I følge Aftenposten er landets største somaliske moské, Tawfiiq Islamic Center, bekymret for økt radikalisering og rekruttering av unge muslimer til jihad og ekstremisme. Under den imponerende overskriften «Somalisk moské: – Stopp rekruttering av barna våre! Vi aksepterer det ikke!» heter det følgelig:

Norges største somaliske moské, Tawfiiq Islamic Center, synes utviklingen er skummel og øker nå innsatsen for å motvirke at unge blir rekruttert til hellig krig og ekstremisme.

Men hva lærer den bekymrede moskè selv bort til sine barn og unge?

At AIDS er forårsaket av homofile og at det er klokt å drepe homser.

Moskeens anbefalte løsning på homseproblemet ble raskt slettet fra profilen deres etter at de sto frem som bekymret i Aftenposten, men som vanlig er i disse dager: den lå der lenge nok til at flere oppvakte FB-deltagere fikk tatt skjermbilde av den.

Nå kan man kanskje innvende at ønsket om å drepe et par-tre homser ikke er ekstremt, men en gjengs holdning i de landene disse menneskene kommer fra, men det er og blir ekstremt her til lands og enhver som internaliserer slike holdninger vil uvegerlig bli fremmedgjort i samfunnet som følge av det. For hvem i villeste granskauen vil be med seg en som mener at folk bør slås ihjel på grunn av seksuell legning hjem på middag etter jobben?

En vanlig måte å glatte over sharia-tilhengernes uakseptable holdninger er å si at man ikke ønsker dette innført i Norge, eller noen av de andre europeiske landene de befinner seg i, men vi bør være klar over at holdningene uansett er de samme. Selv om vedkommende hevder at man ikke vil å kverke homser akkurat her, så vil man faktisk kverke homser – og de lærer opp andre til å ville det samme.

Den ekstreme organisasjonen Islam Net påstår da også at de ikke er ekstreme, men bare bokstavtro muslimer. Skal man tro diverse verdensomspennende meningsmålinger har de en viss rett i det. Det er i så fall et problem. Et betydelig et også; ikke bare for homser, hvis noen skulle tro det.

For ellers er Tawfiik-moskeen så uradikale at de tar til orde for kjønnssegregering, påbud om tildekning av kvinner og at utro ektefeller skal tortureres til døde ved steining. Ja, mindre ekstremt kan det vel knapt bli på disse kanter av verden?

En annen som er bekymret er styreleder og forstander i Jamaat-e-Ahl-e-Sunnat, Ghulam Sarwar. Han forsikrer at radikalisering ikke forekommer i Jamaat-e-Ahl-e-Sunnat, og at radikale muslimer ikke får tale eller holde foredrag i moskeen.

Sarwar hører om unge som blir satt opp mot sine foreldre, at de blir fortalt at foreldrene ikke er gode nok muslimer.

– Det blir satt opp mot alt, mot foreldrene, samfunnet, Norge. Vi tar klar avstand fra radikalisering og rekruttering.

I dette tilfellet kommer nok hva som er radikalt litt an på øyet som ser, for dette er den samme Ghulam Sarwar som mener at norske medier bare skriver nega­tivt om islam fordi de sty­res av jøder. På Dagsavisens spørmål om hvorfor forholdet mellom muslimer og jøder ikke er godt, svarte Sarwar listig med dette motspørsmålet:

– Hvor­for drepte tys­kerne dem? Én grunn er at de er uro­lige folk i ver­den, sier Sarwar.

Nestemann ut i Aftenpostens bekymringskø er imam Mehboob-ur-Rehman ved Islamic Cultural Centre:

– Foreldre må våkne! Det er foreldrenes oppgave å følge på hva barna gjør, også på internett, sier imam Mehboob-ur-Rehman i Islamic Cultural Centre (ICC), han var Norges første imam i 1985.

– Hvis enkeltpersoner rekrutterer og overtaler barn og unge til å dra i krigen i Syria, etter det jeg forstår er det ikke organisasjoner som gjør det, er det mot islam. Det gir en misoppfatning om islam.

Dette er altså samme moskè som har gitt Tali­bans tid­li­gere helse­mi­nis­ter, Abdul Rauf Mohammad, en talerstol. Mohammad beskrives som en ledende figur i det radikale islamistmiljøet i Norge og har blant annet for­sva­rt angrep på NATO-soldater i Afgha­ni­stan.

Og skulle du sett: moskeens ærede imam er samme mann som på spørsmål fra forfatter av boken «Norsk jihad», Lars Akerhaug, om det er lov å angripe norske sol­da­ter i Afghanistan, hadde dette å si:

– Afgha­ni­stan, dette er afgha­ner­nes land. Hvor­for skal de ikke for­svare seg?

Aker­haug tol­kning av dette som et «ja» er ikke direkte urimelig.

Tawfiiq-moskeen har for øvrig latt hat-pre­di­kan­ten Abu Usamah al-Thahabi holde foredrag for menigheten, og betegnes av Akerhaug som “teo­lo­gisk støtte­spil­ler” for Islam Net.

Pro­ble­ma­tisk er det også at grup­pen tid­li­gere har invi­tert fore­drags­hol­dere fra Islam Net til Tawfiiq-moskeen. For eksem­pel har den omstridte bri­tiske sha­ria­dom­me­ren Hait­ham al-Haddad gjes­tet Taw­fiq i for­bin­delse med besøk hos Islam Net Norge. Ved å bruke de samme fore­drags­hol­derne bekref­ter Taw­fiiq teo­lo­giske bånd til ung­doms­grup­pen. Imam Meh­boob ur-Rehman i Isla­mic Cul­tural Centre (ICC), en av Oslos større pakis­tanske mos­keer, har tid­li­gere latt Islam Net bruke deres loka­ler. Også de har tid­li­gere invi­tert samme gjes­ter som Islam Net.

Men Aftenpostens journalist Olga Stokke stiller ikke et eneste kritisk spørsmål til de åh, så bekymrede herrer.

Kall meg gjerne islamofob, men hvis jeg var bekymret for en eventuell radikalisering av mine barn, er Mohamed Bahdon Osman og Tawfiiq Islamic Center; Ghulam Sarwar og Jamaat-e-Ahl-e-Sunnat; og Mehboob-ur-Rehman og Islamic Cultural Centre de siste jeg ville sendt dem til. I den grad de er en del av noe, så er det problemet, ikke løsningen.