Nytt

Frisch-senterets undersøkelse av åtte grupper innvandrere til Norge mellom 1976 og 2000 viser at innvandrere oftere er trygdet enn gjennomsnittet, skriver E24.

Frisch-senteret har lagt frem rapporten «Yrkesdeltaking på lang sikt blant ulike innvandrergrupper i Norge» for Velferd- og migrasjonsutvalget i dag. Rapporten, som er utarbeidet av forskerne Bent Bratsberg, Knut Røed og Oddbjørn Raaum, tar for seg graden av sysselsetting, uførhet og trygd blant innvandrerne som kom til Norge tidlig på 1970-tallet.

Innvandrergruppers yrkesdeltakelse gjenstand for debatt under den nylige avholdte årskonferansen for NHO. Der NHO pekte på at innvandrere hyppigere mottar trygdeytelser enn majoriteten, og slik representerer en trussel mot velferdsstaten, mente LO at NHO stigmatiserer innvandrere.

Rapporten fra Frisch-senteret bekrefter imidlertid langt på vei NHOs uttalelser. Den viser også at funnene fra tidligere forskning gjentar seg hos nye grupper, og mange av funnene beskrives som illevarslende:

Etter 10–15 år i landet faller sysselsettingen, mens stadig flere blir trygdet fra 40 års alder og eldre.

Mange har en relativt kort yrkeskarrière i Norge.

Forskerne konkluderer med at utstøting fra arbeidslivet og fristende velferdsordninger kan ligge bak denne utviklingen. Mange av funnene i rapporten er illevarslende.

Øvrige funn i rapporten er:

– Bare en av tre i den første bølgen av innvandrere fra Pakistan og Tyrkia er i arbeid i dag. Resten mottar uføretrygd. I den norske kontrollgruppen med tilsvarende alder er to av tre fortsatt i jobb.
– Det samme mønsteret gjentar seg for de som kom etter i forbindelse med familiegjenforening.
– Bare halvparten av de somaliske mennene er i jobb syv år etter at de ankom Norge.
– Hele 40 prosent av iranske kvinner mottar trygd etter å bodd i Norge i 18 år.
– Nesten alle gruppene har en nedgang i sysselsetting etter 10-15 år i Norge.
– Etter 25 års botid er halvparten av innvandrerne trygdemottagere.
– Svært mange somaliske kvinner har mottatt overgangsstønad for fraskilte. Hele tre av fire av de første somaliske kvinnene som kom til Norge har fått slik stønad. Tallet beskrives som oppsiktsvekkende da en annen gruppe muslimer, norskpakistanske kvinner, ligger langt under det norske gjennomsnittet for mottagelse av denne stønaden.

Rapportens forfattere mener at fellestrekket mellom de ulike gruppene, fallet i yrkesdeltagelsen etter 10-15 år i Norge, kan skyldes at «strukturelle trekk ved det norske arbeidslivet og/eller landets velferdsordninger gjør at utstøtnings- eller tiltrekningsmekanismer gjør det vanskelig å utnytte den innvandrede arbeidskraften fullt ut over tid».

Selv om flere mønstre går igjen for alle grupper, er det mange unntak.

Innvandrere fra Chile og Sri Lanka utmerker seg ikke med høyere andel trygdede sammenlignet med norskfødte.

Et gjennomgående trekk ved arbeidsinnvandrere er at de har en høyere andel sysselsettingsandel enn norskfødte i starten. Først etter en del år faller de ut av arbeidslivet. Dette skjedde blant annet samtidig med at jobbene i industrien forsvant på 1980-tallet for den første bølgen arbeidsinnvandrere. Da de hadde lavlønnsjobber, betydde overgangen til trygd et lite økonomisk tap.

For flyktningegrupper som har kommet til Norge senere, er utviklingen motsatt. Mange mottar stønad i starten, mens andelen sysselsatte øker etter hvert. Forskjellene er likevel store mellom ulike grupper. Etter 6–7 år i Norge er over 85 prosent av bosnierne i jobb, mens bare halvparten av somaliske menn har kommet seg i arbeid.

Den nye rapporten bekrefter funn fra en tidligere Frisch-undersøkelse om arbeidsinnvandrerne som kom til Norge på 60 og 70-tallet. Da fikk rapportens forfattere tilbakemelding om at funnene bare gjaldt for akkurat den gruppen som ble undersøkt. – Nå ser vi at mange av de samme trekkene går igjen i mange grupper, sier Røed.

Tendensen i begge undersøkelsene viser at innvandrere som kommer til Norge i starten deltar i yrkeslivet på nivå med de som er født i Norge, men etter noen år faller flere fra og bli avhengige av trygdeytelser:

«Bruken av trygdeytelser viser en svært kraftig økning allerede etter rundt 10 års botid i Norge, sammenholdt med den tilsvarende tidsutvikling for de norske sammenlikningsgruppene», skriver forskerne.

– Tar med trygd ut

Røed og kollegene har forsket på oppdrag fra det såkalte Brochmann-utvalget, som i mai skal levere en utredning til regjeringen om utsiktene for velferdsordningene i Norge.

Røed understreker at forskningsgruppens mål har vært å beskrive situasjonen, ikke å forklare den.

Røed viser likevel til to sannsynlige hovedforklaringer. Mange av innvandrergruppene har møtt tøffe forhold på arbeidsmarkedet og har i stor grad hatt jobber som innebærer lav lønn og slitasje. Den andre forklaringen har sammenheng med det norske trygdesystemet:

Flere av gruppene «kommer godt ut» hvis de først kvalifiserer til trygd. Det fordi en del har muligheten til å ta med seg trygden ut og bruke den i land med lavere kostnader, og fordi noen på grunn av familieforhold og måten trygdesystemet er innrettet på, kan få mer utbetalt gjennom trygd enn lønnet arbeid, forklarer Røed.

Forskningsrapporten viser også at det er store forskjeller mellom ulike innvandrergrupper når det gjelder yrkesdeltagelse og trygdeytelser.

I følge Røed er det påfallende forskjeller knyttet til landbakgrunn. Dette kan skyldes at det er forskjellige deler av befolkningen som kommer fra ulike land, men kulturelle forskjeller og holdninger til arbeid spiller også en viktig rolle, sier Røed.

For eksempel utmerker bosniere seg med en svært høy yrkesdeltakelse, mens innvandrere fra Sri Lanka og Chile ikke skiller seg merkbart ut fra sammenlikningsgruppene når det gjelder trygdeytelser.

På den negative siden skiller somaliere seg ut som den gruppen med lavest yrkesdeltakelse blant dem som kom til Norge på 1990-tallet.

Grunnen til offentliggjøringen av Frisch-rapporten før resultatet av myndighetenes utredning (NOU) foreligger er et ønske om å «lufte tallmaterialet i den norske offentligheten».

E24: SJOKKRAPPORT OM INNVANDRING: Trygdeboom blant innvandrere

Aftenposten: Kun én av tre innvandrere i jobb etter 35 år