Nytt

En rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) avslører at bare 50 prosent av befolkningen er i lønnet arbeid. For innvandrere generelt er den samme andelen 42 prosent, mens det blant ikke-vestlige innvandrere bare er 33 prosent som er i lønnet arbeid. I mai nedsatte derfor regjeringen et utvalg som skal se på trygdeordninger, og hvorvidt det er sider ved nåværende innvandringspolitikk som krever endringer av den norske velferdsmodellen.

I regjeringens utvalg sitter blant annet seniorforsker Knut Røed fra Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning, som i 2006 gjennomførte en analyse av yrkesaktivitet og trygd for tidlige arbeidsinnvandrere i Norge. Analysen viste at mange innvandrere mottar mer i trygd enn nordmenn, da de ofte har mange barn og hjemmeværende ektefelle.

Forskerne mener den lave utnyttelsen av innvandrernes arbeidskraft skyldes kombinasjonen av dårlige jobbmuligheter og gode velferdsordninger. De siste årene har det vært en kraftig vekst i antall asylsøkere, hvor mange har lite utdannelse og derfor ikke er attraktive på arbeidsmarkedet. Siden 2000 har det også kommet mange arbeidsinnvandrere fra EU/EØS-området, og disse har som en følge av nye regler krav på stønadsrettigheter etter tre måneder i arbeid i Norge.

Qaiser Saeed kom fra Pakistan til Norge for å jobbe for snart 40 år siden. Han kjenner mange som er blitt uføretrygdet.

–Trygdesystemet blir nok utnyttet av noen, men det er ikke så lett før. I løpet av årene har sosialkontorene hjulpet mange over på uføretrygd. Det var deres måte å løse problemet med langtids sosialklienter på.

Smutthull

Saaed, som har jobbet i dagligvarebutikk, på nattkafé, trykkeri og som taxisjåfør, mener trygdesystemet er bra, men at hullene bør fylles.

–Hva slags hull tenker du på?

–Det at man kan ta med seg uføretrygd ut av landet, skattefritt, kan kanskje kalles et hull i trygdesystemet. Alle som kommer til landet, bør få informasjon om at alle må jobbe og betale skatt for at velferdssystemet skal opprettholdes.

Utvalget har to år på seg til å komme med eventuelle forslag til endringer i den norske velferdsmodellen. Røed påpeker at Norge har muligheter til å tilby et mindre attraktivt trygdesystem:

–For en velferdsstat som Norge er det problematisk å hente inn arbeidsinnvandrere til lavtlønnede og utstabile jobber. Det kan dekke et arbeidskraftbehov på kort sikt, men på lang sikt kan det resultere i at vi rekrutterer velferdsmigranter fremfor arbeidsmigranter.

–Studien vår peker på noen litt underlige utslag av systemet. Noen innvandrere kommer faktisk bedre økonomisk ut med uføretrygd enn de noen gang gjorde mens de var i arbeid. Det er vanskelig å forsvare moralsk sett, sier Røed.

Kontantstøtte

Han får støtte fra flere i at det åpenbart er behov for en evaluering av velferdssystemet. Steven Meglitsch, seniorrådgiver i Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene, mener at særlig innvandring fra EU kan føre til press på norske velferdsordninger fordi EØS-reglene krever at statsborgere fra EU behandles som landets egne borgere.

–En polakk som jobber i Norge, har rett til kontantstøtte for barn som ikke bor i Norge. Dette hadde man ikke tenkt på da reglene ble laget. Velferdsgodene i Norge er så gode at det kan bli fristende for folk som mister jobben, å bli her i stedet for å reise hjem til familien. Norge må prøve å ta vare på velferdsstaten uten å dumme seg ut, sier Meglitsch.

Ap-politiker og norskpakistaner Aslam Ahsan mener det er lett å utnytte norske velferdsordninger:

–Kommer vi i fremtiden til å importere velferdsmigranter fremfor arbeidsmigranter?

–Velferdsmigranter er det asylsøkere som er, asylsøkere som surfer rundt i Europa på jakt etter et bedre liv. De blir introdusert for våre velferdsordninger fra dag én, de begynner som trygdemottagere og blir det i mange år.

Aftenposten: Regjeringen vil se på velferdsgodene