Demografi

Det er fascinerende hvilke anstrengelser som legges for dagen i forsøket på å vise at det meste er i sin skjønneste nasjonaløkonomiske og integreringsmessige orden med innvandringen, når både tall og hverdagslige observasjoner tyder på noe helt annet.

Sist torsdag var det nok en gang duket for Lars Østby, en veteran i bransjen, med det beroligende middelet Aftenposten som mikrofonstativ. Og historien som ble fortalt var nok en gang at personer med innvandrerbakgrunn blir mer og mer som resten av befolkningen.

Det er i grunnen svært kompetent utført, med betoning av f.eks. at den som bor i et land ikke kan unngå å påvirke og påvirkes av omgivelsene — en banal selvfølgelighet presentert som dyp innsikt — samt at det er uråd å definere norskhet statistisk. Vi får vite at det er en mindre andel henteekteskap, hvilket ser ut til å henge sammen med høyere andel utdannede, men ikke hvem folk til slutt gifter seg med. (De ferskeste offentliggjorte tallene for giftermål på tvers av landgruppene er omlag ti år gamle.)

Men i et slags forsøk på å vise at innvandringen ikke har de negative samfunnsøkonomiske konsekvensene mange frykter, må Østby gripe til et statistisk halmstrå og en halvkvedet vise som han kanskje slipper unna med når det ikke kommer kritiske spørsmål, og leseren er godt oppvarmet med terapeutisk tale.

Statistisk sentralbyrå har også studert unge med innvandrerbakgrunn i arbeidslivet. I en rapport fra i fjor kommer det frem at norskfødte barn av innvandrerforeldre er mye likere den øvrige befolkningen enn førstegenerasjonsinnvandrere når det gjelder arbeid og utdanning. […]

– Generelt ser vi at en del innvandrere, og barn av innvandrere, får et adferdsmønster som ligner det som finnes ellers i Norge.

Og det høres tilforlatelig ut når tesen kan understøttes med SSBs egne tall. En figur i rapporten som Aftenposten lenker til, ser da også ut til langt på vei å bekrefte det hele:

arbeid-utdanning-innvandringsbakgrunn-2010

Bare noen skarve prosentpoengs forskjell mellom personer uten innvandringsbakgrunn og norskfødte barn av innvandrere, som ligger skyhøyt over sin foreldregenerasjon. Det er da fantastisk? Vitner ikke dette om at man har lyktes godt med integreringen i arbeidslivet?

Den som ser nærmere etter i rapporten, og det gjør nok de færreste avislesere, vil imidlertid merke seg at det er stor forskjell på aldersgruppene. Faktisk synker den samlede deltagelsen i arbeid og utdanning hos barn av innvandrerforeldre med alderen:

arbeid-utdanning-innvandringsbakgrunn-2010-II

Plutselig er ikke fortellingen så rosenrød lenger, selv om det krever endel stirring på histogrammene for å se det. Når 2. generasjon har rundet 30 år, har den en adferd som ligger nærmere foreldregenerasjonens enn majoritetsbefolkningens. Så hvordan kan gjennomsnittet bli såpass hyggelig som i den øverste figuren? Det henger sammen med aldersprofilen på de norskfødte barna av innvandrerforeldre, en konsekvens av Norges relativt korte innvandringshistorie:

aldersprofil-2-generasjon-innvandrere

Med nesten fire ganger flere personer i den yngste aldersgruppen sammenlignet med den eldste, blir altså de samlede tallene for arbeid og utdanning presentable, ganske enkelt fordi de fleste i den yngste aldersgruppen fortsatt går på skolen og trekker gjennomsnittet opp i kraft av sitt større antall.

Hva om man ønsker å vite hvordan tallene ser ut kun for yrkesdeltagelsen?

Da leter man forgjeves blant figurene i SSBs rapport, og det er ingen vei utenom å hente tallene selv fra tabellene bakerst. Her er folk gruppert i de fem kategoriene sysselsatt, jobb/utdanning, kun utdanning, helt ledig og annet.

For å måle yrkesdeltagelsen summerer vi de to første kategoriene:

Andel helt eller delvis sysselsatte 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-34 år
Ingen innvandringsbakgrunn 46,5% 71,0% 81,5% 85,5%
Barn av innvandrerforeldre 34,3% 64,8% 72,2% 71,7%
Innvandrere 26,7% 50,5% 55,8% 60,1%

helt-eller-delvis-sysselsatte-etter-alder-og-innvandringsbakgrunn

Og da er det med ett en helt annen historie som fortelles enn den man finner i Aftenposten. Med årene blir altså 2. generasjon mer lik 1. generasjon sysselsettingsmessig, og mindre lik majoritetsbefolkningen. De samme dataene gir et helt annet og langt mer foruroligende inntrykk. Påstanden som henger i luften om bedre yrkesmessig integrering, ser ikke ut til å holde vann.

Dette illustrerer hvordan personene som behandler offentlige statistiske data, har makt til å påvirke hvordan de oppfattes ved å avgrense datamaterialet og definere kategoriene til fremhevelse etter eget forgodtbefinnende. Ikledd SSBs faglige autoritet og antatte nøytralitet kan Østby og andre tilsløre ubehagelige statistiske fakta på særdeles overbevisende måte, og med det sette uheldige premisser for samfunnsdebatten — i alle fall så lenge avisleserne finner seg i å bli behandlet som tosker.