighetene – rasisme, apartheid, etnisk rensning, forbrytelser mot menneskeheten og forsøk på folkemord. De gamle mytene er resirkulert. De er levende og sterke og de fremsettes nå i et nytt vokabular,» sier Sacks.

Media burde også være mer forsiktig i sin dekning av Midtøsten: «Jeg tror at alt for lite av historien blir formidlet og folk forstår ikke hva som står på spill. Det jødiske samfunn har følt seg svært sårbar på denne bakgrunn.»

På spørsmålet om BBC har vist antiisraelske holdninger sier han: «ingen kommentar.»

Sir Jonathan Sacks sier at stemningen har forandret seg etter terrorangrepene mot World Trade Center i 2001. Hans datter, som på den tiden studerte ved London School of Economics, «gikk på et antiglobaliseringsmøte som snart ble til en tirade mot Israel og jødene. Hun kom gråtende hjem og sa, ‘de hater oss pappa’. Jeg hadde aldri forventet at dét skulle hende i det 21. århundre,» sa han.

«Etter Holocaust har det vært et form for tabu som nå begynte å gå i stykker. Innen 24 timer etter 9/11 begynte folk å snakke om at det var ‘Mossad som gjorde det’.

Antisemittismen spredte seg som et virus og tilstanden ble svært bekymringsverdig. Synagoger og gravlunder ble tilgriset og jøder ble angrepet på gatene. Vi hadde en rabbinerstudent som satt øverst på en buss i Stamford Hill. Stille og rolig studerte han sin Talmud. Noen knivstakk ham flere hanger – han var heldig som overlevde. Han som ble domfelt sa at ‘Israel forfølger oss så jeg besluttet å forfølge ham’.»

Mark Gardiner fra Community Security Trust, sa at antallet angrep i januar – 250 – var dobbelt så høyt som tidligere måneder og nivået holdt seg fortsatt godt over gjennomsnittet. Tall har blitt samlet siden 1984. «Vi har gjentatte ganger sett en økning i antisemittiske angrep hver gang det tilspisser seg i Midtøsten,» sa Gardiner. «Det er en uholdbar og inkonsekvent situasjon at britiske jøder skal føle seg utsatt i forhold til en konflikt tusenvis av kilometer unna.»

Sir Jonathan Sacks analyse kan også direkte overføres på norske forhold. Slik klartenkning står i grell og foruroligende kontrast til den unnfallenhet og mer eller mindre passive antisemittisme som norske myndigheter og kirkeledere står for.