Nytt

Oslos skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) sier byrådet har flere tiltak på gang for å stanse den økende skolesegregeringen i hovedstaden. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Oslos skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) sier segregering er et problem i noen områder, men vil ikke ha en maksgrense for barn med særskilt norskopplæring.

I den ferske boken «Skolevalget – om skoler som konkurrerer og elever som velges bort», dokumentere forfatter Ida Søraunet Wangberg en økende etnisk- og klassemessig segregering i Oslo-skolen og anklager byens politikere for ikke å ha tatt tak i utviklingen.

Oslos skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) sier i en kommentar at den økende segregeringen bekymrer.

– I noen enkeltområder i byen er det et problem at skolene er segregerte og ulike hverandre, også noen naboskoler. Årsakene til søknader om skolebytte er likevel mange og sammensatte, og de skolene som opplever dette som et problem må få målrettet hjelp til å løse sin situasjon, sier Thorkildsen til NTB.

– Og vi må fortsette arbeidet med sosial utjevning, for skolesituasjon og skoleresultater er nært knyttet til forskjeller i levekår, sier hun.

Ser på inntaksområder
Thorkildsen sier byrådet har jobbet med problematikken over tid, blant annet ved å styrke skolens rolle i nærmiljøet.

Forfatteren mener flere tiltak må til for å snu utviklingen, blant annet retten til å snevre inn muligheten til å velge bort nærskolen og at skolegrenser bør endres eller skoler slås sammen for å få en mer balansert elevsammensetning på skolene. Hun mener andelen elever med særskilt norskopplæring ikke bør overskride 30 prosent

Thorkildsen sier hun støtter noen av løsningsforslagene i boken, men ikke alle.

– Noen av forslagene synes jeg er konstruktive og er områder vi jobber med. Dette gjelder blant annet hvordan inntaksområdene til skoler settes og boligpolitiske virkemidler, sier hun.

Vil endre finansieringssystemet
– Vi jobber også med forandring i finansieringen av skolene slik at de ikke ender opp med å konkurrere om elevene internt i bydelene. Vi jobber med en endring av stykkprisfinansieringen av elever i grunnskolen, nettopp for å forhindre at skoler som «mister» elever ikke skal straffes like hardt som følge av en for sterk stykkprisfinansiering der store summer følger enkeltelever, og som i andre enden kan føre til at skoler med stor tilsøling utenfor nærområdet ender med overfylte klasser, sier Thorkildsen.

– Men jeg synes det høres problematisk ut å sette en slags grense for minoritetsspråklige med særskilt norskopplæring per skole eller klasse. Det høres nesten ut som om flerspråklighet gjøres synonymt med problem, og det er jeg grunnleggende uenig i, sier Thorkildsen.