Nytt

Oslo by/Aftenposten skriver om lærer Nurten Aydin ved Grorud skole som skryter av det sosiale miljøet ved skolen. Hun ser ingen grunn til at foreldre skal flykte med barna fra Groruddalen. Samspillet foreldrene i mellom blir betegnet som ganske svakt i den samme artikkelen. Foreldre møter i liten grad opp på blant annet foreldremøter. Lesere som følger med på utviklingen i Groruddalen husker kanskje hvor mange av barneranerne for et par år siden var bosatt, og hvor vold og herværk i lange tider har vært et problem i fotballens aldersbestemte klasser? Bare for å nevne noe.

Artikkelen må regnes som et svar til forsker Silje Bringsrud Fekjær som har skrevet en kronikk om hvorfor hun flytter fra Groruddalen. Hun har funnet ut at barn ikke hemmes i læringen ved multikulturelle skoler. Allikevel flytter hun fordi det er vanskelig med kontakt over etniske skillelinjer.

Velkommen til Det nye Norge.

Aydin, født i Tyrkia, er lærer for femte trinn på Grorud skole. Hun mener skolen kan tilrettelegge og informere mer om hva som er forventet av foreldrene.

– Det er frykten for å være uvitende som holder mange ute. De kan ikke kodene, og istedenfor å spørre, lar mange være å delta, sier hun.

I en kronikk i Aftenposten beskriver forsker Silje Bringsrud Fekjær hvordan hun valgte å flytte fra Grorud, blant annet fordi hun fant det vanskelig å komme i kontakt med foreldre over etniske skiller. Aydin forteller at det er lite oppmøte på foreldremøtene generelt.

– Vi hadde et foreldremøte nå der 20 elever av nesten 60 var representert. Det er skuffende. Men jeg synes det er veldig bra miljø på Grorud skole. Jeg kan egentlig ikke se for meg at det sosialt er grunn til å flykte, sier Aydin.

—–

På motsatt side av veien for skolen ligger fotballbanene til Grorud IL. Lederen for idrettslaget, Richard Pedersen, sier at han aldri får nok foreldre til å stille opp.

– Det er et gammelt Groruddalsproblem. Det er ikke kultur for ikke-etnisk norske å drive dugnadsarbeid. Noen ser på fotball som et kommunalt tilbud, og de skjønner ikke at det koster penger. Det blir rovdrift på ildsjelene som er med, og altfor mange stiller ikke opp, sier Pedersen.

—-

– Stadig flere ikke-etnisk norske mødre kommer på kamper. Det er veldig hyggelig at det er flere enn for bare tre-fire år siden. Det er et godt stykke derfra til å være med og bidra, men det er et stykke på veien, sier Pedersen.

—-

I skolegården på Grorud skole kommer Anita Eriksen med døtrene Andrine og Iselin på 10 og 7 år. Hun har to døtre som trives på skolen.

– Det sosiale her er kjempebra. Det kommer folk med forskjellig etnisitet på foreldremøtene, og jeg ser ikke at det er noen grunn til å flykte herfra. Barna leker sammen etter skolen, og jeg tror ikke de tenker så mye på etnisitet, sier Eriksen.

Silje Bringsrud Fekjær:

– Jeg synes det var et veldig vanskelig valg, og jeg synes det er vanskelig å stå for det, sier Fekjær, som er førsteamanuensis ved Politihøyskolen.

Hun flyttet til Grorud med en idealistisk overbevisning om at hun der ville bli kjent med folk med en annen bakgrunn, og at det ville bli en interessant og nyttig erfaring.

Da hun flyttet derfra i vår, ni år senere, hadde hverken hun eller hennes barn venner med innvandrerbakgrunn.

http://www.osloby.no/nyheter/Grorud-larer-skryter-av-det-sosiale-miljoet-7742544.html

http://www.osloby.no/nyheter/article7742382.ece