Sakset/Fra hofta

Vi har fått en helt ny debattøvelse: de døves dialog. Sara Azmeh Rasmussen har deltatt på nettstedet til Basim Ghozlan, i kjølvannet av hijab-møtet på cafe Mono.

Det som provoserer mest er åpenbart at Azmeh Rasmussen våger å kalle seg muslim. De som skriver på islam.no ønsker å stå for sertifiseringen av muslimer, og Sara fyller ikke kravene. Mange innlegg gikk på at hijab-jentene følte seg behandlet som mindreverdige. Sara grep til slutt pennen:

Det virker som om det er nødvendig å avklare en del ting for dere debattanter på dette forumet. Det er tydelig at de færreste av dere følger med på samfunnsdebatten og derfor er deres kunnskaper om det som er blitt sagt og skrevet i en debatt som burde være interessant for dere overfladiske.

Islam er både en religion og en kultur. det er de fleste forskere enig i. Siden jeg har vokst opp i et muslimsk land og selv var troende og praktiserende muslim, bærer jeg uten tvil en kulturell muslimsk identitet enten jeg liker det eller ikke. Identitet er ikke et plagg man tar av seg når det passer og gir bort til frelsesarméen. Det er noe som preger ens tenkning og danner en referanseramme. Det er derfor jeg insisterer på å kalle meg kulturell eller sekulær muslim. Jeg er samtidig ateist og har gjort det klart i forskjellige sammenhenger.

Dette handler ikke om å blidgjøre den norske opinionen. Jeg har faktisk flere norske meningsmotstandere enn muslimer, såvidt jeg vet. Jeg prøver ikke å spille eller lure noen. Jeg har lagt alle kortene på bordet, for de som leser aviser i hvert fall.

Men all motstanden mot at jeg bærer en muslimsk identitet uten å følge den islamistiske bølgen provoserer mange tydeligvis. Religiøse muslimer vil ha monopol på å representere hele den muslimske minoriteten. Det får de rett og slett ikke lov til. Våre ungdommer trenger andre forbilder enn folk med et forstokket verdensbilde som vil drepe homofile og annerledestenkende, og som mener at moralen handler om hvordan man kler seg eller hva man spiser og drikker.

Jeg har ikke ett bein i hvert leir, men begge bein godt plantet på solid bakke, menneskerettighetene og demokrati. De som motarbeider opplysningens idealer, enten de er muslimer eller ikke-muslimer, hvite eller mørke, er mine ideologiske fiender.

Forresten, har jeg ikke vokst opp i en streng familie. Det presset jeg nevnte i forbifarten uten å gjøre noen sak ut av det, og som ble fokusert på her, var et sosialt press. Når alle sier med både ord, blikk og handling at du må bære det islamske plagget for å bli respektert og ha sjanse til å finne en ektemann, så er det få som kan stå imot. Jeg er stolt over at jeg gjorde det. Dere slørkledde jenter, slutt å si at alle velger dette plagget ut av en religiøs overbevisning. Det er ingen intelligente mennesker som tror på dette.

For å ta en oppsumering slik at ingen mistolker meg i fremtiden eller tillegger meg meninger jeg ikke har: Slør er en erklæring om mindreverdighet og underdanighet. Det er også en bevisst eller ubevisst støtte til islamismen, vår tids anti-demokratiske bevegelse. Al-Qaradawi er en kjønnsfacsist og kvinnehater. Islam slik den tolkes og praktiseres i dag er voldelig og inhuman. Det er viktig at det finnes moderate og liberale kulturelle eller troende muslimer som kjemper mot denne radikaliseringen, og jeg er stolt over å være en av dem.

Jeg kjemper ikke mot muslimer, men for muslimer. Mine fiender er islamister og fundamentalister. Mitt håp er at islam skal bli reformert slik at kommende generasjoner klarer å komme seg ut av uvitenhet, og bygge opp våre samfunn. Først da kan vi muslimer være stolte.

