Zamran Ahmad Butt fra moskeen Islamic Cultural Centre skal tale ved Christian Magnus Falsens grav 17. mai i Oslo. Falsen regnes som Grunnlovens far på Eidsvoll i 1814. Butt har på sin side påstått at «hver tredje nordmann deler det islamofobiske tankegodset til Breivik». Han var også nylig hovedtaler på et arrangement mot islamofobi, i samarbeid med Islamic Relief, som er forbudt i flere land. Asle Toje ble kansellert av samme 17. mai-komité.

Fargerike talere for historiske nordmenn

Forsker, forfatter og nestleder i Nobekomiteen, Asle Toje, ble kansellert som 17. mai-taler i Oslo, fordi han angivelig er for opptatt av den norske nasjonen. Så inn kommer opptil flere talere på Norges nasjonaldag som synes mer opptatt av andre nasjoner og kulturer enn den norske. Eksempelvis Rabia Musavi, med bakgrunn i Pakistan og Afghanistan. Hun skal tale ved graven til motstandsmennene Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm. Nasrin Naimy fra Afghanistan skal tale ved Gina Krogs grav. Stortingspresident Masud Gharahkhani fra Iran skal ha to bekransninger. Først ved Nasjonalmonumentet for krigens ofre 1940–45 på Akershus festning, og deretter ved av Kong Haakon VIIs statue på 7. juni-plassen. Han holder seg ofte til et norsk fokus. Zamran Ahmad Butt, med røtter fra Pakistan og aktiv i moskemiljøet, skal legge ned krans og holde tale ved Christian Magnus Falsens grav på Gamlebyen Gravlund i Oslo. For å nevne noe av programmet.

Falsen regnes som Grunnlovens far

Christian Magnus Falsen var jurist og den ledende representanten på Riksforsamlingen på Eidsvoll i april og mai 1814. Han ledet Riksforsamlingens konstitusjonskomité og fikk senere hedersbetegnelsen «Grunnlovens far». Falsen utarbeidet sammen med Johan Adler et grunnlovsutkast som etter hvert ble til den norske Grunnloven som ble vedtatt 17. mai 1814. Falsen var så viktig i denne professen at det er han vi ser som hovedfigur i det kjente maleriet som henger i stortingssalen, det vil si «Eidsvold 1814».

Aktiv i moskeene

Æren for å hedre denne Grunnlovens far på nasjonaldagen i 2026, går altså til Zamran Ahmad Butt. Han sitter i styret til moskeen Islamic Cultural Centre Norway (ICC), er vara til styret for moskeenes paraplyorganisasjon Muslimsk Dialognettverk, og styremedlem i Alkhidmat Europe, den norske grenen av en pakistansk bistandsorganisasjon som bistår muslimer både her og der i verden. Ikke minst er han veldig opptatt av «islmofobi», et begrep som blant annet forskeren Gilles Kepel knytter til Det muslimske brorskap, en islamistisk organisasjon som søker å skape et kalifat styrt av islamsk lov (sharia), der begrepet «islamofobi» anses som virkemiddel for å begrense eller stoppe all kritikk av islam.

Opptatt av islamofobi

Det siste kom i hvert fall Vebjørn Selbekk frem til da han i 2017 svarte på en oppfordring om å lage en norsk handlingsplan mot islamofobi, lansert av nettopp Zamran Ahmad Butt, som da var leder i ungdomsorganisasjonen til ICC-moskeen.

«Angrep på muslimer og vandalisme mot moskeer i Europa og USA har eskalert voldsomt siden 2010. Dette har ifølge forskning gått ut over muslimers psykiske helse, og mange er generelt bekymret for sin sikkerhet», skrev Butt i VG.

