Demografi

Analysen sist tirsdag av tallene fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) med sikte på å anskueliggjøre yrkesdeltagelsen blant innvandrerbefolkningen i første og annen generasjon, fortalte naturligvis ikke hele historien. For det er mange ting som kan studeres nærmere for å skaffe seg bedre innblikk i situasjonen, f.eks. forskjeller mellom kvinner og menn som kan si noe om tidligere giftealder hos tradisjonsbundne kulturer.

Men fremfor alt delte vi innvandrerbefolkningen kun etter alder, og ikke etter opphav. Rapporten nevnt i Aftenposten som vi hentet tall fra, inneholdt også informasjon om aktivitetsnivå etter alder og opphavsregion i tabellverket bakerst. Om man kombinerer opplysninger fra tabellene A3 og A5, kan man f.eks. lage denne illustrasjonen:

aktive-norskfoedte-etter-alder-og-opphav

Men igjen preges fremstillingen av at det er summen av to forskjellige tendenser som er observert: En andel under utdanning som synker med tiden, og en andel arbeidende som helst stiger med tiden. Det ville opplagt være av interesse kun å studere yrkesdeltagelsen etter alder og opphavsregion.

Hvilke allment tilgjengelige tall er best egnet til det?

Tilsynelatende en tabell over det totale antallet og prosentandelen sysselsatte etter aldersgruppe samt innvandrings- og landbakgrunn, som SSB offentliggjorde den 21. juni 2012. Her kan man finne svar på mange spørsmål, men det er ikke nødvendigvis så enkelt å danne seg et kvalitativt oversiktsbilde ved å stirre på noen hundre tall som raskt blir glemt.

La oss derfor gjøre et forsøk på å filtrere ut den viktigste informasjonen og tilrettelegge den.

Innledningsvis kan man merke seg at aldersgruppene er litt forskjellige fra sist, nemlig 15-19 år, 20-24 år, 25-29 år og fra 30 år og oppover (til 74 år). Den høyst interessante kategorien 30-34 år fra forrige rapport er altså ikke med, selv om det ganske sikkert finnes et statistisk signifikant antall personer i dette intervallet for samtlige grupper.

Kategorien 30-74 år er derimot verdiløs til sammenligninger på tvers av opphavsregioner og med den opprinnelige befolkningen, for Norges innvandringshistorie er bare noen tiår, og forskjellige grupper kan ha svært forskjellige aldersprofiler. Dette påvirker naturligvis de samlede prosentverdiene kraftig også. Jon Hustad gjorde et poeng av dette overfor Kristin Clemet i en avisdebatt fjor sommer, hva enten det ble forstått av adressaten eller ei.

I tabellen det er lenket til ovenfor kan vi derfor skrelle vekk alt unntatt de tre aldersintervallene fra 15 til 29 år. Vi ser også bort fra Oseania og Nord-Amerika pga. små tall, og likeledes Latin-Amerika, siden innvandringen derfra for det meste skjedde på 1970-tallet og i dag er lite politisk relevant. Europa utenfor Norge — altså Norden, Vest-Europa og Øst-Europa hhv. i og utenfor EU — slås sammen til én kategori, og yrkesdeltagelsen for personene uten innvandringsbakgrunn finnes ved enkel prosentregning.

En sammenligning mellom den opprinnelige befolkningen og innvandrerbefolkningens 2. generasjon blir da seende slik ut:

sysselsetting-opprinnelig-bef-vs-2-generasjon

Det er neppe noen store overraskelser i denne figuren, og glasset er halvfullt eller halvtomt alt etter hvordan man ser det. Men faktum er altså at generasjon nummer to er betydelig mindre yrkesaktiv enn majoriteten — og det forteller heller ikke hele historien om hvor mye penger som betales inn til det offentlige versus det som tas ut.

Filtreringen og beregningene gir ellers mulighet til å sammenligne 1. og 2. generasjon med majoritetsbefolkningen for de tre store opphavsregionene.

Europeernes yrkesdeltagelse ligger forholdsvis nær den opprinnelige befolkningens:

sysselsetting-europa

For Asia og Afrika er tallene mer forstemmende:

sysselsetting-asia

sysselsetting-afrika

Tapet av kategorien 30-34 år er her merkbart, og avføder umiddelbart spørsmålet: Mon tro om dynamikken ovenfor er den samme som observert sist? Blir gapet etterhvert mindre mellom 1. og 2. generasjon, og større mellom 2. generasjon og majoriteten?

helt-eller-delvis-sysselsatte-etter-alder-og-innvandringsbakgrunn

Man kan også spørre seg om det er store forskjeller mellom opphavsregionene hva angår utviklingen i gapene over tid. I så fall skjuler SSBs tabell slike ubehageligheter ved hjelp av det brede aldersintervallet, hvilket igjen ville vise hvordan valg av statistiske kategorier er bestemmende for hvilke informasjoner offentligheten blir servert.