Statistisk sentralbyrå (SSB) la torsdag frem de siste kvartalsvise innvandringstallene. 20.600 innvandret og 11.200 utvandret, hvilket totalt sett ikke er noen vesentlig endring fra tidligere. I SSBs egen presentasjon av de nye tallene fremheves det at «fleire polakkar flyttar ut enn inn», hvilket med sedvanlig automatikk også gjenspeiles i overskriften i NTB-meldingen om saken.

En enkel analyse av tallene antyder at akkurat dét kanskje ikke er den mest interessante informasjonen:

Talet på innvandrarar med statsborgarskap frå land med konfliktar veks medan innvandrarar som kjem på grunn av arbeid minkar.

Det betyr med andre ord at arbeidsmarkedet ikke er så tiltrekkende lenger, samt at den ikke-vestlige innvandringen fortsetter ufortrødent. 3900 syrere innvandret i 3. kvartal. Som ventet fortsetter altså innvandringstallene å vise de registrerte utslagene av fjorårets migrantbølge, noe de begynte å gjøre allerede i forrige kvartal.

For å undersøke dette nærmere, går vi til Tabell 11327 i Statistikkbanken, og henter ut tallene for nettoinnvandring, avgrenset til de ikke-vestlige landene:

kvartalsvis-ikke-vestlig-innvandring-2016-3
 

En ikke-vestlig nettoinnvandring på 8131 personer i 3. kvartal er ny rekord, høyt over den forrige rekorden på 6034 fra forrige kvartal.

Det vi ser, er altså at personer som kom til Norge i store antall tidligere, etterhvert registreres i det norske systemet. Det betyr også at den langsiktige regningen begynner å øke rundt omkring i norske lokalsamfunn.

ANNONSE

Begynner ikke denne regningen å bli lovlig høy?

Avisen Glåmdalen skrev for en tid tilbake at Eidskog kommune sør i Hedmark vil bygge en ny bolig for fem «enslige mindreårige flyktninger», som det i følge offentlige tall kom 5480 av til Norge i fjor – klart flest afghanere, men også endel syrere, eritreere og somaliere. Kommunestyret tok samtidig til orde for å ta imot fem til.

Uvesenet med at disse ungdommene sendes til Nord-Europa, medfører store belastninger på det offentlige systemet som tar imot dem, som i tilfellet Eidskog:

Bofellesskapet skal organiseres innenfor enhet for oppvekst og i avdeling for barnevern og driftes gjennom enhet for helse i avdeling for boligtjeneste, heter det i vedtaket.

Denne lille kommunen tjener godt til å vise at migrantbølgen skaper vinnere og tapere, og at det ikke er de mest ressurssterke som taper. Eidskog kommune redegjør selv for sin ikke altfor oppløftende tilstand i sin Planstrategi for 2013-2015:

Eidskog tilhører den 20-prosenten av kommuner med de mest utfordrende levekårene. Aller mest utfordrende er situasjonen i Eidskog i forhold til:

• Høy andel uføre
• Lav utdanning
• Kort levealder
• Mye bruk av økonomisk sosialhjelp
• Arbeidsledighet

Ved inngangen til utdannings- og kompetanse-samfunnet blir ofte utdanning fremhevet som det viktigste kriterium for muligheten både for god helse, høy inntekt og trygg jobb. Mens 1 av 4 har høyere utdanning nå i Norge, har bare 1 av 8 dvs. halvparten så mange høyere utdanning i Eidskog.

Færre deltar i arbeidslivet i Eidskog enn i Hedmark og landet for øvrig. Dette må sees i sammenheng med høy uføregrad og høy arbeidsledighet. Gjennomsnittsinntekta er nesten 25 % lavere enn for landet ellers.

Vi snakker altså om en kommune som allerede har store problemer med å inkludere sin egen befolkning i det gode liv.

Hvilke forutsetninger har den for å klare det med folk fra Asia? Og hvilken mening gir det at den skal påta seg omsorgen for ungdommer som deres relativt ressurssterke familier har sendt fra Afghanistan eller Syria?

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629