Nytt

Undersøkelsen Pisa Etnisk 2009 viser at barn med innvandrerbakgrunn ligger to skoleår etter- og er markant dårligere til å lese og regne enn deres danske medelever. I Norge viser en studie fra pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) at innvandrerbarn, både de som er født i Norge og de som har flyttet hit, ligger ett år etter sine norske medelever ved skolestart.

-Vi ble meget overrasket da vi så resultatene. Det er forferdelig at det faktisk ikke har skjedd noen positiv utvikling når vi ser på gjennomsnittet av de tre domenene, sier Pisa-konsortiets formann, professor Niels Egelund.

Pisa Etnisk 2009 viser dermed at gapet mellom etnisk danske barn og barn med innvandrerbakgrunn ikke har blitt noe mindre siden forrige undersøkelse i 2000.

Gabet er fra 2000 til 2009 reduceret med syv point for læsning, er øget med syv point for naturvidenskab, mens der ikke er nogen betydende forskel for matematik. Det er på trods af stor fokus på blandt andet dansk som andetsprog.

Forskellene mellem elever med og uden indvandrerbaggrund er størst i naturvidenskab med omkring 90 point, mindst i matematik med omkring 70 point, mens den for læsning er godt 70 point.

Undervisningsminister Troels Lund Poulsen (V) sier at regjeringens innsats på området skal bli bedre, men velger å rette oppmerksomheten mot enkelte positive avsnitt i undersøkelsen:

– Det er vigtigt at slå fast, at antallet af elever med indvandrerbaggrund med manglende læsekompetencer til at kunne klare en ungdomsuddannelse er faldet med 11 procent siden 2000, siger han.

I slutningen af april vil ministeren præsentere en national handlingsplan for, hvad der konkret skal gøres for at forbedre indvandrerbørnenes skolefærdigheder.

Egelund mener at det bør innføres barnehagetvang med fokus på språklig stimulering fra treårsalderen. – For hvis barna møter i skolen med et svært begrenset ordforråd har de ingen sjanse til å henge med, sier han.

Her hjemme viser en ny studie fra pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) i Oslo at innvandrerbarn har et språknivå som ligger ett år etter sine norske jevnaldrende. Det gjelder både barn som er født i Norge, og de som har flyttet hit:

Seks år gamle minoritetsbarn har et språknivå tilsvarende en norsk femåring når de begynner på skolen. Elevene skjønner ofte ikke hva læreren sier, viser det seg.
– Må avdekkes i barnehagen

I praksis betyr det at minoritetsbarna går til første skoledag med et gedigent språklig handikap i skolesekken. Ikke bare gir dette barna dårligere forutsetning for læring enn etnisk norske barn.

Jyllands-Posten: Indvandrerbørn sakker to år bagud i skolen