Nytt

Det offisielle Norge sier det har en handlingsplan mot ekstremisme. Men man greier ikke konfrontere ekstremisme hverken på høyre fløy eller den islamistiske.

Man maler med alt for bred pensel de på høyre fløy og lager konflikt og polarisering hvor det ville vært mulig å føre en fornuftig samtale.

Islamisme behandler man med en blanding av tafatthet og ovenfra og ned. Jihadistene later man som kan behandles med samme metode som nynazistene. Det er å undervurdere dem grovt og viser bare at man ikke har forstått hvordan radikaliseringen fungerer. De utad ikke-voldelige islamistene aner man ikke hva man skal stille opp mot, for man inntar selv politiske standpunkter som gir en tilpasning til deres fremmarsj, f.eks. i Egypt. Denne forståelsesfulle holdningen er offisiell norsk politikk.

Man er derfor vergeløs mot islamistenes infiltrering av høyskoler, deres utbredelse i moskeer. At Islam Net kan invitere salafist-predikanten al-Haddad som ikke legger skjul på at han går inn for alle Koranens forskrifter, inklusive steining, sier noe om hvor selvsikre de er.

De blir ikke mindre selvsikre etter møtet mellom SVs leder Audun Lysbakken og Islam Nets leder Fahad Qureishi i Dagsnytt Atten torsdag 10. januar (opptak kan ses her). Lysbakken må sitte i studio og høre at en norsk muslimsk leder forsvarer steining av utro og frafalne. Qureshi forsøker ikke å pakke inn budskapet, han sier bare at det må forstås på sine egne premisser. Dette har ikke Lysbakken noe svar på, annet enn å fordømme steining. Han har ikke noen motforestillinger til at en slik hatpredikant slipper til orde på en norsk høgskole.

Programleder Anne Grosvold vet heller ikke helt hvordan hun skal bete seg. Hun er utilpass. Men får sagt: – Er ikke disse meningene straffbare i Norge?

Qureishi har lært seg å turnere nordmenn og bedyrer at al-Haddad selvfølgelig ikke går inn for steining i dagens Norge.

Det svaret avfinner de to andre seg med. De signaliserer at de ikke har noe å stille opp. At lovene mot hate speech, rasisme og diskriminering som de ellers ikke ville nøle å anvende mot en etnisk nordmann som ytret slike meninger, ikke gjelder islamister. Det er kapitulasjon.

Audun Lysbakken møtte Islam Nets Fahad Qureishi i Dagsnytt Atten torsdag 10 januar 2013

Audun Lysbakken møtte Islam Nets Fahad Qureishi i Dagsnytt Atten torsdag 10 januar 2013

Det er ikke lenge siden Audun Lysbakken lanserte seks forslag mot islamsk ekstremisme. Lysbakken presterer å sammenligne ekstreme islamister med «høyreekstreme i det kristne miljøet». Med slike paralleller demonstrerer Lysbakken sin egen impotens. Hvor finnes de høyreekstreme i det kristne miljøet? Denne sammenligningen er Lysbakkens fluktrute for å slippe å ta stilling til problemet med radikale muslimer. Hvis han kan etablere en parallell, har han koblet seg selv ut av sammenhengen. Han er ikke innblandet. Men med så tåpelige uttalelser viser Lysbakken det motsatte: han er en del av problemet.

– Det er fristende å be dem ryke og reise, men dette er mennesker som bor i Norge. Det er ikke et innvandringsproblem, som Frp prøver å gjøre det til. Vi må bekjempe problemet i Norge. Vi må være tøffe mot ekstremistene og mot årsakene til ekstremisme. Ekstreme islamister er like marginale som de høyreekstreme er i det kristne miljøet, men de kan være farlige selv om de er små, sier SV-lederen.

– Tiltakene kan anvendes på alle typer ekstremister. Akkurat nå er det de islamistene vi snakker om. Vi må gå like tydelig ut mot alle typer ekstremister, sier Audun Lysbakken.

Hege Storhaug har en artikkel i sappho.dk, der hun tar temperaturen på dagens Norge og forholdet til ekstremisme. Hvis Storhaug hadde konsentrert seg om faktiske detaljer om «miljøene», kunne hun gjort noe av den jobben som Per Gudmundson gjør på sin blogg.

Storhaug demonstrerer at myndigheter, det politiske miljø og pressen har sluppet islamistene helt inn på seg, og nå ikke lenger greier henge bjella på katten. Islamistene har klint seg opptil det norske samfunnet og vunnet en anerkjent posisjon som samfunnet ikke greier gjøre noe med. Hver gang det skjer en fornærmelse kan de demonstrere sin vrede, og i økende grad stiller samfunnstopper opp for dem; som da ordfører Fabian Stang og biskop Kvarme stilte opp på demonstrasjonen mot videoen Innocence of Muslims.

