Kommentar

For noen år siden var vi flere ansatte på kurs angående hvordan vi på en best mulig måte kunne legge tilrette for at fremmedspråklige skulle lære norsk i barnehagen.
En viktig faktor her var å knytte disse barna opp mot norskspråklige barn. Aller helst i smågrupper. Det ble lagt vekt på bruk av visuelle hjelpemidler, bøker med lite tekst og store bilder, vers, rim og regler. Men, som sagt, samvær med norskspråklige barn ble lagt frem som en svært viktig ressurs i dette arbeidet. Barnet kunne da «bades» i det norske språket på en måte vi voksne ikke vil ha kapasitet til og ble ansett som en viktig faktor for å oppnå gode resultater.

Nå er hverdagen anderledes og de norskspråklige barn er nesten fraværende. Og hva er nå veiledningen vi får? Joda, ganske lik som før. Vi bør organisere smågrupper. Det legges fortsatt vekt på bruk av visuell støtte og hjelpemidler, bøker med lite tekst og store bilder, vers, rim og regler. Men det å knytte disse barna opp mot norske barn er fjernet som en av de viktige tiltakene. Det er logisk nok for de er jo nesten fraværende.
Jeg har påpekt dette og jeg har også pratet om min generelle bekymring over det enorme gapet som skiller disse barna som går i barnehage der jeg jobber og barn som går i disse «blendahvite» barnehagene.» Har vi i det hele tatt noen mulighet til å tette dette gapet hvis vi ser realistisk på det? «har jeg spurt de som veileder oss.
«Ja» er svaret jeg får. «Hvis dere jobber systematisk så skal dette være mulig. Det er bare å finne ut hvilke «knagger» barna kan henge lærdommen sin på så går dette bra.»
Ikke nok med at norskspråklige barn snart er fraværende. De ansatte skal også, så langt det er mulig, gjenspeile bydelens befolkning. Noe vi også merker på det norskspråklige nivået hos ansatte.

I dette språklige mangfoldet er det nå et lite knippe ansatte som prater norsk som skal skape et rikt norskspråklig miljø. Dette er en virkelighet i stadig flere barnehager.

Jasså, tenker jeg nok en gang.
Vil det også si at hvis jeg nå tar med meg f.eks ni islandske, fire norske og fem finske 4-åringer til f.eks Sri Lanka og plasserer disse barna i samme barnehage og avdeling, tildeler dem en sri lankisk ped.leder, en sri lankisk assistent og en spansk assistent, så vil disse barna når de fyller 6 år kunne prate såpass mye singalesisk at de vil være klare for skolegang? Selvfølgelig skal de ikke omgås innfødte av nevneverdig grad.
Dette er i praksis ikke helt ulikt hvordan barnehagene driftes mange steder i Oslo.

Jeg leser i Aftenposten i dag, 21.oktober at førskolelærerutdanningen skal styrkes. I dette miljøet jeg beskriver tør jeg å påstå at vi trenger trollmenn om det skal lykkes å få disse barna opp til ønsket nivå før skolestart.