Nytt

Helge Jagmann, bydelsdirektør i Grorud bydel påstår at det ikke pågår noen flukt av etniske nordmenn ut av Grorud, en av bydelene i Groruddalen. (Aften 3.12).

Det var som et svar til en artikkel i Aften 10.12 om at «den hvite» flukten ut av Groruddalen fortsetter. Helge Jagmann mener at dette er feil. Han sier andelen innvandrere øker, men ikke fordi etnisk norske flykter. De fleste som flytter til Grorud har innvandrerbakgrunn.

Debatten om Groruddalen er på mange måter også debatten om fremtidens Norge.

Stort mangfold

Groruddalen er ikke ett homogent område med 125000 helt identiske innbyggere, med samme etniske bakgrunn, utdannelse, helse og bolig. Groruddalen er mangfoldig, både når det kommer til etnisitet, kultur og ressurser. Internt i Groruddalen er det store forskjeller i levekår mellom de ulike boligområdene. Enkelte områder har bedre levekår enn snittet for Oslo, mens andre steder er blant områdene med de dårligste levekårene i Norge. Det bor både ressurssterke og ressurssvake mennesker her. Etnisk norske og innvandrere finner vi i begge gruppene.

 

Helge Jagmann må si og mene hva han vil, men det kan ikke overskygge hva folk ser med egne øyne i sitt lokalmiljø: Når etnisk norske selger, flytter ofte folk med innvandrerbakgrunn inn. Dette gjelder ikke kun borettslagsområdene,  man ser også en endring i villa-strøkene.

Ikke minst er det svært mange barnefamilier som pakker sammen og forlater Groruddalen for godt. Dette viser seg i elevsammensetningen på skolene.

Tar man en titt innom Grorud bydel, så ser man det samme mønsteret der, selvom Helge Jagmann prøver å forklare noe annet.

Grorud skole i Grorud bydel hadde i 2006 47% minoritetsspråklige elever. (Utrop 14.sept 2006.) Tallet har neppe sunket de siste fire årene.
Rommen skole i nabobydelen Stovner har 91% minoritetsspråklige, og Gran skole i nabobydelen Alna hadde 95 % i skoleåret 2009/2006.(http://www.dagsavisen.no/innenriks/article506471.ece)

Det som kjennetegner begge disse skolene er at ingen etnisk norske begynte i første klasse høsten 2010. Dette til tross for at «den hvite» flukten ikke eksisterer i følge Helge Jagmann. Det er vel å anta at han vil bruke samme forklaringsmodell for andre bydeler i Groruddalen også? Riktignok har de fleste moderne norske familier små barnekull, men få er de ikke.

Helge Jagmann mener også at det er viktig at media påpeker det positive som skjer i Grorud bydel. Han erkjenner at en overveldende majoritet av de som flytter til Grorud har innvandrerbakgrunn, og at mange har behov for tett oppfølging.

For å forstå hvorfor innvandrerandelen i bydelen øker så raskt, er det nødvendig å se på hvem som flytter til bydelen. Hele syv av ti som flyttet til Grorud i 2009 har innvandrerbakgrunn. Mange av dem har kort botid i Norge, og har behov for tett oppfølging fra bydelen for på sikt å kunne bli selvhjulpne økonomisk og sosialt. Det er viktig med god balanse med hensyn til både etnisk bakgrunn og levekår blant dem som flytter til bydelen. Det vil bidra til å minske levekårsutfordringene og bedre integreringen. Her er det viktig at mediene bidrar ved å få frem mer av alt det positive som skjer i nærmiljøene i bydelen.

 

God balanse med hensyn til både etnisk bakgrunn og levekår blandt dem som flytter til bydelen? Dette er ren svada, og står i skrikende kontrast til realitetene. Man kan observere med det blotte øye hvordan like søker like:

Der andelen med innvandrerbakgrunn blir stor, flytter etniske nordmenn ut. De etniske nordmenn som blir igjen prøver å søke seg over på de skolene med en høyere andel etnisk norske.  

Helge Jagmann innrømmer at det er en utfordring med opphopning av sosiale problemer i enkelte områder, og at folk med en god levekårsutvikling velger å flytte vekk. Han vil også ha fokus på de med dårlig levekår, uansett etnisitet, men det er vel neppe en løgn at de med dårlig levekårsutvikling i Groruddalen for det meste er folk med innvandrerbakgrunn. Mange områder vitner om begynnende forfall. Disse områdene er ikke preget av at det bor etniske nordmenn der.

Boligsegregering

Det er mye fokus på den økende boligsegregeringen i Groruddalen. Bydel Groruds erfaring er at det er vanskelig å skape trygge og gode bomiljø når grupper som står utenfor arbeidslivet, med utfordringer knyttet til helse, bor i de samme boligmiljøene. I slike boligmiljø bor det både innvandrere og etnisk norske med levekårsutfordringer. Bydelen ser at det er utfordrende å få til en positiv utvikling i denne typen områder, ettersom de som har en positiv levekårsutvikling gjerne velger å flytte ut av området når de har mulighet for det.

Levekår – ikke etnisitet

Når bydel Grorud analyserer de lokale utfordringene, finner vi at det bor både ressurssterke og ressurssvake innbyggere i bydelen, og at vi finner både innvandrere og etniske nordmenn i begge gruppene. Levekårsutfordringene i bydelen kan dermed ikke bare knyttes til innvandrere. Fokuset må rettes mot de som har dårlige levekår, uansett etnisk bakgrunn.

Det absurde er uansett at man ønsker å skape et samfunn uten segregering ut av en Groruddal som er mer preget av forskjeller og ulikheter enn noen gang siden -70 tallet.

Målet er å motvirke segregering, men så lenge myndighetene suger på en ideologisk sutteklut og nekter å innse realitetene, vil prosessen bare fortsette. I mangel av sterkere styring søker folk sammen eller bort.

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3933093.ece

 http://www.dagsavisen.no/innenriks/article506471.ece

http://www.utrop.no/11383