Hadde mediene gått moskeer og foreninger etter i sømmene, ville de funnet hva Storhaug beskriver: Islamismen er en del av de etablerte miljøene. Det norske samfunnet har aldri stilt krav eller brydd seg om hva som foregikk.

Den multikulturelle ideologien forbød at man blandet seg inn. Men hvilke forutsetninger hadde da innvandrere fra Asia og Midtøsten og Nord-Afrika til å klare seg når de reproduserte sine hjemlige miljøer?

Men man har ikke bare sett vekk, men også drevet en aktiv samarbeidslinje, som når Mellomkirkelig råd er til stede når den pakistanske Tahir ul-Qadri er på besøk i København. Han er en av arkitektene bak de pakistanske blasfemilovene. Disse pinligheter blir forbigått i norsk presse.

Det blir opp til personer som Kadra Yousef å plukke fjærene av generalsekretæren i Islamsk Råd, Mehtab Afsar.

Fra Storhaugs artikkel: Politisk søvngængeri i Norge

Eksempelvis Islamic Cultural Centre (ICC), med 3500 medlemmer, der Norges mest beryktede jihadist, Arfan Bhatti, er observert i bønn.

ICC er en filial av bevegelsen Jamaat-i-Islami som endog i ekstreme Pakistan er ansett som ekstrem. Jamaat-i-Islami er stiftet av en av forrige århundrets fremste sunniislamister, Maulana Maududi, mannen som fikk sin drøm oppfylt da det pakistanske lovverket ble islamisert og blant annet den barbariske blasfemiloven så dagens lys.

Så har vi Tawfiiq Islamsk Senter med 5400 medlemmer, med utspring i den somaliske befolkningen. Her har det vært uttrykt bred støtte til de voldelige salafistene i Al-Shabab – uten at det skapte politisk rabalder.

Qadri og Den norske Kirke

Antakelig viktigere, og heller ikke et tema for norske medier: Generalsekretæren i paraplyorganisasjonen Islamsk Råd, Mehtab Afsar, var talsmann i Minhaj ul-Quran i en årrekke, der han er aktiv i styret i dag. Stifteren og lederen for denne verdensomspennende bevegelsen, Tahir ul Qadri, promoterer som kjent klassiske sharialover.

De 3000 medlemmene i Norge fortelles blant annet følgende av Qadri om kritikk av islams profet: ” … de som åpner munnen; muslim, jøde, kristen, vantro, mann eller kvinne vil bli henrettet som en hund!”

Qadri besøkte jo København denne høsten for å promotere budskap om at terror er forbudt i henhold til islam. Islamsk Råds Afsar var til stede på seansen, det samme var Den norske kirken etter invitasjon fra Afsar.

Oppholdet til Qadri ble en veritabel politisk skandale da han ble avkledd som den ekstremisten han er, blant annet som hovedarkitekten av Pakistans blasfemilov, noe han overfor danske TV-seere på strak arm benektet.

….

Også derfor har man alle disse spørsmål-og-svar-nettsidene, som imam.no og islam.no, der lærde svarer på hva som er halal og haram, tillatt og forbudt, i henhold til sharia. På førstnevnte opererer Abo Barirah, også kalt Imam Sandnes (Sandnes er en by på Vestlandet). Han tilhører gruppen Al-Hidayah.

En profil, Aisha, spør om man som muslim må støtte dødsstraff (eksempelvis ved sex utenfor ekteskap). Svaret er dette: ”Stemmer!!! Å benekte et vers i koranen er å benekte alle vers.”

Al-Hidayah er ungdomsforumet til Minhaj.

På Skup-konferansen i 2010, den årlige nasjonale konferansen for journalister, intervjuet kjendisen Anne Lindmo Arfan Bhatti, som hadde med seg sin mentor Qamar Ali.

Ali leder Al-Hidayah.

Qamar Ali er også seniormedlem på islam.no, som drives av Basim Ghozlan, forstander av moskeen Det islamske forbundet med 2500 medlemmer.

Ghozlans fremste ideolog er Yusuf al-Qaradawi, som blant annet er kjent for å ville fullføre Hitlers Holocaust. Da Qaradawis våte drøm ble kjent i Norge ville ikke Ghozlan ta avstand fra helten sin. Hvorfor? Fordi uttalelsen visstnok handlet om politikk og Ghozlan kun lytter til Qaradawi i religiøse spørsmål.

Ét mål, én ummah

I sommer arrangerte Ung Muslim fortballturnering der tittelen på invitasjonen var: ”Ett mål. En Ummah.” Ummah betyr en islamsk nasjon underlagt kalifatet og sharia.

Ung Muslim sorterer under Det islamske forbundet.

De få nevnte moskeene mottar millionbeløp i årlig støtte. De behandles som ethvert annet trossamfunn.