Trude, en norsk konvertitt, som også har vært inne på dette forumet, skrev et langt svar. Hun tar opp synet på homofile:

Jeg er selv praktiserende muslim og følger koranen, jeg tror på alt som står der men tolker ikke slik mange gjør. Dersom noen ønsker å drepe tolker de islam annerledes enn det jeg gjør (og veldig menge med meg). Det jeg derimot er i mot med feks homofile er at de på død og liv må vise offentlig deres følelser og hvor landet ligger, dette er jeg sterkt i mot på samme måte som jeg er imot hetrofile som gjør det samme. Jeg mener derimot at praktisering av homofili er feil og at de som praktiserer det vil få sin dom på dommens dag, da vil ikke jeg ha noen ting å gjøre med den for jeg er ikke Gud(swt). En del av det å tro er at det finnes noe høyere enn seg selv og at det (allah, swt) vet ting jeg selv ikke vet. De som hevder de har svar på alt lurer bare seg selv.

Hvis noen hadde sitert bedehuspredikanter fra Vestlandet, ville noen neppe giddet å høre på. Men vi står overfor den samme sirkelargumentasjon, som krever å bli tatt alvorlig.

I det ene øyeblikk sier man at man «tror på alt som står der, men tolker ikke slik mange gjør» og i neste sier man at «de som hevder de har svar på alt lurer bare seg selv.»

Seansen med Sara kunne vært skrevet som et teaterstykke. Svart humor.

Det finnes noen med motforestillinger. Einjen skriver:

Men jeg blir jo litt betenkt når det er tydelig at det blant muslimer ser ut til å være liten forståelse for at andre enn muslimer skal få uttrykke sin identitet.

og får svar av naima:

Uttrykke din identitet ved å kline eller vise følelser offentlig? Identitet har vel absolutt ingenting med det å gjøre? Jeg vil gjerne ha meg frabedt at folk står å spiser opp hverandre foran meg og mine barn men jeg snakker kun på vegne av meg selv. Dersom du vil utrykke din identitet ved forskjellig klesstil eller hårsveis enn meg så slå deg løs, jeg vil ikke legge meg opp i det på lik linje som jeg forventer at jeg kan gå kledd slik jeg måtte ønske uten at jeg blir kalt for mindreverdig, dum og annet.

Identitet står sentralt: Sara har ikke rett til å kalle seg muslim, og homofile har ingen rett til synlighet. Det er når mennene entrer scenen at tonen blir mørk og truende. Maroc72 og Basim har et helt annet toneleie enn jentene, som springer fra det ene til det andre, er mer lekne og impulsive. Mennene smeller med pisken. Maroc72 kommenterer at Sara vil fortsette å kalle seg kulturell muslim og ateist.

Det var godt å få dette avklart. Da gjør du alle en tjeneste om du fortsetter å bare kalle deg ateist istedenfor å slenge islam inn i dette. Islam er en religion. Alt kulturelt fra muslimske land som det ikke finnes belegg for innen islam som religion er ikke en del av islam. Hvis du skulle synes at din kulturelle bakgrunn er relevant i en diskusjon kan du kalle deg kulturell syrer eller iraner, eller hvor det nå er du kommer fra.

Muslimer er de som aksepterer religionens ytre og indre trosartikler/søyler. Fornekter man en av dem er man ingen muslim. Kaller man seg ateist er man ihvertfall ingen muslim. Vel er relativismen mht tro gått langt i vesten, men jeg skulle tro at det var åpenbart for alle med et minimum av hjerneceller at en ateistisk muslim representerer et paradoks av de sjeldne.

«…. eller hvor det nå er du kommer fra». Det er nesten som å høre en lite vennligsinnet nordmann omtale utlendinger. Sara skal kjenne sin plass. Ved døren.

Det er ikke så veldig vanskelig å forstå tiltrekningen mellom islamisme og maoisme. Maoistene var like skråsikre på sin definisjonsmakt og var like blottet for humor. Maroc72:

Vi sier ikke at kultur ikke eksisterer. Men kulturen eksisterer bare som legiitim del av islam så lenge den ligger innenfor islams retningslinjer. Uansett drikkekulturen i Norge så blir ikke det en del av norsk islam.

Man kan ikke være kulturelt muslim uten å være religiøs muslim. Det er like umulig som å være kulturell ateist men allikevel tro på Allah. Contradiction in terms.

Sara måtte forlenge gjesteopptredenen:

Hei igjen,

Takk for kommentarene og engasjementet!

