Med den voldsomme migrasjonsbølgen på ettersommeren og høsten i fjor, kom titusenvis av asylsøkere til Norge. Selv om bare en liten del av disse har fått asyl og er registrert som innvandret, viser ferske tall fra SSB at den ikke-vestlige innvandringen til Norge aldri har vært høyere enn i 2015.

En kan spørre seg om det fortsatt har all verdens mening å legge frem innvandringsstatistikk for allmennheten. Da vi begynte med dette, var det mest for å identifisere trender som neppe var opplagt for alle, og hvis konsekvenser ennå ikke var overtydelige.

Med TV-bildene av menneskemasser som krysser havet eller jorder på Balkan, med kommunebudsjetter som barberes slik at de fleste begynner å merke den forsiktige begynnelsen på regningen, og med omveltningene av normaliteten på mange samfunnsområder, er det strengt tatt ikke lenger nødvendig å analysere tall for å se hva som skjer. Det er i grunnen nok å bruke øynene.

ANNONSE

Men det er flere som fortsetter å etterspørre tall, så la oss levere dem. Den 21. april la Statistisk sentralbyrå frem detaljerte tall for migrasjonen i 2015, hvor man kan gå inn og se hvor mange som kommer fra planetens forskjellige land, samt hvilke statsborgerskap de har.

Du gikk glipp av det, ikke sant?

Idet migrasjon er blitt det altoverskyggende utviklingstrekket med konsekvenser for nær sagt ethvert annet, blir statistikken som gir størst innsikt, i det store og hele ignorert av offentligheten.

SSBs omtale av de siste tallene la mest vekt på at nettoinnvandringen var gått ned, samt at det kom færre europeere i 2015, det hele ledsaget av en figur med en svart kurve som – formodentlig beroligende – viser en klart fallende tendens for nettoinnvandringen, og en klart økende utvandring.

Det gjør ikke saken bedre at innvandringstallene nå offentliggjøres sammen med de innenlandske flyttetallene. Det viser seg at det aldri har vært større innenlands flytting i Norge enn i 2015, og dette ble da også hovedtema for NTB-meldingen om den nye statistikken – en sak på 225 ord som knapt er gjengitt andre steder enn hos Dagens Næringsliv, og som kun i siste setning berører den vesentligste informasjonen, nemlig at

ikke-europeernes andel av nettoinnvandringen steg fra 38 til 54 prosent.

Mon tro hva det betyr i praksis?

Som vanlig må man nesten være fagidiot for å finne ut av det, til tross for at det egentlig ikke er vanskelig. Statistikkbankens Tabell 07822 har tall for innvandring, utvandring og nettoinnvandring etter fraflyttingsland som går helt tilbake til 1967. Man kan studere de enkelte land eller grupper av land etter eget valg. Om vi ser på de ikke-vestlige landene under ett, og betrakter situasjonen siden årtusenskiftet, fremtrer dette bildet:

ikke-vestlig-innvandring-2000-2015

Den ikke-vestlige nettoinnvandringen oversteg for første gang 20.000 personer – 20.371, for å være nøyaktig.

Om man ser utviklingen under ett siden år 2000, har vi å gjøre med en klart oppadgående tendens hva angår innvandringen, selv om kurven ikke er rettlinjet. Det betyr helt enkelt at den ikke-vestlige innvandringen har en selvforsterkende tendens, som ikke svekkes av at det blir færre ledige jobber i Norge, slik tilfellet er for den europeiske innvandringen – hvis nedgang man er nøye med å fremheve.

Samtidig er det ingen proporsjonal økning i den ikke-vestlige utvandringen. Hvem forlater verdens beste land, som av komplett uforståelige grunner bruker av egne forfedres sparemidler til å garantere masse mennesker fra andre steder på planeten et komfortabelt liv selv om de ikke jobber? De ikke-vestlige koloniene slår altså rot, de reiser ikke hjem slik polakker gjør når det åpner seg dører i hjemlandet.

Og disse tallene fremkommer vel å merke før vi ser de statistiske utslagene av den flodbølgen av mennesker som kom i andre halvår i fjor.

Tallene for 2016 kommer altså ubønnhørlig til å vise en enda klarere oppadgående tendens, all den tid vi vet at asyl sitter løst så lenge det holder med en historie som har mer enn null sannsynlighet for å være sann, for å kunne bli værende i Norge. Vi vet det allerede nå, men det tar ett år innen det foreligger offisielle tall for det.

Om vi antar at dette ikke-vestlige innvandringsoverskuddet på ca. 20.000 personer som tidligere anslått av SSB vil representere en nettosvekkelse av statsfinansene på ca. 4 millioner kroner over et livsløp, er altså regningen for fjorårets migrasjon noe under ett hundre milliarder kroner – et tall som for ordens skyld ser slik ut: 100.000.000.000. Det er ca. 20.000 kroner for alle menn, kvinner og barn i Norge, hvilket altså kun er den økonomiske regningen – det kommer en sosial og sikkerhetsmessig i tillegg.

Vi har med andre ord en befolkningsdynamikk i Norge hvor den ikke-vestlige innvandringen utgjør omlag en tredjedel av de nyfødte, og som i stor grad kommer til å bli en økonomisk belastning for dem som bor i landet fra før, slik utviklingen er. Dette betyr uunngåelig at fraværet av en befolkningspolitikk verdt betegnelsen vil gjøre livet dårligere for dem som bor i Norge og deres etterkommere.

Dessverre har ikke Norges befolkning i nevneverdig grad tatt dette innover seg. Og blant dem som har tatt det innover seg, er det fortsatt ikke viktig nok til at man våger å gjøre seg upopulær. Det er fortsatt viktigere for mange ikke å bli sosialt uglesett enn å løfte en finger for at landet ikke fortsatt skal gis bort. Etterkommernes dom blir hard.

 

[paypal_donation_button]

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629