Regjeringen frykter at økende knapphet på arbeidskraft vil bety at arbeidsinnvandrere vil bli viktig for Norge.

Nå setter de ned et utvalg som skal analysere behovet. I praksis betyr dette at regjeringen åpner for mer innvandring.

– Vi må forvente økende knapphet på arbeidskraft og arbeidsinnvandrere er et viktig supplement til arbeidstakere i Norge. Samtidig kan det bidra til større sårbarhet i norsk økonomi, skriver Arbeids- og inkluderingsdepartementet onsdag. (NTB)

Regjeringen setter derfor ned et utvalg som skal analysere betydningen arbeidsinnvandringen har for det norske samfunnet.

I perioder med høy aktivitet i norsk økonomi og med knapphet på arbeidskraft så har arbeidsinnvandringen dempet presset i økonomien, hevdes det. I årene framover kan det bli hardere konkurranse om arbeidskraften i Europa, skriver departementet.

– Utvalget skal også foreslå mulig ny politikk slik at vi i fremtiden sikrer at Norge har den arbeidskraften vi trenger, samtidig som vi klarer å inkludere flere av dem som står utenfor arbeidslivet, sier arbeids og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap).

Norge har i flere tiår tatt imot et stort antall innvandrere. Dessverre er det alt for mange av disse som ender opp utenfor arbeidslivet. Selv mange av de innvandrerne som skaffer seg arbeid blir værende for kort tid i stillingen. Resultatet er en innvandring som koster oss flere hundre milliarder kroner hvert år.

Innvandrere med utdanning som gjør dem ettertraktede, som ingeniører eller leger, ser ofte ut til å velge andre land som sine mål.

Dette kan skyldes at lønnsnivået for slike stillinger ikke er særlig høyt i Norge, særlig ikke etter at man tar hensyn til skatte- og avgiftsnivå, samt de høye levekostnadene i et av Europas dyreste land.

Men Norge er en magnet for innvandrere som mangler evne og/eller vilje til å finne seg en jobb. Vi leverer tross alt blant de mest gavmilde støtteordningene i Europa til folk utenfor arbeidslivet. Støtteordningene er så rause at det for en god del innvandrere, særlig de med flere barn, ikke vil lønne seg å skaffe seg en jobb.

Det er flere eksempler på innvandrere som har bodd i Norge i flere tiår, med alt finansiert av skattebetalerne. Noen har ikke rukket å lære seg norsk engang, selv etter tyve år i landet.

I storbyene vokser det fram diasporaer hvor utlendinger kan bo sammen med sine egne, i områder hvor det å beherske det norske språket ikke er påkrevd.

Hvorfor skal vi tro at arbeidsinnvandringen i regi av Stenseng & co skal bli så annerledes?

Hva med utviklingen av kunstig intelligens (KI)? Mange spår at i en nær fremtid kan stadig flere arbeidsoppgaver løses digitalt. Dette kan i det minste medføre at det blir mindre behov for arbeidskraft i årene fremover, særlig i jobber som ikke krever lang utdannelse og stor kunnskap.

Dog har dette blitt spådd flere ganger tidligere som følge av andre teknologiske utviklinger, uten at det egentlig har slått til. Det har som regel løst seg ved at befolkningen har tatt høyere utdannelse for å tilpasse seg virkeligheten, samt økende spesialisering. Vil det samme skje i et land med en svært høy andel innvandrere?

Antallet bosatte i Norge i arbeidsfør alder som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet er uansett et reellt problem. Få eller ingen land i Europa har så mange uføre som oss. Rundt 10,5-10,7 prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder (18–67 år) mottok uføretrygd ved utgangen av 2024/2025.

Til sammenligning er antallet uføre i arbeidsdyktig alder kun 3,6–4,3 prosent i Sverige. Det internasjonale pengefondet mener Norge må ta grep, og endre trygdesystemet for å snu trenden.

Så når statsminister Jonas Gahr Støre på NRK Debatten hevder at vi i Norge kun har litt over 2 prosent arbeidsledige, mens Sverige har rundt 7 prosent, så jukser han med tall, siden tallene ikke viser til det samme.

Folk som studerer, er uføre eller går på arbeidsavklaringspenger fra NAV regnes ikke som arbeidsledige.

Spørsmålet blir derfor om regjeringen virkelig mener at vi trenger flere arbeidsinnvandrere, eller om dette kun er en måte å øke den generelle innvandringen på.

For hvis det er så mange arbeidsledige svensker som Støre antyder, så kunne vi kanskje invitert noen flere svensker hit?

Det aller beste hadde selvsagt vært om flere av de som allerede bor i Norge i arbeidsfør alder, som er i stand til det rent helsemessig, kommer seg ut i jobb.