Mens den islamistiske organisasjonen Islam Net velfortjent har fått skarp kritikk i offentligheten for sine ytterliggående holdninger, herunder også av Islamsk Råd Norges tidligere leder Shoaib Sultan, er det ikke mange som er like oppmerksomme på at noen av de mer etablerte islamske organisasjonene, som kanskje antas å tilhøre mer moderate hovedstrømninger, også har relasjoner til islamister.

Bokaktuelle Lars Akerhaug, forfatteren av «Norsk jihad», skriver i Dagbladet at den ekstreme predikanten Abu Usamah al-Thahabi ikke bare har gjestet Islam Net, men også den største somaliske moskeen i Oslo, Tawfiiq Islamic senter, av artikkelforfatteren definert som «teologisk støttespiller» for Islam Net.

Dette er ikke en isolert hendelse:

Problematisk er det også at gruppen tidligere har invitert foredragsholdere fra Islam Net til Tawfiiq-moskeen. For eksempel har den omstridte britiske shariadommeren Haitham al-Haddad gjestet Tawfiq i forbindelse med besøk hos Islam Net Norge. Ved å bruke de samme foredragsholderne bekrefter Tawfiiq teologiske bånd til ungdomsgruppen. Imam Mehboob ur-Rehman i Islamic Cultural Centre (ICC), en av Oslos større pakistanske moskeer, har tidligere latt Islam Net bruke deres lokaler. Også de har tidligere invitert samme gjester som Islam Net.

I det organisatoriske landskapet vi har er det altså i praksis vanskelig å trekke en strek mellom islam og islamisme – å si at her slutter den ene, og der begynner den andre.

For muslimer av god vilje som er fornøyd med virkemåten til det sekulære samfunnet, hvor religiøse lover ikke har forrang, vil dette opplagt representere et dilemma. Man kan trekke seg unna, holde en lav profil og unngå vanskeligheter. Eller man kan tro mot sine røtter gå inn i sin tid, selv prøve å trekke den streken, ta avstand fra ekstremister og etter evne redusere deres innflytelse over andre til et minimum – men ikke uten risiko for å bli våt på bena.

Oriana Fallaci mente dette ønskverdige alternativ nummer to var umulig, at den kompromissløse ideologiske komponenten ikke var til å få bukt med. Den egyptisk-italienske kristne konvertitten fra islam Magdi Allam kom til samme erkjennelse etter Fallacis død, etter selv å ha kritisert henne for påstanden mens hun levde.

Vi andre må vel bare fastslå at det er vanskelig, og berømme dem som forsøker. Mange vil mene det er mulig, men de færreste anstrenger seg for å oppnå det. Akerhaug og andre gjør rett i å anspore til den anstrengelsen.

 

Moskeenes ansvar