Sakset/Fra hofta

Nyankomne eritreiske migranter venter på å bli registrert som flyktninger i Endabaguna registreringssenter i Shire town i Etiopia under et besøk av kronprins Haakon Magnus og kronprinsesse Mette-Marit i Tigrai-regionen nær grensen mot Eritrea 9. november i fjor. Foto Tiksa Negeri / Reuters / Scanpix

 

Nyheten fra Statistisk sentralbyrå (SSB) om at 3000 eritreere utgjorde den største gruppen som fikk norsk statsborgerskap i fjor, kan få en til å lure på om det finnes intelligent liv i norsk utlendingsforvaltning.

Det er nesten gått fire år siden Tormod Strand i en reportasje hos NRK påviste at mange eritreere med asyl i Norge regelstridig reiser til hjemlandet på ferie. Det er gått mer enn ett år siden Frankfurter Allgemeine skrev om EU-diplomater som trakk de skrekkelige fremstillingene av menneskerettssituasjonen i Eritrea i sterk tvil.

Omtrent samtidig skrev Basler Zeitung om en sveitsisk delegasjon som fant det samme: Utvandringen fra Eritrea er økonomisk motivert, og beskrivelsene av forholdene i landet er løgnhistorier. Sveits har da også innskjerpet asylpraksisen overfor eritreere.

Hvem blir ikke økonomisk motivert av verdens rikeste velferdsstat, administrert av verdens mest dumsnille mennesker?

Dessverre må noen andre ta regningen. Tall fra SSB over sysselsettingsgrad blant innvandrere viser at eritreere figurerer nest nederst på statistikken. Under halvparten av innvandrerne fra Eritrea er sysselsatt:


Kilde: SSBs statistikkbank, tabell 11609.

For manges vedkommende er det dessuten tale om sysselsettingstiltak eller deltidsarbeid. At dette blir dyrt for en velferdsstat som Norge, ser man lett av utviklingen i den eritreiske diasporaen her til lands:


Kilde: SSBs statistikkbank, tabell 05183.

Antall eritreere i Norge stiger altså raskt, men man merker seg at stigningen er blitt ørlite grann langsommere de siste årene. Det skyldes neppe at færre eritreere har lyst til å reise til Norge, så kan det være at myndighetene har strammet inn bitte litt?

Om man ser på tallene for nettoinnvandringen fra Eritrea, kan det nesten se slik ut:


Kilde: SSBs statistikkbank, tabell 07822.

Nettoinnvandringen fra Eritrea er altså redusert til omtrent samme nivå som for ti år siden. Det er selvsagt fremdeles altfor høyt. Asyl- og familieinnvandringen fra Eritrea (og en rekke andre land for den saks skyld) må ganske enkelt opphøre.

«Hvor farlig er det egentlig i Eritrea?» spurte nylig Die Welt. Peter Schwidtal, en lege som har drevet humanitært arbeid i det østafrikanske landet i 23 år, antyder svaret: Både pasienter i Eritrea og eritreiske «flyktninger» i Tyskland har betrodd ham at historiene om fengsel og tortur blir fortalt for å øke sjansene for å få asyl.

Det er på tide å avslutte dette tøvet nå.

 

Bestill Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her!