Kommentar

Kunnskaps- og integreringsminister Trine Skei Grande kommer med virkelighetsfjerne reformforslag for videregående skole. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB Scanpix

Kunnskapsminister Trine Skei Grande varsler endringer i videregående skole. – Vi må ha livsmestring inn i alle fag, siteres hun på. Skei Grande burde lære seg mer om videregående skole og om hva som er problemene der, før hun foreslår endringer – ikke minst om hun finner dem på selv.

Skei Grande mener elever i videregående skole må ha større valgfrihet, og peker på at frafallet i videregående skole er alt for stort.

– Det er viktig at vi får livsmestring inn i alle fag. Vi må også unngå fag som bidrar til å kaste folk ut av skolen. Det er noen fag vi sliter med, sier Grande til NRK.

Feil om frafall

Når Kunnskapsministeren påstår at frafallet fra videregående skole er for stort, er det en sannhet med store modifikasjoner, men uansett er det lite sannsynlig at hennes forslag vil få frafallet ned.

Norsk elevopplæring er en lang og kunnskapstung affære, der man forventer at en svært sammensatt elevmasse skal gjennomføre 13 års skolegang med hovedsakelig teoretisk undervisning. Forventningen står i dårlig stil til elevmassen, og Skei Grandes uttalelser vitner om lite innsikt i hvordan unge i dagens Norge bor, lever og fungerer.

– Vi trenger en fullføringsreform i videregående opplæring som gir elevene mer frihet og fleksibilitet til å forfølge sine egne interesser. Og kanskje må ikke alle gå i samme tempo. Flere skal få mulighet til å bruke og utvikle evnene sine hele livet, sier kunnskapsminister Trine Skei Grande (V).

Livslang læring er bra, men hvor mye av den skal samfunnet bekoste på videregående skole? Forventningen om at den tredelen av elevmassen som er så teoretisk lavkvalifisert at den faller ut av videregående opplæring skal bli både mer motivert og bedre teoretisk rustet av lengre skoleløp og lavere forventninger, er i beste fall naiv.

Hvorfor skal alle elever gjennom 13 års skolegang? Hva er målet? Vi vet hvilke elever som ikke klarer det i dag, og kuren er ikke mer teori og lengre skoleløp.

Vet Kunnskaps- og integreringsminister Skei Grande i det hele tatt hvilke elever hun snakker om?

Statistikken er klar på hvilke ungdommer som ikke fullfører videregående skole. Omtrent tre av fire elever gjennomfører videregående opplæring i løpet av fem år, mens fremmedspråklige elever lett dropper ut av det 13-årige skoleløpet. Spesielt lett dropper de ut dersom foreldrene er uten jobb og utdanning, noe en stadig økende innvandrerbefolkning ofte er.

Rundt åtte av ti som har foreldre med høyere utdanning fullfører på normert tid, mot tre av ti med foreldre med kun grunnskole, ifølge Statistisk sentralbyrå. Dersom Kunnskaps- og integreringsministeren hadde noen kunnskap om integrering, ville hun lettere kunne innse at tiltak for å få unge med innvandrerbakgrunn gjennom et 13-årig skoleløp ikke kan tas tak i når de nærmer seg videregående. Da er det for sent.

Livsmestring inn – hva skal ut?

– Må få livsmestring i alle fag

Hun peker på at man også har en ungdomsgenerasjon med mye psykiske utfordringer, og vil sørge for en skole som gjør elevene mer forberedt på voksenlivet.

Ved å skulle bringe livsmestring inn i alle fag, må noe annet nødvendigvis ut. Det er ikke slik at skoletimene ikke er fulle fra før. Dersom man tar ut fagformidling til fordel for livsmestring, vil fagfokuset minske.

Skei Grande burde spørres om hvorvidt hun tenker og tror at lærere er kvalifiserte til å drive terapeutisk arbeid i klasserommet. Det er lærere ikke, selv om de fleste av dem gjør det – så godt de kan – hver eneste skoledag. Dessverre er det lite som tyder på at læreres fokus på «å se elevene» har bragt gode resultater i form av bedre psykisk helse blant ungdom. Tvert i mot.

Hvilken positiv effekt det lavere faglige fokuset skal ha for de to tredelene av elevmassen som faktisk gjennomfører videregående opplæring, nevner Grande forståelig nok ingenting om. Mindre faglig fokus vil selvsagt svekke norske elevers faglige evner, noe som på sikt vil få Norge til å sakke enda mer akterut i det «globale kunnskapssamfunnet».

Virkelighetsfjerne skolepolitikere

Grande påpeker at det er over 25 år siden den siste helhetlige endringen av innholdet i videregående skole, Reform 94.

Reformen bestemte at alle unge som hadde fullført grunnskole våren 1994 eller senere, hadde rett til videregående opplæring i tre år. Det ble også innført endringer i videregående skole under Kunnskapsløftet i 2006, men Grande ser rom for ytterligere forbedringer.

Hvilke konkrete forbedringer Grande ønsker å sette navnet sitt på nevnes ikke. De svakeste elevene skal få mer, alle skal få mer livsmestring og valgmulighetene skal bli flere. Det er vyer som mangler tydelig innhold, og vitner mest av alt om at Grande ønsker reform for reformens del.

Inga Marte Thorkildsen (SV), byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo, er positiv til Grandes tanker, men redd for en reform som pålegger fylkene karakterbasert opptak:

– Karakterbasert inntak svekker mulighetene for å få flere til å fullføre og systemet bidrar til ulikhet og sosiale forskjeller i Oslo, sier Thorkildsen.

Thorkildsen har som vanlig lite annet å tilføre enn en ideologisk tro på at forskjeller kan utjevnes dersom hun ønsker det sterkt nok og verden er snill nok. Illusjonen om at 100% av Norges elever mellom 16 og 20 er i stand til å fullføre tre års videregående utdanning lever godt i hodene til både Grande og Thorkildsen, som gjerne understreker at det er et tap både for eleven og for samfunnet dersom eleven slutter før vg3 er ferdig.

Realitetsorientering

Grande bør – i likhet med Thorkildsen – realitetsorienteres. Verden er ikke slik at alle klarer eller ønsker å gjennomføre 13 års utdanning i strekk. Kanskje to tredeler av elevmassen, den andelen som i dag gjennomfører uten problemer, er den maksimale andelen?

Karakterbasert inntak til videregående skole er ikke optimalt, men hva er alternativet? Dersom man skal ha geografisk bestemt skoleinndeling vil det ha langt større stigmatiseringseffekt enn karakterbaserte inntak, da vil det være foreldrenes bosted – Holmlia eller Ullern – som avgjør hvilken skole du havner på og hvilke medelever du får. Personlig innsats vil bli betydningsløst. Betydningsløs innsats er det også dersom det blir fullstendig fritt skolevalg etter en eller annen ideologisk loddtrekkingsmetode.

Og for all del: Slutt å pålegge lærere arbeidsoppgaver som bør utføres av kvalifiserte psykologer eller miljøterapeuter. Livsmestring bør i størst mulig grad handle om å lære elevene at skolen er en faglæringsarena, ikke et terapirom.

 

Kjøp Halvor Foslis nye bok her!