Gjesteskribent

Bjerke videregående skole skal ha heder og ære for å ha satt elevinndelingen på dagsordenen. Det de foreslår er ikke en løsning, men et rop om hjelp, og de fortjener å bli hørt.

Bjerke vgs vil dele elevene inn i etnisk norske og etnisk ikke-norske klasser for å forhindre at de norske elevene bytter skole. Andelen etniske norske elever ved skolen er allerede kritisk lav, circa 30 prosent, og synker andelen ytterligere så vil situasjonen komme til et uunngåelig vippepunkt hvor nærmest samtlige etnisk norske elever forlater skolen.

Men skolens inndelingssystem har flere problematiske sider. Hva med barn av innvandrere fra vestlige land? Ifølge Statistisk sentralbyrå så er en avkommet mellom en svenske og en amerikaner i den såkalte «etterkommer» kategorien og ikke etnisk norsk selv om likheten med norsk ungdom troligvis vil være høy. Barnet til to innflyttede polakker er såkalt ikke-vestlig, selv om poden av utseende eller oppførsel neppe vil skremme norske ungdommer vekk fra skolen. Og hvis poenget med klasseinndelingen kun er å holde på de etnisk norske ungdommene, er det da best med en mønsterelev fra Somalia eller en etnisk norsk versting i klassen?

Kriteriene for hvem som havner i hvilke klasser er trolig umulig å sette i et fast system, antagelig har skolen vært nødt til å bare se på elevenes etternavn og gjette seg frem til hvem som er mest norske. Dette er ikke noe godt system og både barn av innvandrere og deres foreldre har all grunn til å være misfornøyde, spesiellt de som genuint prøver å tilpasse seg og sine barn til å bli norske. Ovenfor denne gruppen er Bjerke vgs sin inndelingspolitikk ikke noe annet enn stygg.

Men skal skolen henges ut for dette? Etter min mening gjør bare skolen det beste ut av en dårlig situasjon. Skolen har ikke noen innflytelse på en innvandringspolitikk som har ført til altfor mange integreringsuvillige innvandrere, på altfor kort tid, har endt opp konsentrert på den østsiden av Oslo.

Dette gjør troligvis ingenting så lenge andelen innvandrerelever er noenlunde lav, men blir det mange nok så begynner endel norske elever å bytte skole. Først bare noen og deretter blir det et skred. På Gran og Rommen skole er nå visstnok 95 prosent såkalt minoritetsspråklige.

Akkurat hvilke mekanismer som får foreldrene til å komme seg opp av sofaen, ta grep og få sine ungdommer over på en annen skole er ikke kjent. Jeg vil prøve å gjette meg til et par årsaker:

– de nasjonale prøvene viser at skolens akademiske nivå synker
– datteren din blir kalt «hore» av gutter som selv skal få sitt ekteskap arrangert
– din sønn risikerer fysiske represalier for å så mye som se på jenter som skal være jomfru på bryllupsnatten
– nedleggelse av lokale sportsklubber fordi det mangler frivillige
– tiltagende og tildels alvorlig kriminalitet i nærområdet
– ungdommen tar til seg et språk og omgangsform som umulig kan gavne dem senere i livet
– nærmiljøet begynner å gå tomt for folk som følger opp tradisjoner som jul og 17.mai

Det finnes sikkert en mengde andre grunner som sikkert er bedre fundert enn de som er listet opp her. Nå som forskningsrådet har kuttet bevilgningene til kjønnsforskning så vet vi midlene finnes for å foreta dybdeintervjuer med tusenvis av foreldre som enten har fått flyttet barna til en annen skole eller har flyttet helt ut av Oslo øst.

Men vi vet også at villigheten til å bruke penger på å dokumentere problemene ved det multikulturelle samfunnet ikke eksisterer. Fei heller problemene under teppet og rop ut om rasisme og apartheid. Jeg håper derfor at alle lesere vier en stille tanke til rektor Gro Flaten og resten av ledelsen ved Bjerke skole. De gjorde et forsøk.