Jeg tror det har oppstått en del misforståelser, og det er ikke til å unngå når man har forskjellige oppfatninger om det meste.

Dessverre har jeg ikke anledning til å svare på alt, men prøver å komme med en rask avklaring.

Det er tydelig at de fleste her har et statisk syn på islam. Det er kun de fem pillarene og shahada som definerer om man er innenfor eller utenfor. Slik ser verken jeg eller de fleste forskerne på saken. Identitet er en kompleks greie og man kan ha kryssende tilhørigheter i bagasjen. Vi lever i en moderne verden og det nytter ikke lenger å innsnevre tilhørigheten til en kultur slik mange på denne siden gjør.

Virket jeg arrogant, slem, hatefull på MONO? Trist å høre! Jeg har en helt annen oppfatning enn de som mener det. Alt jeg har sagt eller gjort i forbindelse med islamdebatten er motivert av kjærlighet. Jeg ønsker at muslimer skal bli bedre integrert i sitt nye land Norge og mer velkomne og jeg ønsker også å motarbeide årsakene til den økonomiske og sosiale stagnasjonen i våre hjemland, som ligger i tankegodsen fra islam.

Det bringer oss til et viktig tema. Hat og kjærlighet. Kan dere prøve å forstå at krass men berettiget kritikk er en form for kjærlighet og omtanke? Aksepterer dere bare de som klapper dere på skuldrene og lar dere seile deres egen sjø? Når jeg peker på sider i islam som jeg mener er skadelige eller inhumane, er målet ikke å stigmatisere muslimer. Tvert imot.

Jeg kunne ha drevet med noe helt annet. Jeg har faktisk ikke noe særlig glede av å skrive og delta på debatter (for det meste uten betaling), og slite meg ut. Men dette gjør jeg gjerne fordi jeg har håp om en bedre fremtid for våre barn.

Flere sier at de har valgt slør selv uten tvang. Jeg tviler ikke på det, men det gjør ikke saken mindre problematisk. Jeg er fortsatt av den mening at slør er et tegn på underdanighet, ikke til Gud, men til menn. Problemet med deres argumentasjon er at dere ikke fullfører resonnomentet. » Jeg gjør det fordi Gud vil det» så stopper det der. Gå videre. Hvorfor vil Gud det? Fortell meg, kanskje jeg etter mine mangfoldige år som muslim, Koranlesingen, religionsundervisningen og islamistiske grupper har oversett noe. Kanskje jeg misforstår!!!

Svaret er: Gud vil det fordi Gud plasserer kvinnen i en underdanig posisjon i forhold til mannen. Fordi kvinnen ansees til å utgjøre en fristelse og en fare for samfunnsmoralen. Fordi Gud ikke stoler på sine skapningers fornuft, særlig ikke på kvinners.

Til tross for at jeg skyr sløret som pest, så har jeg aldri støttet et forbud. Nettopp fordi jeg respekterer andres frihet. Men dere undervurderer sosiale mekanismer når dere nekter for sosialt og kulturelt press.

Den islamistiske bølgen er noe jeg selv har erfart, men har ikke tid eller lyst til å overbevise dere om at den eksisterer. Selvfølgelig er ikke alle troende og praktisernede mulsimer islamister, men det er nesten ingen som står imot dem heller. Et fint og harmonisk fellesskap, må jeg si. Deres voldelige ideologi virker ikke å opprøre dere.

Så er det det med å skille mellom to vesentlige ting: respekt for individers rett til å tro, og respekt for innholdet i deres tro. Det første er nødvendig i et demokratisk og pluralistisk samfunn. Det andre er verken påkrevd eller mulig. Hvis dere på fullt alvor mener jeg bør respektere innholdet i deres tro hvor kvinner er mindreverdige og hvor homofile ansees som syke elementer osv osv, må dere samtidig respektere mitt syn på at Koranen er en dårlig bok forfattet av en beduin med kunnskaper på nivå med en barneskoleelev i dagens Norge. det gjør dere naturligvis ikke.