Selbekk var selvsagt enig i at hat og vold må beskjempes, men mente at slikt ikke gjøres ved å sykeliggjøre kritikerne av en mektig verdensreligion:

«De tallrike terroraksjonene som er utført bare i løpet første halvår i år, har vist at ingen mål er for myke og ingen metode for grusom når jihad skal utkjempes for kalifatet, Koranen og profetens ære. Lavmålet ble sannsynligvis nådd i Manchester i slutten av mai, da selvmordsterroristen Salman Abdi valgte seg ut en konsertarena full av barn og unge for å spre død og fordervelse i Allahs navn. Den økende skepsisen mot islam i Europa har altså ingenting med fobi å gjøre. Den er en høyst forståelig reaksjon på de grusomhetene som begås i den religionens navn», skrev Selbekk i svaret til Butt.

Noen måneder senere samme år fikk Butt sin påstand om at «hver tredje nordmann deler det islamofobiske tankegodset til Breivik», på trykk i Aftenposten. Vi vet ikke om han mener det samme om nordmenn nå.

Butt fikk islamofobi-ønsket oppfylt

Ni år etter har Zamran Ahmad Butt fått ønsket sitt oppfylt. Arbeiderpartiet har gitt Butt og religiøse muslimer en handlingsplan mot islamofobi, det vil si: De kaller det en handlingsplan mot muslimfiendtlighet, og den gjelder frem til tusenårsjubileet for kristningen av Norge i 2030.

Han deltar ellers på møter om islamofobi og også høyreekstremisme, for eksempl arrangert av Islamsk Råd Norge, og han markerte FNs dag mot islamofobi nylig, sammen med meget omdiskuterte Islamic Relief. Document har nylig omtalt organisasjonen, blant annet i saker om imamen fra Islam Net som er ansatt ved Menighetsfakultetet, og som samarbeider med Islamic Relief.

17. mai-taler Zamran Ahmad Butt deltar på arrangement arrangert av blant annet omdiskuterte Islamic Relief, og han jakter både på islamofobi og høyreekstremisme. Foto: Sosiale medier.

Zamran Ahmad Butt er ellers fungerende leder av Demokrativerkstedet på Utøya, hvor han lærer opp norsk ungdom i demokrati. Sikkert med stor vekt på islamofobi der også.

I programmet for 17. mai i Oslo står det ingenting om hvilken musikk som fremføres. For Butts del er det Oslo Janitsjar som spiller i forbindelse med tale og bekransning, og orkestermusikk er kanskje like greit som nasjonalsang?

Kristen grunnlov og kristen historie

Norges grunnlov ble enstemmig vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll 16. mai 1814. Dagen etter, den 17. mai, ble Grunnloven datert og undertegnet av presidentskapet. Grunnlovsmennene på Eidsvoll var selvsagt kristne. De ble utpekt av menighetene rundt om i landet, og de var samlet til gudstjeneste flere ganger i perioden de jobbet med Norges grunnlov. Der heter det i § 1 at «Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike.» Og i § 2, den nest viktigste paragrafen: «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv.»

Denne kristne arven gjennom tusen år gjenspeiles også i det norske flagget, med kors, og i våre to nasjonalsanger. «Gud signe vårt dyre fedreland» (fedrelandssalmen) er den ene. Der synger vi blant annet:

Lat Folket som Brøder saman bu,
Som Kristne det kann seg søma!

Og i «Ja, vi elsker»:

Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
Landet ville han beskytte,
skjønt det mørkt så ud.
Alt hvad fedrene har kjempet,
mødrene har grett,
har den Herre stille lempet
så vi vant vår rett.

Det står ingenting om islam, Pakistan eller Afghanistan i norske salmer, eller i norsk historie.
Alle de omtalte er velkomne til å kommentere om dette er aktuelt.

Karim Tahir fra Irak og Syria er forresten, som i fjor, utvalgt av Arbeiderpartiet som en av 17. mai-talerne i Trondheim, selv om han anser syrisk blod for å være hellig.

Syrisk taler i Trondheim 17. mai: Syrisk blod er hellig. Hva med norsk?

Kjøp bøker fra Document Forlag her!