Sakset/Fra hofta

Baard Meidell Johannesen fra NHO behandler innvandring, sysselsetting og velferd på en direkte og rettfrem måte på sin blogg på NHOs hjemmeside.

Innvandrerbefolkningen er nå ca 500.000. Den vil nå 1 million om ca 15 år, ifølge (usikre) beregninger fra SSB. Dette er den største og mest dramatiske demografiske endringen i nyere norsk historie.

Mange innvandere er godt integrert i arbeidslivet, men det er store forskjeller. Alt i alt er sysselsettingsandelen lavere enn blant majoritetsbefolkningen, 64% mot 73%. Like høy andel for innvandrerne hadde medført flere titalls milliarder i ekstra verdiskaping pr. år. Og det er store forskjeller etter opprinnelsesland; polske innvanderere topper ikke uventet med 73%, mens Irak med 47% og Somalia med 36% ligger nederst.

Hvorfor er det slik? Svaret er kompetanse, kompetanse og kompetanse (og litt kultur). Norge har et svært effektivt arbeidsliv. Det skyldes både utdanningsnivå og måten vi organiserer arbeidet på. Men det stiller store krav til den enkelte arbeidstaker. Og her dreier det seg om formell utdanning, men naturligvis også norskkunnskaper og samfunns- og kulturforståelse generelt. De lavt lønnede jobbene som ikke krever kompetanse finnes ikke lenger.

Diskrimineres det i norsk arbeidsliv? Ja, det skjer, som ellers i samfunnet. Forklarer dette den lavere yrkesdeltagelsen? Ingenting tyder på det. Jo høyere kompetanse, bedre norskkunnskaper, lengre botid, desto høyere yrkesdeltagelse. Forskjellene blir svært små når vi tar hensyn til dette. De som mener at det er massiv diskriminering i arbeidslivet på grunn av hudfarge må forklare hvorfor tamilske menn jobber i like stor grad som majoriteten.

Er innvandring nødvendig for å møte eldrebølgen? Svaret er enkelt: Innvandrere blir gamle de også. Og før det skal de også ha utdannings- og helsetjenster og andre velferdstilbud. Vinninga går opp i spinninga, selv når det gjelder polakkene. Eller litt mer komplisert, men sikkert helt korrekt, siden det stammer fra sentralbanksjef Gjedrem: «Annen arbeidsinnvandring (enn midlertidig) [min tilføyelse] skaper ikke økt verdiskaping pr. innbygger. Innvandrere som tar varig bopel her, bidrar like mye til økt etterspørsel som til økt produksjon».

Dersom SSBs vekstprognoser slår til, og yrkesdeltagelsen ikke øker, er jeg redd det vil tvinge seg frem endringer, dvs. store innstramminger, i velferdsordningene. Og jeg er ikke alene om å være det. Regjeringen satte i mai ned et utvalg som skal se på migrasjonens virkninger på velferdsordningene. Innstillingen er klar om to år.

I mellomtiden må vi jobbe videre med tiltak for å øke innvandrernes yrkesdeltagelse. OECD nevner flere tiltak. Jeg tror noe av det viktigste er å få beskrevet den enkelte innvandrers kompetanse på en måte som arbeidsgivere forstår. Det bør opprettes egne kontorer hvor de kan få vurdert utenlandsk utdanning i forhold til norske krav, gjerne kombinert med tester som viser hva de kan. Og dokumentasjon av norskkunnskaper.

NAV får jo nå mindre å gjøre med ledigheten enn vi trodde da de fikk tilført flere stillinger. De bør kunne ta seg av dette. Om nødvendig bør de få enda flere stillinger. Og det er det ikke ofte noen fra NHO vil si om noen offentlig etat.

Ali skal med!