Nytt

Skoleresultatene avhenger av elevenes levekår. Når levekårene vurderes er det tre kriterier som legges til grunn: Andel barn med forsørgere som har lav utdanning, andel barn i familier med lav inntekt og andel barn med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn.

I kvalitetsmeldingen (legg merke til navnet på meldingen) for grunnskolen i Trondheim som nylig ble lagt fram, er elevenes resultater på de nasjonale prøvene sett i sammenheng med levekårene i skolekretsene. I snitt viste resultatene av de siste fem års nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning, akkurat hva man ville gjettet uten å ha sett på en eneste prøve. The Winner is: Singsaker skole med et snitt på 3,3! Og på jumbo med de dårligste resultatene kom Saupstad skole med et snitt på 2,4.

Kommunaldirektør for oppvekst og utdanning i Trondheim kommune Gunn Røstad, mener kommunen nå har god oversikt over situasjonen ved de ulike skolene og at denne informasjonen er viktig fordi skoler med levekårsutfordringer (legg merke til betegnelsen) får økte midler. Levekårsindeksen brukes som utgangspunkt når deler av skolebudsjettet fordeles.  Dette betyr som alltid at når noen får mer, får andre mindre.

I 2012 utgjorde den såkalte «likeverdighetsressursen» som skal bidra til å utjevne forskjellene mellom skolene 86 millioner kroner.

Denne «likeverdighetsressursen (legg merke til navnet) eller utjevningsmidlene (kjært barn har mange navn) blir i følge rektorene brukt til:

Økt lærertetthet, økt tidlig innsats, forsterket tilpasset opplæring for enkeltelever, styrket leksehjelp, lese-, skrive- og regnekurs og kokk.

Kokk? Are you kidding me?  Er de så kresne på maten på Saupstad? Det holder ikke med brunost og leverpostei i matpakka? Skal virkelig skolen sponses med egen kokk?

Rektor ved Saupstad skole Inger Sagen Hasselø ser det ikke som noe problem at over halvparten av elevene ved Saupstad skole er minoritetsspråklige. Skolen har flest barn med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn i Trondheim. Det er 26 ulike språk ved Saupstad skole og rektor Hasselø er i følge Adresseavisen stolt over mangfoldet ved skolen. Dette selv om en forskningsrapport viser at ingen andre skoler i Trondheim har slike utfordringer (ikke problemer, altså) som Saupstad skole. Rektor Hasselø snakker om høyt læringstrykk, tett oppfølging av elever og gode lærere, og hun gleder seg over det de får til, og bruker ikke mye tid på å sammenligne skolen med andre (sic). Hasselø later til å være svært fornøyd med tingenes tilstand.

Vi har lærere som er veldig dedikerte til jobben, og som har et helhetsbilde av både barnet og forelderen. Lærerne vet at de må jobbe hardt, og de vet at de betyr mye for barna i hverdagen. Vi prøver å kombinere det å vise varme med det å stille krav. Vi er veldig direkte overfor foreldrene, men vi møter dem med respekt.

Rektor Hasselø uttaler at elevene er en ressurs.  Ja, det kan man sannelig skrive under på. Hasseløs elever utløser store ekstrabevilgninger og antakelig ansettelse av egen kokk. Slik blir lav utdanning, lav inntekt og ikke-vestlig innvandringsbakgrunn en vinnerløsning for Saupstad skole.

 

«Store skoleforskjeller i Trondheim» Adresseavisen 05.10.13, (Papirutgaven)