Sakset/Fra hofta

Men det verste med å bo der er «Folkene på Stovner».

Det svarer en fjerdedel i en undersøkelse utført av Fafo (datert mars 2013), hvor de intervjuet 186 menn og 214 kvinner på Stovner.

stovner_senter

Hvorfor Aftenposten velger å trekke frem en undersøkelse fra 2013 nettopp idag, har kanskje sammenheng med:

Aftenposten 13. oktober 2014: En innvandrerforskers hvite flukt (Forsker Silje Bringsrud Fekjær publiserte en kronikk i Aftenposten om sitt flyttevalg fra Grorud)

Aftenposten 14. oktober 2014: Grorud-lærer skryter av det sosiale miljøet (Lærer Nurten Aydin: Jeg kan egentlig ikke se for meg at det sosialt er grunn til å flykte)

Aftenposten 14. oktober 2014:  Forsker flyttet fra etniske skillelinjer. (Forsker Silje Bringsrud Fekjær valgte å flytte fra Grorud før barna skulle begynne på skolen)

Det er tydelig at Aftenposten jobber iherdig med å balansere de dårlige nyhetene fra Groruddalen. SV-representant Andreas Behring svikter ikke:

Andreas Behring, prosjektkoordinator i Områdeløftet Stovner, mener undersøkelsene viser at det står bra til.

– Begge undersøkelsene konkluderer med at samfunnet fungerer godt. Det er trivsel, tilhørighet og mange som bor her lenge, sier Behring.

Vi tar for oss Fafo-undersøkelsen som Aftenposten refererer til. Utvalget i undersøkelsen er i seg selv interessant. 64% av befolkningen i bydel Stovner har innvandrerbakgrunn. Det var vanskelig å komme i kontakt med et representativt utvalg på grunn av språkproblematikk.

Det er verdt å merke seg er at det er en underrepresentasjon av innvandrere i undersøkelsen. Omtrent 40 prosent av respondentene har en bakgrunn som innvandrer, inkludert norskfødte med innvandrerforeldre, mens det i befolkningen er 64 prosent som inngår i denne gruppen. Dette henger bl.a. sammen med hvor enkelt eller vanskelig det er å komme i kontakt med bestemte deler av befolkningen. 6,5 prosent av de som ble kontaktet ifm undersøkelsen kunne ikke gjen-nomføre på grunn av språkproblematikk. Svarprosenten hadde potensielt vært noe høyere blant innvandrerbefolkningen dersom denne andelen også kunne gjennomført

De kontaktet i utgangspunktet 1853 potensielle respondenter. I tillegg var det 2354 personer som ikke svarte da de ble oppringt. Det bor ca. 12000 personer i området som undersøkelsen skulle dekke. Man måtte altså forsøke å kontakte 4207 personer for å få et intervjugrunnlag på 400. Denne undersøkelsen ble sikkert ikke billig!

Aftenposten skriver:

Det har vært en stor økning i andelen ikke-vestlige innvandrere. Fafo-forskerne mener det kan bety at det ikke er alle som føler seg hjemme, men det gjelder først og fremst de over 50.

Det er kanskje ikke så nøye om de over 50 ikke trives? I den aldergruppen er jo nordmenn overrepresentert uansett. Den hvite flukten består ofte av nordmenn med yngre barn. De eldre blir igjen fordi de ikke har barn i skolealder og kanskje heller ikke nok penger til å flytte fra området.

Hva likte så respondentene minst ved å bo på Stovner?

Stovner1

Det er mye som er bra på Stovner: Nærhet til marka, store grøntarealer, nærhet til byen, variert bebyggelse med eneboliger, rekkehus og terrassehus. Noe negativt kan man allikevel finne ifølge de som deltok i undersøkelsen: Folkene som bor der – og tryggheten – eller mangel på sådan.

De fleste opplever å være trygge på Stovner. I undersøkelsen oppgir kun én av fem at det hender at de føler seg utrygge på Stovner.

Så hele 20% føler seg utrygge på Stovner. Vi undres hvem dette kan være:

Med få unntak er det ingen andregenerasjons innvandrere som opplever å føle seg utrygg på Stovner. Her oppgir kun én prosent at det hender de føler seg utrygge i bydelen. Videre oppgir 11 prosent av førstegenerasjons innvandrere at det hender de føler seg utrygge. Følelsen av utrygghet er størst blant innbyggere født i Norge med norskfødte foreldre. Her oppgir 29 prosent av respondenter at det hender at de føler seg utrygge på Stovner.

Det er nordmenn som føler seg utrygge på Stovner. Hele 29% av dem oppgir dette!

Konklusjoner fra rapporten:

  • I tråd med effektmål 4 i Områdeløft ønsker Bydel Stovner at «flere opplever at Stovner er et attraktivt og trygt sted å bo»
  • Stovner oppleves også som et trygt sted å bo. Fire av fem oppgir at det aldri hender at de føler seg utrygge på Stovner.

Her viser man statistikken med en positiv vinkling: Fire av fem oppgir at de aldri føler seg utrygge på Stovner. Det høres så bra ut når man sier det på den måten. Fire av fem. Det er nesten alle sammen, ikke sant? Konklusjonen må jo være at nesten alle føler seg trygge på Stovner. Det er en god nyhet. Det må vi alle kunne være enige i.

Men vent nå litt… hva var det egentlig folk svarte?

Én av fem føler seg ikke trygg. I hverdagen, i sitt eget bomiljø. Blant nordmenn var det 29% som sa at de ikke følte seg trygge. At nesten en tredjedel av nordmennene bosatte i bydel Stovner føler seg utrygge, er tydeligvis ikke viktig.

Dette er et tema som hverken bydelen eller Aftenposten ønsker å ta opp. Å pirke i problemstillingen «redde nordmenn» er, for dem, som å fikle med Pandoras eske (eller krukke som sikkert Therion ville påpekt).

Jeg undres hva resultatet ville vært på samme spørsmål i bydel Ullern. Hvor mange der føler seg utrygge i sitt nabolag?

Aftenposten/Osloby