Nå ble det sikkert forvirrende for mange. Først snakket jeg om kjærlighet til muslimer, så kritiserte jeg deres hellige bok. Kristendommen er en opplyst religion i dag fordi mange religionskritikere knuste gamle forestillinger. Jeg regner ikke med at dere har forståelse eller sans for mine metoder. Det kan jeg leve med. Jeg har ikke som mål å utrydde religion, men humanisere islam. Den er ikke human i dag. Se på all elendighet i den muslimske verden, se på volden, krigen og terroren som blir legitimert av islam. Ikke kom og fortell meg at islam er egentlig fred. Ikke prøv å spille det spillet med meg. Jeg kjenner islam godt og har faglig kompetanse i tillegg til levd liv. Når dere snakker om hva islam EGENTLIG står for, snakker dere om en idolisert utopisk utgave av islam som aldri har fantes og aldri kommer til å finnes.

Det er ikke sikkert jeg skriver mer på denne siden. En siste kommentar: Jeg bruker ikke ordet «hat» og sprer ikke «hat». Og til deg konvertitt: Jeg er sikker på hvem jeg er og hva jeg vil. Ikke overfør din usikkerhet på andre.

Lykke til i deres jakt på frelsen! Jeg er allerede frelst…fra religionens åk. Frihet er herlig

Hvilket avføder en dypsindighet fra maroc72. Det smaker DDR og god gammeldags sovjetideologi: Hvem ga deg rett til å stille spørsmål?

Hvilke forskere er det som gir deg rett i dette? De er antagelig heller ikke muslimer. Hva gir ikke-muslimer rett til å definere de religiøse kriteriene for en religion de ikke selv tilhører?

Maroc72 overgår Orwell:

Ditt uttalte ønske om å humanisere islam er egentlig et mål om å strippe religionen for alt innhold, som ateister stort sett har lykkes å gjøre med kristendommen.

De som er vant med relativistisk moralsk tenkning har vansker med å forstå noe så enkelt som at religion bare gir mening i ett tilfelle: hvis den kommer fra en allmektig skaper. Hvis den gjør det vet han bedre enn oss, og vi har ingen rett til å forandre på hans påbud. Kommer den ikke fra en allmektig skaper, så er den menneskeskapt og kan like godt kastes på dynga.

Logikken tilsier derfor ett av to valg: følg kildene eller ignorer alt som heter religion. Muslimer velger det første. Det er ingen overraskelse hva ateister velger. Men å tro at de kan overbevise troende muslimer om å revidere sin religion i direkte strid med sine skrifter vitner om svært manglende gangsyn.

Det som er helt borte fra marocs argumentasjon er tvilen. Ikke et fnugg. Hvordan vet han at han forstår teksten riktig? Tekst og virkelighet er som forholdet 1:1, hvordan kan den rent erkjennelsesmessig være det?

Denne klokkertroen får praktiske konsekvenser, feks. for barneoppdragelse. Maroc72:

Og mht å undervise muslimske barn om at ingen annen religion enn islam er akseptabel: dette vil være synet til alle troende muslimer. Da er alle praktiserende muslimer islamister og en fare for staten.

Igjen viser dette en mangel på logisk tenkning mht konsekvensene av ens tro: tror man på ens religion, så lærer man selvfølgelig den videre til sine barn.

Signaturen Bazarov synes det får være måte på ros av Basim, og siterer en uttalelse han kom med om homofili:

For deg er det ikke noe galt med det, men for meg er det stor galt. Det er ekkelt, kvalmt, tilbakestående, unaturlig og umenneskelig.

Dette ble Basim veldig opphisset over. Det var sent lørdag, men han fikk ikke sove, han ventet på svar fra Sara, som han påsto han aldri hadde hørt om før:

Bazarov: Du gjentok dette flere ganger, om jeg ikke husker feil. Jeg gjenter for siste gang, håper jeg: Jeg snakker om handlingen, ikke om mennesker. Forstår du det.

Er det også galt å si at gruppeseks er kvalmende og forkastelig?

Men jeg ønsker ikke å åpne alt for mange temaer før jeg får svar av Sara.

Jeg er så spent på hva hun kommer til si.

J-Jasmin kommer inn som muslimsk feminist, og gir ordet feminist en ny vri!

