Nytt

Familieinnvandring er det som står for brorparten av veksten i innvandringen. Siden 1990 er den tredoblet. Det er stor forskjell på sysselsettingsgraden for kvinner av arbeidsinnvandrere og flyktninger, også blant landene utenfor Europa er det stor forskjell på yrkesdeltakelsen, særlig for kvinner.

Rapporten er mer direkte og rett på sak enn man er vant til fra SSB.

Fra 1990 til 2008 er antallet innvandrere i Norge nær tredoblet. Familieinnvandring har vært den viktigste innvandringsgrunnen i denne perioden. Sysselsettingen blant familieinnvandrere er klart lavere enn blant arbeidsinnvandrere. I tillegg er få kvinner i jobb sammenlignet med menn.
Dette framgår av rapporten Familieinnvandring, kjønn og sysselsetting.

Flest familieinnvandrere
Tallet på innvandrere bosatt i Norge har økt fra vel 150 000 i 1990 til over 420 000 i 2008. Til sammen kom det 151 000 ikke-nordiske familieinnvandrere til landet i denne perioden. Dette er langt flere enn tallet på innvandrere som har kommet som følge av flukt (92 000), arbeid (91 000) og utdanning (40 000). Familieinnvandring kan deles i to grupper: familiegjenforening og familieetablering. Den sterke økningen i tallet på gjenforeninger de siste årene henger sammen med veksten i tallet på arbeidsinnvandrere, særlig fra EØS-området.

Litt over halvparten av familieinnvandrerne er sysselsatt
Andelen sysselsatte er betydelig lavere blant familieinnvandrere enn blant arbeidsinnvandrere, 57 mot 81 prosent. Dette henger sammen med at mange familieinnvandrere er kvinner – to av tre – og at deres grunn til å komme til Norge i første omgang er for å gjenforenes med familie eller etablere familie her i landet. Sysselsettingen blant familieinnvandrere øker imidlertid med økende botid.

Forskjellen på 51 og 81 prosent er dramatisk. I rene økonomiske termer betyr det at familieinnvandrere ikke er økonomisk bærekraftige. Hvis de blir mange vil de utgjøre en vesentlig belastning på offentlige budsjetter. Dette er et faktum politikerne må forholde seg til.

For noen grupper er yrkesdeltakelsen spesielt lav.

Mindre sjanse for å være i jobb
Kvinnene som innvandrer for å etablere familie med en person uten innvandrerbakgrunn, har nesten dobbelt så stor sjanse for å være sysselsatt sammenliknet med kvinner som er familiegjenforent med en flyktning. Den sistnevnte gruppen har også lavere sannsynlighet for å være i jobb enn kvinner som har innvandret for å etablere familie med en norskfødt med innvandrerforeldre, eller som er kommet for å gjenforenes med en innvandrer som ikke er flyktning. Disse forskjellene opprettholdes når vi kontrollerer for alder, botid og landbakgrunn. Botid påvirker sterkt jobbsannsynligheten for kvinner, men ikke i like stor grad for menn. Dette henger sammen med at de fleste menn har høy sysselsetting rett etter innvandring, sammenlignet med kvinner.

Landbakgrunn har mye å si
Hvilket land innvandrere kommer fra, har mye å si for sjansene for å være i jobb. Familieinnvandrede kvinner med afrikansk bakgrunn, utenom somalisk, har mer enn tre ganger så stor sannsynlighet for å være i jobb sammenliknet med familieinnvandrede somaliske kvinner. Også kvinner fra Pakistan har større sjanser for å være i jobb enn den sistnevnte gruppen. Sjansen for at en familieinnvandret kvinne fra Tyskland, Polen, Thailand, Filippinene og Russland er sysselsatt, er mellom fem og ti ganger så stor som for en somalisk kvinne.

Halvparten av kvinnene er i jobb