Sakset/Fra hofta

Inga Marte Thorkildsen (SV) mottok i dag forslag om alternative inntaksmodeller til videregående opplæring. Thorkildsen, som er byråd for oppvekst og kunnskap, viser igjen at hun mangler kunnskap om de feltene hun er ansvarlig for. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Inntaksutvalget leverte to modeller for inntak til videregående skoler i Oslo til byråd Inga Marte Thorkildsen i dag. Dersom forslagene vedtas, vil det straffe de mest motiverte elevene, enten ved pålagt integreringsansvar eller ved oppfordring til mindre innsats.

Oslo-skolen er i fortsatt knipe etter at inntaksutvalget la fram sin rapport på en pressekonferanse onsdag morgen. Utvalgets oppgave har vært å se på alternative inntaksmodeller til videregående skoler i Oslo, skriver Aftenposten:

Da utvalget overleverte rapporten sin onsdag, var det følgende to inntaksmodeller de anbefalte:
1. Modifisert karakteropptak
Flertallet i utvalget anbefaler å utrede en modifisert utgave av dagens karakterbaserte opptak, der elever med det høyeste karaktersnittet har størst valgmuligheter. Kravet er at man finner andre måter å dempe segregeringen på. I dag har Oslo landets største skille mellom A- og B-skoler.
2. Progresjonsbasert opptak
Med et progresjonsbasert opptak vil elevene deles inn i for eksempel ti mestringsnivåer i løpet av første halvår i 8. klasse. Så måles elevenes progresjon i løpet av ungdomsskolen. De som klarer å vise til den sterkeste progresjonen, vil få større valgmuligheter når de søker på videregående skoler.

Virkelighetsfjernt byråd

Når kunnskapsbyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) har bestilt rapporten i håp om å skrote karakterbasert opptak, er det med sin gjennomgående ideologiske tro på at mennesker kan bli noe annet enn det de er, bare man kaster penger på dem.

Enkelte sentrumsskoler har skyhøye inntakskrav, mens flere utkantskoler har lave karaktersnitt og ledige plasser.
Byrådet ønsker å endre på det. SV har programfestet at de vil ha «en inntaksmodell som gir en jevnere fordeling på den enkelte skole når det gjelder kjønn og sosial bakgrunn».

Document har tidligere skrevet om den kunnskapsløse kunnskapsbyråden og hennes manglende kontakt med realitetene i Oslo-skolen. Illusjonen om at 100 % av Norges elever mellom 16 og 20 er i stand til å fullføre tre års videregående utdanning lever godt i hodet til Thorkildsen, som tror at forskjellene karakterbasert opptak viser, er et uttrykk for stigmatisering og segregering av minoritetselever.

Til Aftenposten omtaler Thorkildsen den nye rapporten som «et kunnskapsgrunnlag». «Kunnskapen» ble også formidlet til avisen av lederen for inntaksutvalget, Berit Lødding, som mener at karakterbasert opptak gir størst segregering, og at færrest elever får oppfylt førstevalget sitt. Om forslaget om modifisert karakteropptak uttaler hun:

– Et krav til denne modellen er at det settes inn tiltak som demper segregeringen.

Villet politikk

Faktum er at den segregerte Oslo-skolen er et resultat av villet politikk. Det er innvandringspolitikken som har ført til at ressurssvake mennesker fra ikke-vestlige deler av verden, ofte analfabeter, har bosatt seg, samlet og i stort antall, i bydeler på østkanten. De har ikke ønske om å tilpasse seg den norske kulturen, og enhver som påpeker dette, er garantert rasisme-anklager. Samtidig som sosialistene har tatt til orde for økt innvandring, har Oslos skole- og integreringspolitikk måttet seile sin egen sjø, med forutsigbare resultater. Aldri har Oslo-skolene vært preget av mer vold eller høyere frafall, samtidig som vi har en byrådsleder og et kunnskapsbyråd som skuler stygt mot høyresiden og anklager den for segregeringen de selv har påført.

Elevene påføres integreringsansvar

Ved å følge forslaget om modifisert karakteropptak, vil i praksis hardtarbeidende elever bli påført det integreringsansvaret venstresiden har forsømt. Umotiverte elever fra innvandrertette bydeler skal skysses til de skolene der de best kvalifiserte elevene ellers går. Hva målet skal være med dette, er ikke enkelt å begripe. Det vil ikke bare utløse dårligere læringsforhold for de elevene som er opptatt av å bruke skoletiden på nettopp utdanning, det vil også bidra til økt voldsforekomst og med all sannsynlighet økt frafall.

Forslaget har samtidig liten rot i elevenes egne ønsker. Det er en gang slik at idealet om sammenblanding av elever med bredt varierende forutsetninger ikke fungerer i virkeligheten. Elevene selv ønsker det heller ikke. Å påføre elever integreringsansvar er strengt urimelig, og vil igjen føre til det motsatte av minsket segregering. Byen er allerede full av private alternativer, og elever som får sin skolehverdag forringet av byrådets vyer, vil flytte over til de private alternativene.

Manipulering med lavere innsats 

Den andre modellen utvalget foreslår, progresjonsbasert opptak til videregående, skal ifølge Lødding stimulere til utvikling og innsats gjennom ungdomsskolen, der elevene skal nivåinndeles.

– Denne modellen vil oppleves rettferdig og vil respektere elevenes skoleønsker. Den vil også dempe presset på elevene, sier Lødding til Aftenposten.

– Man må finne en måte å unngå at elevene manipulerer systemet, men det tror jeg ikke de kan gjøre over tid, sier Lødding.

Løddings erfaring med elever er ukjent, men å foreslå et system der elever oppfordres til å prestere svakest mulig, slik at de kan oppnå høyest mulig progresjon, synes absurd. Det vil med denne modellen lønne seg å la være å arbeide på skolen. Noe incentiv med mer negativ effekt på læring skal vanskelig kunne foreslås.

Det har ingen fordeler å endre dagens karakterbaserte inntaksordning. Den er ikke optimal, men den er det beste alternativet vi har, all den tid karakterer er det eneste elevene selv har mulighet til å påvirke. Inga Martes tanker om kunnskap er forutsigbart kunnskapsløse.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Støtt Oss-side.

Vårt Vipps nummer er 13629

Les også