Nytt

Onsdag 15. desember har Oslos ordfører Fabian Stang (H) et langt innlegg i Aften.

Overskriften er: «Å busse femåringer er drastisk.» -Forbud og påbud fremmer ikke integrering. – Folk skal ikke føle seg utrygge i byen.

Fabian Stang forteller om sin visjon for at Oslo blir en by man kommer til for å realisere sine drømmer. Han skriver at Oslo skal være førstevalget:

Enten det dreier seg om å ta en spennende utdannelse, finne seg en jobb eller om man bare vil ta en byferie, skal Oslo være det naturlige førstevalg.

 
Som Osloborger fra fødselen av , så er det for min del slutt på tilværelsen i Oslo neste år. Jeg føler meg ikke lenger hjemme her. Derfor er det rart å se at Fabian Stang ikke nevner Oslo som et førstevalg for de som ønsker et sted å bo. Vi er mange innfødte Oslofolk som har flyttet ut, eller skal flytte ut av Oslo. Noen fordi de ønsker å bo andre steder, andre fordi man ikke lenger føler seg hjemme.

Mitt mål er at Oslo-skolen skal fungere som små drømmefabrikker, der gutter og jenter lærer å se mulighetene sine. For å få dette til må vi ha topp motiverte lærere og rektorer som setter læring i sentrum.

 
Dette er en stor utfordring. Det er en kjent sak at mange barn i Groruddalen sliter med norsken. Noe som gjør undervisningssituasjonen i enkelte klasserom «utfordrende». Man har i bl.a Bydel Stovner gratis kjerntid i barnehagene for å motivere minoritetsspråklige til å begynne i barnehagen. Problemet er at i mange barnehager er det svært få som behersker norsk i særlig grad, dette gjelder også foreldrene. De siste årene har det også kommet til flere ansatte som ikke behersker norsk særlig bra. Norsktreningen foregår i et fattig norskspråklig miljø. Mange prater ikke tilfredsstillende norsk ved skolestart, og det er åpenbart at dette må få ringvirkninger på undervisningen. Drømmeskole er nok mer en utopi enn en visjon.

Mange opplever utrygghet i Oslo. Slik skal det ikke være, men fri for kriminalitet og annen uønsked adferd blir den aldri. Åpne grenser i Europa stiller oss daglig overfor nye utfordringer når nye illegale innvandrere på drift kommer til byen. Mitt grunnsyn er at vi har plikt til å hjelpe mennesker som har det vanskelig, men vi må også være åpne for at Oslo ikke kan ta av oss alle som illegalt kommer hit. Som eneste storbyen i Norge har Oslo en naturlig tiltrekningskraft og vi er helt avhengig av at politiet har de nødvendige ressurser for å bekjempe de negative konsekvensene av illegal innvandring.

 
Fabian Stang burde som ordfører satt fokuset på flere ting enn illegal innvandring. Kjenner man Groruddalen fra innsiden så vet man at ungdomsmiljøet kan virke i overkant truende.

Det går historier om barn i 10 – 12 års alder som blir snakket til av voksne mennesker når de gjør noe galt. De kommer tilbake med ungdommer i 18- 20 års alderen for å ta en «prat» med de som har snakket til dem. Dette virker svært truende på mange.

Under Halloweenfeiringen i høst skrev Lokalavisen Groruddalen om at mange ruter ble knust ved Vestli skole, det ble skutt mot folk med luftgevær og det ble satt fyr på søppel på forskjellige steder. Dette hadde neppe noe med illegal innvandring å gjøre, men alikevel en faktor som gjør folk utrygge.

Mange etniske nordmenn føler også en utrygghet når hele nabolaget blir forandret i løpet av kort tid i form av fremmede språk, kulturer og skikker. Det språket og kulturen man er vant med blir borte, og man må integrere seg i multikulturen, eller flytte. Dette er noe ordføreren i Oslo burde være klar over og si noe om.  I stedenfor skriver han:

Noen opplever det som skremmende at befolkningsgrupper med forholdsvis kort fartstid i landet bosetter seg i nærheten av hverandre. Det er klart det kan oppstå utfordringer knyttet til dette, først og fremst dersom noen hindres i å delta i samfunnet på lik linje med andre. 

 
Fabian Stang har også noen tanker rundt bussing av elever.  Han viser at han ikke har forståelse for at problemene på enkelte skoler er tildels store og utfordrende:

Å busse femåringer bort fra nærskolen til andre siden av byen, på bakgrunn av hudfarge, er et drastisk grep. I et land som Norge, og en by som Oslo, kan vi ikke møte integreringens utfordringer med nye forbud og påbud.

 

Å si at forslagene om bussing av elever er på bakgrunn av hudfarge, forteller hvor lite ordføreren forstår av problemene i Groruddalen. Problemet er selvfølgelig språkproblemene og opphopning av enkelte kulturer på ett sted. At disse problemene som oftest sammenfaller med andre hudfarger enn den lyse nordiske huden stemmer. Men alle vet at det finnes veltalende og til og med assimilerte mennesker med mørk hudfarge. Å si at elever skal busses pga hudfarge må være lavmål.

Det viktigste for meg som ordfører er å arbeide for at de som flytter til Oslo blir godt integrert slik at ingen føler seg fremmede for hverandre.

 
Ingen føler seg fremmede? Hva med de innfødt norske som føler seg stadig mer som gjest i eget land?

Den kulturelle avstanden er stor. Dette er noe mange etnisk norske i Groruddalen kjenner på kroppen hver dag. Det er vanskelig å akseptere en slik omveltning av eget bomiljø og mange forlater hjemstedet sitt.

Boligprisene i Groruddalen er følgelig lavere enn vestpå, og det oppstår en dynamikk som gjør at segregeringen går av seg selv. Vet ikke Fabian Stang dette? Tror han velmente ønsker kan snu utviklingen?