Nytt

Klassekampens Åse Brandvold har besøkt Vahl skole i Oslo, hvor 97 prosent av elevene har utenlandsk bakgrunn. Nå forsvinner stadig flere barn med norske foreldre. De føler seg utenfor.

Klassekampen har problemer med å skildre en virkelighet som strider mot avisens idealer, og må derfor bruke rasetermer som «hvit flukt» og «blendahvitt», selv om alle kan se at dette har med kultur å gjøre, ikke hudfarge.

En av de norske foreldrene som tok barnet sitt ut i høst, beskriver hvordan de norske holdes utenfor. Hvis de får seg en venn på skolen, får de ikke lov å komme på besøk hjemme. Norske barn er ikke velkomne. Det er sterk lesning.

Tove Stenersen har samme type erfaringer. Ved skolestart i år oppdaget datteren at det var enda færre elever ved Vahl skole hun hadde noe til felles med enn forrige år.

– Det er vanskelig for henne å få venner, og når hun først får det, får hun ikke lov til å være sammen med dem på fritida. Mange vil ikke ha besøk av norske, sier Stenersen.

– Nå gidder jeg ikke mer. Jeg kommer til å søke om skoleplass for datteren min på Nyskolen.

Hun er ikke alene. Hun kjenner til rundt fem etniske norske foreldrepar som har tenkt å gjøre det samme.

– Da blir det vel omtrent 10 barn igjen med minst én etnisk norsk forelder, eller en forelder oppvokst i Norge, sier Stenersen.

I nabolaget hvor hun bor kjenner hun flere innvandrere som har gjort det samme valget. Hun teller på fingrene og kommer til 15 innvandrerforeldre fra blant annet Bangladesh, Marokko og Vietnam, som har byttet fra Vahl og Tøyen skole til andre «hvitere» skoler, eller til den katolske privatskolen St. Sunniva.

Brandvolds artikkel inneholder også en annen interessant opplysning. Skolen praktiserer morsmålsundervisning, til tross for at 15 mot 1 foreldre i FAU sa nei til slik undervisning.

Elevene deles inn i grupper, og det er de store språkene, urdu og somalisk, som får morsmålslærere. Disse assistentene er til stede i timene og oversetter fra norsk, noe foreldrene sier skaper stor uro.

På Vahl skole er det morsmålsundervisning. Det hadde ikke Musses datter hatt før. Hun takket ja til tilbudet om somaliskundervisning før skolestart. Men hun var mer skeptisk til at det alltid var somaliskspråklige assistenter i klasserommet.

– De skal oversette fra norsk til somalisk i klasserommet. Det blir det bare uro av, sier Musse.

Stenersen legger mye av skylda for det dårlige skolemiljøet på denne organiseringen.

– Det er bare de store språkgruppene, som urdu og somali som får tilbudet. Elevene blir delt i grupper og dårlig kvalifiserte lærere ansettes. Det er tull at det hjelper å lære å ord som «gange» og «dele» på både somalisk og norsk, sier hun.

Ifølge de tre foreldrene har 15 mot 1 i Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) stemt imot morsmål. Likevel satses det over 4104 undervisningstimer hvert år på morsmål og tospråklig opplæring.

Det later ikke til at politikerne har noe svar på den segregeringen som foregår i Oslo. Det er ikke en gang tema i valgkampen, selv om det er få ting som engasjerer sterkere. Noen tar til orde for «bussing», dvs. tvangsintegrering. Hvordan ville foreldre som har skiftet skole reagere hvis barna deres plutselig skulle busses tilbake til den gamle skolen?

Brandvolds ingress er megetsigende:
Flykter fra Vahl skole
Nok er nok: Foreldre i alle farger flykter fra Vahl skole i indre Oslo øst. De avviser at det er snakk om hvit flukt, og gir dårlig miljø og morsmål skylda