Folkehelseinstituttet advarte Oslo-byrådet mot å stenge skoler, og mente rødt nivå var best. De åpnet imidlertid for at Oslo kunne ta andre vurderinger.

I de smittevernfaglige rådene fra FHI, som NTB har fått innsyn i, kommer det klart fram at helsemyndighetene advarer mot stengte skoler. Likevel stengte Oslo-byrådet alle ungdomsskoler, og 5. til 7. trinn i bydelene med størst smittetrykk.

«Vi oppfatter all stenging av skoler og barnehager som svært problematisk, og rødt tiltaksnivå bør i all hovedsak være det strengeste tiltaket i skoler og barnehager. Rødt tiltaksnivå er nylig innført, og man kan ikke forvente å se effekt av dette tiltaket ennå», skriver FHI.

Skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) sier til Aftenposten at det er åpning for altfor mange nærkontakter med dagens røde nivå, og at dette gjelder skoler i hele Oslo.

FNs barnefond Unicef kritiserer Oslo-byrådet for å ha stengt skolene i strid med FHIs anbefalinger.

– Det er kritikkverdig at beslutningstakere i Oslo har valgt å stenge skoler i strid med faglige vurderinger fra FHI. Barns rett til opplæring gjelder også under koronasituasjonen, sier Kristin Oudmayer, direktør for barns rettigheter og bærekraft i Unicef Norge.

Hun påpeker at barn sikres bedre undervisning, læringsutbytte og trygg voksenkontakt på rødt nivå.

– Til tross for dette velger byråden å stenge samtlige ungdomsskoler i hele Oslo, uten å vente på effekten av å ha sett dem på rødt nivå. Slik Unicef Norge ser det, fremstår tiltaket uforholdsmessig – særlig i bydelene med lavt smittetrykk, sier hun.

– Som samfunn kan vi ikke risikere at barn og unge ikke får den beskyttelsen de har rett til. Vi oppfordrer innstendig beslutningstakere til å vurdere tiltak som forbud mot sosiale samlinger, fremfor å stenge skoler, sier Oudmayer.

Thorkildsen understreker at FHI ga byrådet flere muligheter, men sier de var tydelige på at det var den lokale situasjonen og kunnskapen på bakken som måtte avgjøre.

I anbefalingene skriver FHI at dersom det vurderes slik at man ikke kan vente på å se effekten av rødt nivå, var det tre alternativer: Stenge utvalgte barnehager og skoler, stenge skoler i de hardest rammede bydelene eller stenge alle skolene i ti dager før påskeferien.

FHI gjorde det klart at det var de to første forslagene som var best.

– Gitt den ujevne spredningen av smitte i Oslo er både de smittevernfaglige vurderingene og forsvarlighetsvurderingen ekstra vanskelig ved dette alternativet, skriver FHI som merknad til forslaget om å stenge alle skoler i ti dager.

FHI mener også at det faktisk kan være fare for økt smitte ved å stenge skolene. De viser til at smittetallene i aldersgruppen 16 til 19 år kan tyde på at rødt nivå har effekt for denne gruppen.

– Åpne skoler på rødt nivå kan derfor bidra til å bremse smitteforekomst i ungdomsaldersgruppen, samtidig som det begrenser tiltaksbyrden, skriver FHI.

Det var imidlertid sprikende råd fra FHI i løpet av helgen før Oslo kom med sin avgjørelse. I et førsteutkast anbefales det å stenge skolene, uten de bemerkningene som var med i det endelige smittevernfaglige rådet.

– Det var stort arbeidspress og mange oppgaver å håndtere i går, og arbeidsnotatet med vurderinger og råd sendt før møte vårt i går kveld gikk ut uten vannmerke med at det var «draft», skrev avdelingsdirektør Line Vold i FHI i en epost til Oslo kommune mandag morgen.

Hun gjør det klart at det var et foreløpig utkast ment å skape diskusjon, og at det er det endelige notatet som gjelder.

I en senere epost advarer Vold igjen mot å stenge skolene.

– Hvis stenging brukes som virkemiddel i større regioner eller et helt land, havner man ofte i en situasjon hvor det blir vanskelig å gjenåpne, jf. erfaringer fra Norge våren 2020 og andre land (Storbritannia, Danmark, Finland), skriver Vold.

Barneombud Inga Bejer Engh ønsker ikke å gå inn i en diskusjon om de konkrete smittevernfaglige rådene. Hun sa til NTB mandag at det er avgjørende at kommunene som stenger ned, har en god plan.

– Jeg ser at da vi stengte ned i mars, så manglet det en plan. Nå når det har gått et år, forventer jeg at kommunene har en plan for hvordan de skal redusere konsekvensene av tiltaksbyrden for barn og unge, sa barneombudet.

– Når kommunen har kommet til en konklusjon om at de er nødt til å sette inn strengere tiltak, da har de også en plikt til å ha en plan for hvordan man reduserer de negative konsekvensene. Det kan ikke være opp til den enkelte skolen, understreket Engh.