Jeg er en feminist jeg…men må ta forbehold om at definieringen av feminist kan oppfattes ulikt det jeg legger i det (og som vi vet, vi har språklige kvervulanter her inne)

Jeg er Kvinne, islam har mer enn noe annet gitt meg den størrelse av verdighet og kvinnelighet enn noe annet. Brødre med stor iman viser sine store respekt, det står i grell kontrakst til de menn som på Mono «hysjet» på oss kvinner som var kveldens kjernetema.

Å skulle bli en mann, oppføre seg som en mann, innta de mannlige egenskaper, for å bli godtatt i samfunnet, vil jeg aldri akseptere. Jeg er Kvinne, og stolt over det. Alhamdulillah.

videre av samme:

Islam viser klart og tydelig at vi er skapt i to kjønn, begge likeverdige, begge like viktige.

Den feilslåtte likestillingspolitikken Norge har vært i gjennom de siste tårene, kan kanskje i stor grad begrunnes utifra at kvinner må snakke manns språk for å i det hele tatt bli hørt, noe ikke minst Gro Harlem Brundtland kan fortelle mye om.

Sara svarer endelig søndag morgen:

Til alle som har kommet med innvendinger og kommentarer: Jeg vil så gjerne diskutere med dere, men har to artikler å skrive og fristene er rundt hjørnet. Jeg har det veldig travelt med andre ord, og kan dessverre ikke fortsette denne ineteressante debatten.

Ghozlan har ventet på et svar fra meg hele natten. Personlig sover jeg om natten hvis det ikke er noe spesielt som holder meg våken, for eksempel raseri over at kjærlighet mellom mennesker blir beskrevet som ekkel og kvalmende fordi de tilhører samme kjønn. Eller en videoklipp fra Hamas hvor islamister hyller vold og synger hvor herlig det er å lukte brent jødisk kjøtt. I slike tilfeller hvor jeg blir minnet om hvor lavt vi muslimer har sunket og hvor lang veien er mot en mer human islam, pleier jeg å ligge våken, sørge og gruble.

Gozlan avviser min påstand om at han taler med to tunger og krever bevis på at han underviser barn i en voldelig ideologi. Beviset har jeg hjemme. Nå sitter jeg på min arbeidsplass og har ikke tilgang til dokumentet. I tillegg er jeg ikke noe særlig flink til å bruke datateknologien. Går det å vedlegge en PDF i denne siden? Hvis ikke sender jeg gjerne en E-post til GHozlan, med den ulempen at dere andre ikke får sett beviset.

Du som trygt vil sende dine fremtidige barn til en slik religiøs undervisning. Tenk deg om. For det første eier du ikke dine barn. De har kommet gjennom deg, men er livets barn og skapt frie. Din religiøse overbevisning er din sak. Dine barn må gjerne høre om dine forestillinger og tro, men det er noe annet enn å indktrinere dem i religiøse skoler. Jeg mener det er feigt av foreldre å skjerme sine barn mot ekstern påvirkning og andre idéer. Mange kristne gjør det også og det er like forkastelig. Barn har også rettigehter. Religionsfriheten dere skilter med i tide og utide og misbruker og opphøyer over andre menneskrettigheter må også gjelde for barn. Mine barn trenger ikke nødvendigvis å bli ateister. De skal gå på en felles almenn skole.

Til Penn som ironisk mener denne debatten må trykkes i en dagsavis sånn at mine humanistiske idéer blir synlige sier jeg: Gjerne for min del, men jeg tror ikke denne debatten vil påføre den vanlige leseren ny kunnskap om mine holdninger. De er kjent.

For Gozlan og andre som aldri har hørt om meg og mener jeg er et null: Prøv en annen herskerteknikk. Denne setter ikke meg men dere i dårlig lys. Hva skal folk tro om deres intellektuelle nivå når dere ikke har hørt om en skribent og samfunnsdebattant som skriver og snakker om islam og integrering, altså ikke klima, psykisk helse og LO (selv om dette også er viktig temaer), men islam. Det viser at dere ikke følger med på det som skjer rundt dere i samfunnet, ikke er orientert om samfunnsdebatten, lever i en boble og stenger dere inne slik at andre inntrykk og «farlige» idéer (måtte Allah forby) ikke besudler deres åndelige renhet.

