Kommentar

Ifølge Klassekampen viser en ny rapport om bydel Grorud at innvandrerne ikke trekker ned levekårsgjennomsnittet. Men rapporten sier ikke det, den sier noe helt annet. Åse Brandvold har feiltolket den for å kunne gi et rosenrødt bilde.

Det finnes oppløftende trekk, men de er langt fra så gjennomgående som Brandvold og Klassekampen vil ha det til, skriver Jan Arild Snoen på minverva.as. Snoen har gjort det til noe av en spesialitet å dissekere statistisk skjønnmalinger og feiltolkninger. Han blir ikke arbeidsløs med det første.

Klassekampens journalist Åse Brandvold har begått en svært selektiv lesning av denne rapporten. Hun har omtalt de tre indikatorene i den som underbygger hennes budskap, og kuttet ut alt det som peker i motsatt retning.

Brandvolds trumfkort er at ikke-vestlige menn i bydelen har samme yrkesdeltakelse, ca 70 prosent i 2007, som etnisk norske menn. Men ikke ett ord om at kvinners yrkesdeltakelse er dramatisk mye lavere, slik at samlet yrkesdeltakelse er omtrent 10 prosentpoeng lavere.

Hennes andre positive indikator er at yrkesdeltakelsen blant norskfødte med innvandrerbakgrunn mellom 25 og 39 år er 78 prosent, ifølge rapporten ”omtrent på nivå” med den øvrige befolkningen.

Det tredje positive resultatet er at bare 3 prosent av innvandrerbarna i bydelen er underlagt barnevernstiltak, mot 3,4 prosent blant alle barn i bydelen. Det er riktignok også slik at rapporten viser til at innvandrerbarn er kraftig overrepresentert i saker undersøkt av barnevernet, noe Klassekampen ikke nevner. Hvorfor en så mye mindre andel av disse sakene ender i tiltak sier ikke rapporten noe om.

Det sistnevnte faktum peker hen mot noe av det mest følsomme i integreringsarbeidet: at det eksisterer to standarder for hvordan det offentlige håndterer problemer. Man er mindre villig til å være kritisk mot innvandrerfamilier, og særlig da muslimske. Historiene om dette er mange, og man hører det også på hva som blir sagt i mediene. Men hvordan bevise at det er slik? Vil forskere som i det hele tatt stiller slike spørsmål få forskningsmidler?

Rapporten fra Grorud bydel oppgir andelen barn som lever under fattigdomsgrensen. Mens omkring halvparten av bydelens barn har innvandrerbakgrunn, har omkring 85 prosent av barn som bor i fattige husholdninger slik bakgrunn, altså en dramatisk overrepresentasjon.

..
Bydelens barn gjør det betydelig dårligere i grunnskolen enn gjennomsnittet i landet, målt på 5. og 8. trinn. Siden Oslo-skolen gjør det bedre enn landsgjennomsnittet, må det bety enda større avstand til andre Oslo-skoler. Rapporten: ”Resultatene gir ikke informasjon om hvordan de minoritetsspråklige elevene scorer. Generelt har imidlertid innvandrere dårligere resultater på alle de nasjonale prøvene, sammenliknet med norskfødte med innvandrerforeldre og øvrige elever. Samtidig oppnår norskfødte med innvandrerforeldre svakere resultater enn de øvrige elevene i lesing og regning, mens det er små forskjeller i engelsk”.

Klassekampen har et behov for å presentere et positivt budskap. Men hjelper det innvandrerne? Er det ikke tvert om å gjøre dem en bjørnetjenste? Trangen til å gjøre godt ved å skjønnmale stikker dypt i den sosialistiske sjelen, men erfaringen viser at resultatet er det stikke motsatte. Man utsetter problemene, som får tid til å vokse seg større.

Pollyanna på Grorud