Gjesteskribent

50 mennesker ble drept og over 50 skadet i det grusomme terrorangrepet på to moskéer på New Zealand. Barn helt ned i treårsalderen, kvinner og menn ble meiet ned av den 28 år gamle høyreekstremisten Brenton Harrison Tarrant, som sto over skadde ofre og kaldblodig ladet om før han skjøt dem igjen.

En hel verden har vist sitt sjokk, sin sorg og medfølelse med muslimer, det har vært støttemarkeringer ved moskéer og politikere har møtt frem for å vise sin solidaritet og forsikre om at vi står sammen mot hatet som driver terrorister som Tarrant.

Det offisielle Norge er intet unntak, så hvorfor velger man å demonstrere landets medfølelse og manifestere sin motstand mot morderisk hat i en moské hvis imam og øvrige ledelse støtter drap på annerledestenkende og er notoriske antisemitter?

Fredag var nemlig kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner på besøk hos Oslos største moské, Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat, hvor han «tente fredslys» for alle de uskyldige livene som ble tatt under fredagsbønnen på New Zealand.

Er landets kunnskapsminister kunnskapsløs?

Central Jamaat-e Ahl-e Sunnats ledes av styreformann Ghulam Sarwar og imam Nehmat Ali Shah, som begge bekjenner seg til – og sprer – rene lærebokeksempler på antisemittiske konspirasjonsteorier. Ifølge Sarwar og Shah skriver norske medier bare negative ting om islam for at «islam ikke skal vokse», hvilket skyldes at mediene er styrt av jøder. I en artikkel i Dagsavisen i 2013, opplyste Sarwar fromt at nazistene drepte jøder fordi jøder er «urolige folk i verden».

Moskéens bønneleder er da heller ikke særlig begeistret for folket Sanner tilhører og representerer. I 2002 avslørte daværende journalist i Dagbladet Hege Storhaug og norsk-pakistanske Jeanettes skjulte mikrofonopptak Nehmat Ali Shahs «>ekstremt fordomsfulle, for ikke å si hatefulle, holdninger til det norske samfunnet generelt og ikke-muslimer spesielt. På opptaket sier han blant annet at ikke-muslimers ekteskap er ugyldige fordi det er kun muslimer som gifter seg, mens resten bare lever bare synd. Familiesystemer eksisterer ikke, og gifter man seg med en ikke-muslim, mister man meningen med livet og lever som dyr. Han avskriver norske, ikke-muslimske menn – som Sanner – som horebukker.

Så tenker man vel at det knapt kan bli mer hatefullt i Oslos største moské, men det kan det. I 2011 ble den pakistanske livvakten Malik Mumtaz Hussein Qadri dømt til døden for drapet på guvernøren i Punjab Salman Taseer. Taseer støttet Asia Bibi som var dømt til døden for blasfemi og hadde tatt til orde for å endre Pakistans morderiske blasfemilov. For dette ble han skutt og drept av sin egen livvakt Qadri. Da han ble fremstilt for retten, møtte en større folkemengde frem for å vise sin støtte, blant dem en gruppe advokater som hyllet drapsmannen ved å overrisle ham med roseblader. Qadri anket, men dommen ble stadfestet og eksekvert i februar 2016.

Men det er ikke bare ekstremister og fundamentalister i Pakistan som støttet drapsmannen. Her hjemme demonstrerte over 100 muslimer, hovedsakelig norskpakistanere, utenfor den pakistanske ambassaden i protest mot dommen. Sentrale personer i Central Jamaat-e-Ahl Sunnat deltok også og imam Nehmat Ali Shah – ja, han holdt appell. Demonstrasjonen ble organisert av foreningen Muslim Education and Welfare Forum, som tilfeldigvis ledes av Shahs svigersønn Syed Farasat Ali Bukhari.

Shah brenner såpass for å drepe annerledestenkende at han uten blygsel dro til Pakistan for å hylle Qadri sammen med over 100 000 andre tilhengere. Det ble så pinlig for Central Jamaat-e-Ahl Sunnat at moskéens ledelse etter sigende kalte Shah inn på teppet, for deretter å la ham fortsette som imam som om ingenting hadde skjedd. Den godslige imamen er helt klar på at han er tilhenger av Pakistans brutale blasfemilovgiving. Tatt i betraktning forbønnen for Qadri, inkluderer det tydeligvis privatsrettslig utøvelse også. Han får likevel fortsette som imam i det som altså er Oslos største moské. Er det noen som etter dette tror at moskéens ledelse er motstandere av dødsstraff for blasfemi og/eller utenomrettslig håndheving av samme?

Tydeligvis, ettersom en representant for regjeringen faktisk velger denne moskéen for å vise sin medfølelse med muslimer og tenne et lys for uskyldige drepte. Taseer var også uskyldig, men det spørs om det brenner noen lys for uskyldige av hans slag i Central Jamaat-e-Ahl Sunnat.

Blant kjente (som i: profilerte) og ukjente muslimer vakte Shah og øvrige menighetsmedlemmers demonstrasjon og holdninger, samt moskéstyrets stilltiende aksept av begge deler, negative reaksjoner. Det er beroligende.

Det er imidlertid svært foruroligende at norske myndigheter fortsetter å besøke denne moskéen, omgås dens imam samt øvrige ledelse og således legitimere dem som var de en slags samarbeids- og dialogpartnere. Leser ikke Solberg-regjeringens medlemmer nyheter eller gir de bare blaffen i dem? Eller er det slik at de i sitt stille sinn tror at muslimer flest er jøde- og nordmennshatende konspirasjonsteoretikere som støtter drap? Det er mulig Sanners besøk i Central Jamaat-e-Ahl Sunnat var godt ment, men i realiteten er det en fornærmelse mot både muslimer og ikke-muslimer.

Å bekjempe hat og polarisering med Høyre hånd har nemlig liten nytteverdi når man legitimerer begge deler med den venstre. Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner må gjerne forsøke å bygge broer mellom grupper i samfunnet, men da bør han sørge for at fundamentet ikke legges på råtten grunn.

 

Takk til Nina som tillot deling av denne artikkelen som står på hennes egen side: Gjenstridig.no