Til slutt en rask kommentar til det håpløse og meningsløse argumentet om at kritikkverdige sosiale praksiser ikke har med islam å gjøre. Hva er islam? Det er de hellige kildene og summen av tradisjonen over flere hundre år. Gå tilbake til Koranen. Hva står der om kvinner, ikke-muslimer (og ikke bokens folk), frafalne, annerledestenkende og homofile? Jeg har som sagt lest Koranen i originalspråket over 10 ganger. Det finnes humanistiske vers, men dere kan heller ikke nekte for at det finnes grusomheter.

I tillegg har islam en regel om tilpasning til de forskjellige landenes tradisjoner «Urf». Det vil si at innebygd i islam er idéen om at ymse kulturelle praksiser og skikker kan og bør integreres.

Hvordan kan dere da skille mellom kultur og religion? Hvor går skillet? I deres tenkning går dette irrasjonelle og lite reflekterte skillet frem og tilbake avhengig av hva som tjener deres sak best. Det er uredelig og ikke konstruktiv metode. Da kan man ikke ha en seriøs diskusjon.

Til deg som var skuffet over min stil og håpet på at debatten skulle være konstruktiv. Hva er en konstruktiv debatt etter din mening? Er det konstruktivt å være hyggelig mot hverandre, utveksle høflighetsfraser og skygge unna vanskelige spørsmål? Jeg mener denne debatten er svært nyttig og konstruktiv. Debatt handler ikke om å være enig, men å ta opp stridsspørsmål og tåle høy temperatur med det mål å bringe frem bedre kunnskap og innsikt hos alle parter. Nå har jeg fått mer kunnskap om hvordan dere tenker, og dere vet mer om meg. Vi vet at vi er grunnleggende uenige. Hvordan løser man dette? Gjennom videre debatt i andre fora også. Kamp mellom idéer.

Dessverre er vi så dypt og grunnleggende uenige at en konfrontasjon er uunngåelig. Vi møtes sikkert igjen.

Aller sist: Det er ikke sikkert dere kan forstå det eller tro det, men jeg gjør dette av kjærlighet til muslimer og til mitt hjemland. Jeg hater ikke noen, men har dyp forakt og intens hat til totalitære idésystemer.

maroc72 er redd for blanding av rent og urent:

Jeg er enig at videre debatt mellom oss antagelig er nytteløs siden vi har så ulike standpunkter. Kan du bare gjøre oss muslimer en tjeneste? Slutt å si «vi muslimer mener…..» i artikler som den i Aftenposten uten å presisere at du faktisk ikke er muslim i tradisjonell forstand, og ikke snakker for religiøse muslimer. Hvis du sier «vi ateister som tilfeldigvis er oppvokst i et muslimsk land…» så er det en langt mere redelig og korrekt fremstilling. Klarer du det, så er ihvertfall jeg fornøyd, og overlever nok din trang til å demonstrere en særdeles uønsket form for «kjærlighet til muslimer».

sluttreplikk fra Sara:

Jeg kom innom igjen fordi jeg hadde glemt å svare på en viktig innvending. Men først svar til maroc 72.

For det første har jeg ikke sgat at debatt mellom oss er nytteløs. Tvert imot, skrev jeg at debatt er veien å gå, en kamp mellom forskjellige idéer og visjoner. Det står noen centimeter der oppe…»gjennom videre debatt i andre fora også». Hvis man gir opp fordi man er grunnleggende uenig blir verden delt inn i svart/ hvit og faren for vold og krig blir stor. Det ønsker jeg ikke.

For det andre, er det ikke vesentlig for meg hva du mener om min måte å demonstrere kjærlighet til muslimer på. Jeg gjør det uansett respons. Jeg engasjerer meg i slike spørsmål fordi jeg bryr meg om både muslimer og alle andre mennesker. jeg har ikke trang til det, men opplever det som plikt, og et tungt ansvar.

Jeg må skuffe deg og love at jeg kommer til å si «vi muslimer…» i fremtiden også. Redelig er jeg. Jeg har ingen som helst interesse i å skape misforståelser rundt mitt livssyn. De aller fleste vet at jeg ikke er troende og ikke representerer religiøse muslimer. Hvis du leser nøye ser du også at jeg på intervjuet kalte meg selv «kulturell muslim», altså er det klart denne gangen også for de som leser nøye.

