Nytt

Aften lanserte 14.juni et karakterkart over Osloskolenes karakterer. Dette kartet viser med all tydelighet forskjellene i Oslo.

Det går et markant skille mellom øst og vest. Etnisk-norske og foreldre med minoritetsbakgrunn søker seg vekk fra minoritetsominerte skoler.

Nå kan du selv se kartet over Oslo-skolenes prestasjoner i de nasjonale prøvene og standpunktkarakter. Aften og Aftenposten.no har samlet inn testresultater og statistikk fra alle skolene. Kartet viser en by med et svært tydelig skille: I Oslo vest gjør elevene det gjennomgående bedre enn elevene i Oslo øst.

Kartet viser for eksempel at ingen av skolene i Groruddalen eller Søndre Nordstrand kommer over snittet i lesing i niendeklasse. I åttendeklasse er bare én av skolene over snittet, og blant femteklassene ligger et fåtall av skolene i de disse bydelene over snittet i lesing.

Dette er jo akkurat den type informasjon mange foreldre ønsker, og selv om skoler ikke ønsker å prate om dette, så går det en del snakk om erfaringer i miljøet. Ikke minst kan man ta en tur innom en skole på dagtid for å danne seg et bilde. Er det mye gebrokkent språk å høre i skolegården kan det være grunn til bekymring. Ekspertisen er på sin side mest bekymret for at kartet kan stigmatisere skoler.

Peder Haug, professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda, har tidligere advart mot at skoler blir «taperfabrikker» fordi elever som leser svært dårlig kan få problemer med å fullføre skolegang og utdanning. Risikoen for at disse elevene ikke klarer seg i arbeidslivet er stor, ifølge Haug, og viser til den klare sammenhengen mellom leseferdigheter og prestasjoner i andre fag.

Han er redd kartet vil virke stigmatiserende, og minner om at det ikke bare er elendighet.

– Man må ikke være på topp i lesing for å klare seg. Men familie, skolen og politikere må bidra slik at barna oppnår gode leseferdigheter, sier Haug.

Lederen i Foreldreutvalget i grunnskolen sitter i samme båt. Og nok en gang blir vi servert det faktum at multikulturen er tungdrevet. Skolene skal i tillegg til undervisning også veilede foreldrene. Det er ikke lenger snakk om vanlig foreldresamarbeid.

– Prøvene måler bare en bitte liten del av kunnskapsnivået til elevene. Resultatene er med på å stigmatisere hele skoler, sier hun, og viser til at forhold som antall faglærere, undervisningsmetoder, lærertetthet med mer, ikke kommer frem. Da blir det lett å forklare resultatene med minoritetsbakgrunn og sosial sammensetning, mener FUG-lederen.

– Foreldre må mobilisere slik at barn blir stimulert til å lære både norsk og morsmålet sitt godt. De må gi lesing verdi, og trekkes inn slik at de føler at dette angår dem, sier Brenna. Da må skolene være villig til å veilede og støtte foreldrene i tillegg til det pedagogiske opplegget.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4144477.ece