Dette handler om definisjonsmakt. Du vil ha denne makten og definerer meg og mine likesinnede ut. Jeg holder meg fast og insisterer at jeg har like mye rett som deg til å kalle meg muslim, en kulturell muslim. Hva skal jeg være ellers? Beklager, du får det ikke som du vil. men du kan gjerne skrive et innlegg til Aftenposten, kanskje i samarbeid med Ghozlan (større sjanse for at det kommer på trykk) hvor du sier din mening om at jeg ikke representerer dere. Det er heldigvis ytringsfrihet i dette landet. Hadde vi vært i et muslimsk land nå, så ville dere enten banket meg opp eller det som verre er.

Til deg som pekte på hvor vanskelig det er å bli akspetert av etniske nordmenn, og nå må jeg beklage at jeg ikke husker navn. Det er ikke meningen å være uhøflig men det handler om at jeg har dårlig tid.

Ja, dette er et problem, men det gjelder ikke bare muslimer og ikke bare Norge. Selv i muslimske samfunn er det vanskelig å bli kjent med fremmede i urbane strøk. I den urbaniserte Vesten er det minst 10 ganger verre. Samfunnet forandrer seg, menneskene tenker annerledes.

Jeg tror ikke nordmenn er avvisende. De er bare et reservert folk som er farget av sin kultur, historie og harde klima. De hadde lite mulighet til sosial omgang da de satt og frøs på iskalde hus og nesten ikke gikk ut. Det preger deres mentalitet fortsatt. Men de fleste nordmenn er gode mennesker.

Jeg hadde enorme problemer de første årene i Norge. Jeg var godt voksen da jeg kom (22) og slet med å lære meg språket og komme i kontakt med folk. Det viste seg for å være vanskelig. Jeg brukte ikke slør og drakk heller ikke på den tiden, så dette forklarer ikke saken. Jeg tror ikke det handler om klesstil eller hva man drikker. Jeg tror heller ikke man trenger å oppgi sin kulturelle identitet eller religiøse for å bli akseptert.

Vi må forstå at det koster å bosette seg i et fremmed land. Vi må skjønne at det finnes sosiale mekanismer som skaper barrierer, uten at det nødvendigvis ligger noe rasisme i det. Vi immigranter har en oppgave. Det viktigste er å slutte å beskylde nordmenn for rasisme og fremmedhat og heller vise åpenhet. Det er også ekstremt viktig å tilpasse religionen islam til et nytt samfunn og ny tid. Du kan ikke forvente at folk som har kjempet harde kamper for kvinnefrigjøringen vil like at det kommer kvinner som elsker underdanighet og daglig provoserer dem med det synlige og talende symbolet sløret.

Sånne signaler gjør noe med folk. Det skaper avstand som gjør kontakten enda vanskeligere. Nordmenn har mistro til oss. Det er på tide at vi slutter å kreve og syte og går inn i oss selv, finner ut hvordan vi kan minske gapet. Det norske samfunnet har tatt oss imot og gitt oss store muligheter. I muslimske land kommer fremmede aldri inn i varmen. Les hvordan asiatiske arbeidere blir behandlet i gulfen, som dyr, dårlig betalte, ingen rett til fagforeninger eller streik og de deproteres når som helst. De får aldri statsborgerskap.

La oss slutte å fokusere på alt som er galt i Norge og prøve å bygge videre på det positive. Norge er nå vårt land. Vi må lære å else det og tilhøre det. De som vil kan gjerne tro på islam, men på en annen utgave av islam enn den som krasjer fullstendig med demokratiske prinsipper.

Hvis vi derimot melder oss ut og viser større tilhørighet til det islamske fellesskapet enn til vårt land og demokratiet, er det bare å forvente en negativ reaksjon tilbake. Da snur Norge oss ryggen…med god grunn. Jeg håper inderlig at vi våkner før dette skjer, for det nærmer seg.

Tenk! Ta ansvar! For deres barns fremtid

Hele debatten er å finne på www.islam.no/forum under tittelen: MØT Hege Storhaug!

Krever Internet Explorer for å kunne lese uten problemer